Guldens Lupe
«Gasterosteus aculeatus»
— Trepigget stingsild
Trepigget stingsild er en fiskeart i stingsildfamilien.
Skrevet av:
Ask Sivsønn Gulden
Trepigget stingsild er en fiskeart i stingsildfamilien. Den har tre ryggpigger og en smal halerot. Arten er meget tilpasningsdyktig, og finnes både i saltvann og brakkvann, i innsjøer og bekker. I motsetning til de fleste andre fiskearter mangler den trepiggede og sølvskinnende stingsilda skjell, og har i stedet beinplater på sidene. Dietten består av forskjellige mark, dyreplankton og larver, og hovedpredatoren på stingsilden er annen fisk, f.eks. ørret.
Trepigget stingsild er en svært interessant art med hensyn til evolusjonsteori. Fiskens diverse egenskaper er nemlig et godt eksempel på hvordan evolusjon foregår. Da landmassene hevet seg etter siste istid, ble mange saltvannsarter fanget i innsjøer bestående av saltvann. I starten gikk det bra, men etter hvert som forholdene endret seg ble det verre for de innelåste fiskene. Innsjøene gikk fra å bestå av saltvann til brakkvann, og så fra brakkvann til ferskvann. Forholdene ble rett og slett ulevelige for de fleste arter. En art som maktet å tilpasse seg, var trepigget stingsild. Dermed ble ferskvannsvarianten annerledes genetisk enn sine marine brødre, som knapt har forandret seg på flere millioner år. I senere tid har forskning vist at trepigget stingsild svarer svært raskt på endrede miljøforhold. På bare tre generasjoner har man påvist at den har klart å tilpasse seg en temperaturnedgang på hele 2,5 grader C, hvilket er mye i sjø. Med mange tapte arter som følge av den pågående globale oppvarmingen, kan vi nok regne med at den trepiggede stingsilden blir med oss inn i fremtiden.
Utbredelse:
Trepigget stingsild finnes i mange innsjøer i Europa, fra Norge i nord til Kaukasus i sørøst. Den finnes også i innsjøer i Nord-Amerika. I sjøen finnes den i kystområder langs hele Nord-Atlanteren, i Barentshavet til sør for Novaya Zemlya og på vestsiden av Nord-Amerika.
Menneskemat?
Med sin lille størrelse og tre relativt store pigger, er det tvilsomt om den egner seg på middagstallerkenen. I en matblogg på nettet (oppdagfisk.blogspot.com) er den forsøkt konsumert med fylt chili, pepperrotsalat og karrisalat. Konklusjonen forteller det meste: «Her er det en sann elendighet med pigger, skjell og bein så langt øyet kan se. En artig fisk som kan glimre i et og annet akvarium, men fri og bevare meg for noen gang å måtte spise den igjen».
Navneopprinnelse:
Første delen av navnet «trepigget» kan knyttes til de tre ryggpiggene. «Stingsild» kommer trolig av at gruppen ligner sild. «Gasterosteus» er gresk for mage og bein, hvilket kan relateres til beinplatene på fiskens mage. «Aculeatus» er latinsk for nål.