Fisk og Forskning
Med blikk for ringvirkninger
Samfunnsforskerne i Nordlandsforskning forsker villig på fisk, sjømat og kystsamfunn
Etter at Norge gikk til sengs med pandemi og lett feber, måtte vi ta en runde til forskningsaktørene vi vanligvis har å gjøre med: Har dere øremerket midler til corona? Blir det egen Covid-19-forskning? Svaret var jevnt over nei. Selvfølgelig forskes det på Covid-19 og på virusets mange ansikter. Men fisken har ikke corona.
Heller ikke Forskningsrådet kunne vise til finansiering av sjømat-relevant forskning som tok utgangspunkt i corona. «Men det kan bli aktuelt i fremtiden, f.eks. i forbindelse med eventuelle ekstra tiltakspakker», ble det lagt til.
Nofima opplevde noe redusert aktivitet grunnet laboratorier som har vært stengt eller måtte drive redusert. Også restriksjoner og lokal karantene har gitt brems, men Nofima har, som de fleste andre institutter gjort hva de kan for å opprettholde tilnærmet normal aktivitet. Business as almost usual. Det minner litt om bladet du holder i hånden og om sjømatnæringen for øvrig. Det stormer rundt, men er lite annet å tenke på enn å prøve å holde på med det man kan.
Svaret fra Innovasjon Norge var litt annerledes, Allerede 15. april hadde de nye, kriserettede tilbud på plass; ulike kommersialiseringstilskudd og oppstartslån. Disse kan være aktuelle for FoU-prosjekter, men altså i en annen fase enn forskningsinstitusjonene befatter seg med.
Uansett bestemte vi oss for å vie denne utgaven av «Fisk og Forskning» til aktivitetene hos Nordlandsforskning i Bodø. På mange måter på tide, også med tanke på at instituttet jubilerte før årsskiftet. Så er det ikke Nordlandsforskning man går til for å beregne gjennomstrømmingen i en ny merd eller teste holdbarheten på nye forbrukerpakninger for sild. Hos Nordlandsforskning er man interessert i fiskerinæringen som en del av samfunnet. Det er i grunnen vi og. Hos Nordlandsforskning har de tro på at tidene vi er inne i synliggjør viktigheten av vitenskapsbasert rådgivning på ulike felt. I denne omgang ser vi på hva de har gjort eller gjør når det gjelder fremtidens arealbruk, plast, kystreker, tøffe veier — og så vidt i gang: virkningen av corona.
Samfunnsforskerne i Nordlandsforskning forsker villig på fisk, sjømat og kystsamfunn. Blir Nordland 2050 dominert av utenlandske laksemoguler eller av enøyde miljøfantaster? Hvor tar havplasten veien, hvor ble det av kystreka og hva koster en stengt fjellovergang? Og hva gjør corona med kystsamfunnene? Krevende spørsmål. Nordlandsforskning prøver å svare.
Blir fremtidens Nordland en ulvebefengt ødemark? Kanskje kjøpt og styrt fra utlandet og samlet i én by? Eller et fattig og folketomt friluftsmuseum der vernetanken er den eneste det ble plass til? Alt dette er mulige scenarier i Nordlandsforsknings rapport «Areal Nordland 2050: Scenarier om arealutviklingen basert på FNs bærekraftsmål». Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Nordland fylkeskommune. Tanken er å skue litt lenger frem for å gjøre beslutningstakerne best mulig forberedt og gi forutsetninger for gode valg i dag.
De fem forfatterne er tidlig ute med å klargjøre hva et scenario er: «Scenarier (fremtidsbilder) kan defineres som helhetlige fortellinger om hvordan et samfunn eller et marked kan tenkes å se ut i fremtiden basert på innsikt i hvorfor forholdene vil være annerledes enn i dag.» Et scenario skiller seg følgelig både fra spådommer, prognoser og fremskrivninger. Det må heller ikke forveksles med visjoner, ferdige strategier eller tiltak. «Snarere er de en hjelp til å tenke mest mulig åpent», skriver artikkelforfatterne om scenarioene. I det første har de tenkt seg hvor det vil bære dersom dagens hovedtrender rent hypotetisk fortsetter uforstyrret i 30 år. I det andre scenarioet blir økonomiske hensyn enerådende i arealpolitikken. I det tredje vektlegges sosiale forhold og bare det. Og i det siste blir hensynet til natur og miljø styrende for alt. De ulike retningene får naturlig nok også følger for fiskerinæringen.
