Kampen om dyphavet
Brutal gruvedrift på havbunnen kan være en enorm risiko for våre fiskerier og for de skjøre økosystemene som finnes i dyphavet.
Skrevet av:
Fredrik MYHRE
Brutal gruvedrift på havbunnen kan være en enorm risiko for våre fiskerier og for de skjøre økosystemene som finnes i dyphavet. Havforskerne advarer; vi trenger langt mer kunnskap før vi i det hele tatt kan vurdere en mineralutvinning. Men regjeringen vender det døve øre til og taler i stedet med to tunger.
Verden har akkurat startet på FNs havforskningstiår, hvor vår egen statsminister Erna Solberg er dets høye beskytter. Solberg er også initiativtaker og leder for høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, også kalt havpanelet. Norge står dermed i en unik posisjon til å peke ut retningen i arbeidet med å ta bedre vare på verdens hav. Men i stedet for å lytte til havpanelets eksperter som tydelig advarer mot en mineralutvinning før kunnskapen om naturen er på plass, legger Solberg og regjeringen opp til en storstilt og forhastet gruvedrift på havbunnen.
Vi er altså vitne til en statsminister og regjering som både overkjører de miljøfaglige rådene fra ledende norske fagmiljøer og vender det døve øret til sine egne eksperter i havpanelet hun er satt til å lede.
Havet er fantastisk — og i krise
Havet er på alles tunge for tiden — og med god grunn! Havet gir oss hovedmengden av oksygenet vi puster, har rike fiskeressurser og er arbeidsplass for hundretalls millioner av mennesker verden over. Her hjemme bor også de fleste nordmenn langs kysten, og rikdommene i havet har bygget landet vårt gjennom århundrer. Men situasjonen for havet er alvorlig og alt står ikke bra til i våre farvann heller. Temperaturøkning og havforsuring, tap av dyreliv og leveområder, samt miljøforurensing og plastforsøpling er alle trusler mot det havet vi kjenner og er avhengige av.
