Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

1 - 2023

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 1 – 2023

Lukk

Leder

Leder

NF's blå

Brev fra leserne

Guldens Lupe

Meningspanelet

Tar ordet

INGES hjørne

Sundnes kommentar

Sandøys kommentar

Fra toppen

Månedens intervju

Årlige oversikter

Kommentar

Sjømatklynger

Ferdigsnakka med

Hvordan ledes de store?

Nye investeringer

Fisk og Forskning

På tampen fra Provence

Duellen

Leder

Skjebneår for sjømat

Om alle brikker legges på rett plass, vil 2023 bli året som ga sjømatnæringen akkurat det spillerommet og de mulighetene som må til for å utløse vekstpotensialet på sjø og land.

Utgave nr. 1

Redaktør Thorvald Tande

Redaktør Thorvald Tande

2022 BLE TIDENES REKORDÅR i norsk sjømatnæring. At jubelen likevel ikke tok av da nyttårsrakettene skjøt i været, skyldes at næringen neppe noen gang har opplevd større usikkerhet. En sak er krigen i Ukraina, økonomiske nedgangstider i viktige markeder, økt proteksjonisme, økt inflasjon, høyere renter og fortsatt høye energipriser, kort sagt galopperende kostnader. Noe annet er alt det viktige utredningsarbeidet som ventelig vil få sin avklaring i 2023 og som kan bli helt avgjørende for næringens videre vekst og utvikling. Derfor bruker vi uten å nøle overskriften «skjebneår for sjømat».

Hva er på gang?

Vi starter med oppdrett. I øyeblikket finleser regjeringen over 400 høringsuttalelser til forslaget om grunnrenteskatt på oppdrett. Saken skal etter planen behandles av Stortinget i juni.  Nøstbakken-utvalget trenger seks ekstra måneder for å komme i mål med sitt arbeid, som faktisk kan snu opp ned på norsk havbruksforvaltning. Svaret kommer i slutten av september. Nærings- og fiskeridepartementet er i innspurten med et nytt forvaltningsregime for offshore havbruk. Det bør være på plass i løpet av et par måneder. Om ikke lenge vil departementet også legge frem sine forslag til hvordan det nye tillatelsessystemet for semilukket og lukket oppdrett i sjø skal se ut. Mange har ventet lenge på en avklaring om de såkalte miljøteknologitillatelsene. Summen av alt dette arbeidet kan få enorm betydning, og bli helt avgjørende for næringens evne til å utløse sitt potensial. Vi sier ikke at alle spørsmål vil få en endelig avklaring i 2023, men svært mye av rammeverket og ikke minst mulighetsrommet vil komme på plass.

Så er Nærings- og fiskeridepartementet helt i innspurten med Kvotemelding 2.0. Også her er det snakk om rammebetingelser som langt på vei vil definere utviklingen og mulighetsrommet for den tradisjonelle delen av sjømatnæringen. 

LA DET VÆRE KLINKENDE KLART; spennet er stort. Avstanden mellom «best and worst case» er mye større enn vi liker å tenke på. Om alle brikker legges på rett plass, vil 2023 bli året som ga sjømatnæringen akkurat det spillerommet og de mulighetene som må til for å utløse vekstpotensialet på sjø og land. Legges de feil, kan vi sannsynligvis bare glemme drømmen om at det er sjømatnæringen som skal sikre den norske velferdsstaten når olje- og gassbrønnene går tomme.

For å ta grunnrenteskatten først. Den kan ende på 40 prosent, utvides til også å omfatte settefisk og bygge på et sammensurium av «normpriser» som bare av og til treffer rett. Men Stortingsbehandlingen kan også ende med at skattesatsen blir vesentlig redusert, at bunnfradraget økes, at også tidligere investeringer hensyntas, at skatten bare rammer matfiskproduksjon og at man som hovedprinsipp velger faktiske priser og ikke normpriser ved beregning av skattegrunnlaget. 

Nøstbakken-utvalget kan fort lande på at alle tillatelser heretter skal være tidsbegrenset, at det skal innføres en ny miljøavgift og at svinnprosent og utslipp av næringssalter skal bli en del av trafikklysmodellen. Men utvalget kan like gjerne konkludere med at verden skal fortsette stort sett som før; at tillatelser varer evig, at næringen ikke bør påføres nye avgifter og at lakselusa fortsatt skal være den eneste miljøindikatoren som styrer produksjonsveksten.

Prosessen med å utvikle en tillatelsesordning for lukket og semilukket oppdrett i sjø, kan ende opp i et voldsomt komplisert og byråkratisk regelverk som knapt noen forstår. Det kan dessuten bli en tidsbegrenset ordning. Men det kan også ende med relativt enkle regler og i beste fall også en gunstig konverteringsordning fra åpne til lukkede merder, og uten tidsbegrensning. Det kan til og med bli tillatelser som selges billig til fast pris, og uten grunnrenteskatt. Men nå har vi nok drukket for mye Møllers tran. Poenget er uansett at spennvidden er stor. Det samme gjelder for offshore oppdrett. Slike tillatelser kan selges på auksjon eller tildeles gratis. De kan være tidsbegrensede eller uten utløpsdato, og de kan være underlagt grunnrenteskatt — eller ikke. Produksjonskapasiteten per tillatelse må også avklares. 

Kort sagt; alt dette i sum gjør 2023 til et uhyre spennende år for norsk havbruksnæring.

VI SKAL IKKE BRUKE SÅ mye plass på Kvotemelding 2.0. Det virkelig store spørsmålet knyttet til denne meldingen, er hvordan regjeringen vil behandle strukturkvoter som utløper på tid. Vil man foregripe begivenhetenes gang og gå inn for at strukturkvoter uavkortet skal falle tilbake til den gruppen de kommer fra, eller vil man la dette spørsmålet flyte frem til Stortingsvalget i 2025, da skatt på grunnrenten i fiskeriene og kvotefordelingen i flåten ventelig vil bli viktige tema. Om noen tror at en statlig kvotebank er lagt død en gang for alle, tar de nemlig feil. Salg eller utleie av kvoter kan fort bli et alternativ til grunnrenteskatt. Her kan fiskerne ende opp med å måtte velge!

Skrevet av:

Thorvald Tande

Redaktør
post@norskfisk.no 48100966

Relaterte saker

Meningspanelet

Meningspanelet nr. 2 – 2023

Meningspanelet består av sentrale aktører fra ulike deler av sjømatnæringen. Hver måned...
Bent Dreyer
Tar ordet

Det store steget

Her skal det handle om hvordan vi velger å produsere maten, og...
Månedens Gullfisk

Christian Halstensen

Månedens gullfisk går til Fiskebåts nye stimleder.
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå