I Norge har vi en lang tradisjon for å finne frem til løsninger sammen. Partene i arbeidslivet og myndighetene søker frem kompromisser som står seg. Det har gitt et lavt konfliktnivå og en høy tillit. Det er ord som har stor verdi. Den siste tiden har ords-kiftet blitt hardere, mer polarisert, og beslutninger blir fattet uten at partene verken er involvert eller orientert.
Av: Geir Ove Ystmark, adm. direktør Sjømat Norge.
Under NHOs årskonferanse fortalte NATO-sjef Jens Stoltenberg om viktigheten av partssamarbeidet. Han mimret tilbake til tiden hvor han var nærings- og energiminister tidlig på 1990-tallet.
— Min sjef Gro Harlem Brundtland hadde forklart meg nøye at hvis jeg bare passet på at Kalle og Yngve var enige så ville det gå bra. Lett nervøs passet jeg på det, og sammen fikk vi gjort ganske mye. Det er vel det som kalles den norske modellen, sa Stoltenberg. Den mimringen står i kontrast til høstens diskusjoner på næringslivsområdet.
Prosesser i revers
Store skatteendringer ble varslet på en pressekonferanse 28. september 2022. Regjeringen som gikk til valg på å garantere havbruksskatteforliket fra 2019, snudde 180 grader. Varselet kom som lyn fra klar himmel. Ikke bare skulle de innføre en grunnrenteskatt på havbruket som de før var motstandere av. Skatten skulle tre i kraft 1. januar 2023. Tre dager før høringsfristen utgikk, og i god tid før den skal behandles i Stortinget. Tilsvarende endringer ble gjort for vannkraft og vindkraft.
Kort tid senere kom nye radikale skatteendringer. Forhøyet arbeidsgiveravgift for ansatte med høyere lønn enn det «vanlig folk har». Altså 750.000 kroner. Videre ytterligere økninger i formuesskatten og utbytteskatten. Utover høsten har køen av flyttebiler til Sveits blitt lang, og med flyttekøen forsvinner investormiljøers forankring til moderlandet.
