Vi har det bra!

DET ER IKKE SÅ ILLE SOM mange vil ha det til. Dessuten er det ulike måter å regne på. Men uansett hvordan vi snur og vender på det, legger det offentlige Norge beslag på en ganske stor andel av verdiskapingen i landet. Det er heller ikke til å komme unna at vi har svært høye offentlige utgifter sammenlignet med andre land — ikke bare lutfattige land i den tredje verden, men også land det er relevant å sammenligne oss med, f.eks. Sverige, Danmark og Finland. I 2023 hadde den norske staten ca. 1.800 milliarder kroner i totale utgifter. Til sammenligning hadde staten i Sverige, med nesten dobbelt så mange innbyggere, bare 1.200 milliarder i utgifter og Danmark, med litt flere innbyggere enn oss, under 1.000 milliarder, alt regnet i norske kroner. I Finland var statens samlede utgifter ca. 1.500 milliarder. Det kan være en god øvelse å analysere årsakene til disse forskjellene. I utgangspunktet er de ikke så lett å forstå. 

Pengene går selvfølgelig til mange gode formål — og sikkert også noen ikke vel så gode. Av statens samlede utgifter i Norge i 2023 gikk 38 prosent til trygd og andre sosiale ytelser, 17 prosent til helse og 10 prosent til utdanning. Disse tre postene sto altså for nesten 2 av 3 offentlige kroner i utgifter, og er på mange måter med på å definere Norge som velferdsnasjon. 34 prosent av alle yrkesaktive jobber i offentlig sektor. Det er klart høyere enn i noen andre vestlige land. 

Ingen, eller svært få mennesker på jorden, har det så økonomisk og materielt bra som i Norge. Samtidig er det heller ikke slik at penger betyr alt. Det sies gjerne at det er bedre å være rik og frisk enn fattig og syk. Men bare å være rik betyr nødvendigvis ikke at man er så mye lykkeligere. Mer penger enn man trenger er egentlig bare tull. Det forklarer også hvorfor vi nordmenn slett ikke er blant de lykkeligste i verden. Der er vi nå på syvende plass, bak alle de øvrige nordiske landene. På listen for 2023 topper faktisk Finland — hjemlandet til finsk fjernsynsteater! Forstå det den som kan. 15 år på rad ble Norge kåret til verdens beste land å bo i av FN. På denne listen har vi nå falt ned til femteplass, blant annet på grunn av at miljø og miljøspørsmål har fått økt vekting. 

BRUTTONASJONALPRODUKTET (BNP) ER lik verdien av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus verdien av de varene og tjenestene som blir brukt i produksjonen. Det brukes gjerne som et måltall for tilstanden og utviklingen i et lands økonomi. I 2023 hadde Norge et BNP på hele 5.130 milliarder kroner — omtrent et kvart oljefond. I Sverige, Danmark og Finland var de tilsvarende tallene 6.260, 4.270 og 3.200 milliarder. BNP per innbygger i Norge i fjor var altså 834.000 kroner, over dobbelt så mye som gjennomsnittet i EU. Bare fem land i verden lå foran oss. Alle andre lå bak! Tilsvarende tall for Sverige, Danmark og Finland var 585.000, 645.000 og 485.000 norske kroner per innbygger. Vi knuser altså våre nordiske naboland. Det burde være unødvendig å skrive at utvinning av olje og gass har mye av æren — eller ansvaret, for de som måtte mene at det er mer dekkende.

Så hører det selvsagt med til historien at Norge på ingen måte er blant verdens størst økonomier. Bare i Europa er 14. land foran oss på listen for 2023, som toppes av Tyskland med et bruttonasjonalprodukt på 47.100 milliarder foran Storbritannia med 37.300 milliarder og Frankrike med 32.000 milliarder. USA topper suverent med et BNP i 2023 på nesten 290.000 milliarder kroner, dvs. 56 ganger større enn det norske og mer enn seks ganger større enn det tyske. Kina følger på plassen bak med 190.000 milliarder før et langt sprang ned til Japan på tredje med 45.000 milliarder. Regner vi per innbygger hadde USA i 2023 ca. 690.000 kroner i BNP, China bare 130.000 kroner og Japan 390.000. Det er mulig vi ikke lenger er blant de lykkeligste, men vi er definitivt fortsatt blant de rikeste. 

HVA HAR SÅ DISSE BETRAKTNINGENE med fisk og sjømat å gjøre?

Jo, fint lite! Men i en tid da vi knapt gjør annet enn å snakke om hvor ille det skal gå norsk sjømatnæring i 2025, kan det være på sin plass å minne om hvor bra vi tross alt har det i Norge. Kanskje også å henvise til Meningspanelet på side 24, der samtlige deltakere tror på ny verdirekord for sjømateksporten i 2025. Forhåpentligvis blir ikke året så ille som mange synes å tro. Og dernest til de som bekymrer seg over at det jobber så mange i offentlig sektor, og som gjerne vil kutte i antallet. For ti år siden ble det utført 767 årsverk i Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet. I fjor var antallet 760. Vi skal ikke gi denne utviklingen skylden for at papirmølla bare synes å gå saktere og saktere. Snarere er vel forklaringen, at det er stadig flere etater som skal ha et ord med i laget. Forvaltningen av sjømatnæringen er kort sagt blitt alt for fragmentert. Det er for mange kokker. Da blir det også mye søl.

La vårt nyttårsønske for 2025 bli at den offentlige saksbehandlingen ikke lenger tar så forbasket langt tid!