Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

1 - 2023

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 1 – 2023

Lukk

Leder

Leder

NF's blå

Brev fra leserne

Guldens Lupe

Meningspanelet

Tar ordet

INGES hjørne

Sundnes kommentar

Sandøys kommentar

Fra toppen

Månedens intervju

Årlige oversikter

Kommentar

Sjømatklynger

Ferdigsnakka med

Hvordan ledes de store?

Nye investeringer

Fisk og Forskning

På tampen fra Provence

Duellen

Leder

Sideblikk

Hard times

Det er når man møtes at det blir tydelig at man løfter i flokk. Det er også bare da de største verdiene kan skapes og vi kan bygge pelagisk næring videre.

Utgave nr. 1

Daglig leder i Norsk Fiskerinæring
DET FEMTE ALBUMET TIL JOHN Lennon og Yoko Ono, «Double Fantacy», er laget som en dialog. Gjennom 14 låter blir vi kjent med lengselen, håpet og kjærligheten mellom de to. Den starter med Lennons «Starting over» og rundes av med Onos «Hard Times Are Over». «It’s been very hard. It’s getting easier now. Hard times are over. Over for a while», synger hun. 

Dette er noe vi kan nikke til i dag. For ett år siden kunne vi puste lettere da de strengeste koronatiltakene slapp taket. Men det var bare for en liten stund. I februar gikk Russland inn i Ukraina. Europa var i krig. I etterdønningene har vi fått flere kriser — energi, inflasjon og generell ustabilitet, og valutakurser og renter som reflekterer usikkerheten. De fire k-er — krig, korona, kriser og kronekurs — vil unektelig bli følgesvenner også i det nye året. For ikke å glemme den siste; Kvotemelding 2.0.  

Det var også bakteppet da Sjømatrådet og FHF 10. januar kunne invitere til den pelagiske storsamlingen «Pelagisk Arena» etter tre års stillstand. «Vi samarbeider når vi kan, konkurrerer når vi må», var mantraet gjennom dagen. Med over 220 påmeldte og nesten 20 innslag fra scenen ble det fort klart at det å drive pelagisk aktivitet ikke er noe mindre krevende nå enn for tre år siden — snarere det motsatte. «Det er summen av de som er i rommet her. De som er på havet, på fabrikkene, ute i markedet og rundt forhandlingsbordet. Det er når man møtes at det blir tydelig at man løfter i flokk. Det er også bare da de største verdiene kan skapes og vi kan bygge pelagisk næring videre», oppsummerte adm. direktør Christian Cramer i Sjømatrådet.

UNDER SJØMATRÅDETS nyttårskonferanse en liten uke i forveien kunne han presentere rekordtallene for 2022. Til tross for krevende tider klarte norsk sjømatnæring å eksportere fisk og sjømat for hele 151,4 milliarder kroner. Om det er en trøst eller et nødvendig faktum ser sjømaten ut til å ri av de fleste stormer. Folk trenger mat, og vil også gjøre det fremover. 

I 2022 ble det landet pelagisk fisk i Norge for nesten 9,3 milliarder kroner, opp 9 prosent fra året før. Førstehåndsomsetningen ble tidenes beste. Mens fangstverdien av tobis, lodde og kolmule gikk ned, nordsjøsilda økte både i volum og verdi og NVG-silda holdt seg på samme nivå som fjoråret, økte førstehåndsverdien av makrell med hele 1 milliard kroner, fra 2,8 til 3,8 milliarder. NVG-sild og makrell sto for 75 prosent av fangstverdien.  

Ingenting kommer av seg selv. Gjennom hele året ble det lagt ned en betydelig innsats preget av krevende fiskeforhold, manglende soneavtale med UK og logistikk- og markedsutfordringer. Fra Ann Kristin Westberg i Fiskeridepartementet fikk vi vite at ressursforhandlingene starter opp igjen 5. februar, med mål om å komme til enighet med kyststatene innen 6. april. Men særlig sikker på det siste virket hun ikke. Foruten et overfiske, som absolutt ikke tjener noen, er bortfallet av bærekraftsmerke MSC for NVG-sild, makrell og kolmule, noe vi ikke kan leve med. Flere viktige kunder kan ikke — og vil ikke — kjøpe fisk som ikke er klassifisert som bærekraftig fiskeri. Da hjelper det lite at pelagisk fisk er «simply the best» klimavinner sammenlignet med andre typer mat. Trygve Berg Lea i fôrleverandør Skretting minte oss på alvoret: «Det norske kolmulefisket representerer en produksjon på ca. 55.000 tonn fiskemel. Det kan gå tapt fordi myndighetene ikke makter å finne løsninger som gjør at kolmule blir anerkjent som et bærekraftig fiskeri», sa han. Tydeligere kan det nesten ikke sies. Også i markedene har myndighetene sviktet. Mens andre nasjoner lykkes med frihandelsavtaler, møter makrellen 10 prosent toll i Japan, et av våre viktigste markeder.  

DE HARDE TIDENE ER ABSOLUTT ikke over. Men om vi lytter til «Doble Fantacy», og det bør man absolutt gjøre, sporer vi håp. Ordet «pelagisk» kommer av hvor fisken lever; i de åpne, frie vannmassene, gjerne over store områder og i stim. Det gjør at fisken kan beskytte seg mot predatorer, får bedre tilgang på næring, bedre forplanting og ikke minst oppnår en rekke hydrodynamiske fordeler. Én fiskestim kan inneholde millioner av individer. Stimen har ingen leder, og selv om hvert individ kun forholder seg til noen få ved sin side, opererer stimen som en helhet. Pelagisk bransje har absolutt likhetstrekk. Det er også en næring som står for de store tallene, noe pelagisk fagsjef i FHF, Lars Lovund, minte oss på. I 2022 tok norske fiskere i land vel 1,3 millioner tonn pelagisk fisk. Det tilsvarte 7 milliarder fiskeindivider. Om man legger dem på linje etter hverandre når de 44 ganger rundt jorda eller fem ganger til månen. Så lenge det finnes treff som «Pelagisk Arena» vil denne bransjen også i fremtiden sende fisk opp og ned til månen.

Skrevet av:

Therese Tande

Daglig leder / journalist
therese.tande@norskfisk.no +4795825609

Relaterte saker

Månedens Gullfisk

Christian Halstensen

Månedens gullfisk går til Fiskebåts nye stimleder.

Hva er Bjørnar Skjærans status etter de første 500 dagene? Vi kan ikke erindre at det noen gang har hersket så stor politisk usikkerhet i sjømatnæringen som i dag.

Leder

Svaret syntes enkelt; De må strukturere slik som resten! Men kanskje er ikke dette eneste løsningen?

Leder
Sideblikk
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå