Meningspanelet
Meningspanelet nr. 1 – 2025
Valg, importvern og ønsker for nytt år.

Spørsmål 1:
Vi har entret et valgår. Hva vil gagne sjømatnæringen mest; at dagens Gahr Støre-regjering fortsetter etter valget eller at vi får et skifte med Høyre og FrP i førersetet? Og får vi et skifte?
Spørsmål 2:
Er det noen som helst grunn til å tro at norske myndigheter i 2025 vil svekke importvernet av landbruksprodukter for å styrke markedsadgangen for norsk sjømat? Og hva på sikt?
Spørsmål 3:
Som aktør i norsk sjømatnæring; hva er dine største ønsker for året som nå ligger foran oss?
Spørsmål 1: Vi har entret et valgår. Hva vil gagne sjømatnæringen mest; at dagens Gahr Støre regjering fortsetter etter valget eller at vi får et skifte med Høyre og FrP i førersetet? Og får vi et skifte?
Einar Helge Meløysund: Det verste som kan skje er at Støre får fortsette. Han er etter min mening den dårligste statsministeren i Norgeshistorien. Det vil følgelig gagne alle i Norge at vi får en ny regjering, også oss i sjømatnæringen. For de av oss som mener det er viktig å ha et privat næringsliv der det skapes jobber og verdier er det viktig at vi får en borgerlig regjering med Høyre og FrP. Så ja, jeg både håper og tror på et regjeringsskifte til høsten.
Carl Aamodt: Jeg tror sektorpolitikken i stor grad vil bli videreført uansett valgresultat, men mener likevel at vi trenger et skifte. Først og fremst trenger vi et retorisk skifte. Dagens regjering gikk til valg med en splittende og segregerende retorikk. Ved å skape et skille mellom «vanlige folk» og «andre folk», krydret med en rekke utsagn fra sentrale personer som bidro til å demonisere sistnevnte. Jeg tror ikke helt de selv så hva de satte i gang. I dag vet vi hvor denne skadelige retorikken kombinert med dreininger i skattepolitikken har ført oss. Det har vært direkte skadelig for tilliten og balansen mellom partene i den norske modellen. Det er nå på tide å gjøre noe med formueskatten på arbeidende kapital, samt foreta en markert endring av den retoriske kursen.
Ingvild Dahlen: Ifølge «Norsk Fiskerinæring»s oppsummering av partiprogrammene i utgave nr. 9 i fjor, fremkommer at det er lite forskjell mellom partiene i de kapitlene som beskriver tiltak og politisk arbeid rundt sjømatnæringen. Det er vel helst på det næringspolitiske plan det skiller mest mellom partiene. Tradisjonelt sett har Høyre hatt en mer næringsvennlig politikk enn Arbeiderpartiet. Og for å svare på det siste spørsmålet; det vil tiden vise. Akkurat nå er det nærliggende å tenke at vi får et skifte.
Aino Olaisen: Høyresiden har lovet mye om nye og bedre rammevilkår for norsk næringsliv. Gitt at de holder det de lover, tror jeg et regjeringsskifte vil gagne oss bedre.
Sondre Eide: Politikk er sammensatt, og det er ikkje alltid like lett å gje eit klart svar på kva som vil gagne sjømatnæringen. Ein av dei viktigste politiske sakene vil være å legge til rette for ein konverteringsordning som gjer det mogleg å bytte ut åpne lokaliteter med lukkede nullutslippsordninger i havbruksnæringen. I den saken ser me at det er litt ulik tilnærming på begge sider i politikken. Eg håper derfor på et bredt forlik i havbruksmeldingen, slik at ein konverteringsordning kjem på plass. Det vi nå trenger er forutsigbare rammevilkår som gjer det lønnsomt å satse på fremtida. Eg trur det vert eit skifte til høsten, men det er nok tettere enn folk trur. Eg trur det er omlag 60/40 for et skifte.

Spørsmål 2: Er det noen som helst grunn til å tro at norske myndigheter i 2025 vil svekke importvernet av landbruksprodukter for å styrke markedsadgangen for norsk sjømat? Og hva på sikt?
Einar Helge Meløysund: Nei, dessverre. Det har jeg ingen tro på. Det vil ikke skje på kort og heller ikke på lang sikt.
Carl Aamodt: Svaret er nei! Jeg kan ikke se noen rasjonell grunn til at det plutselig skulle bli slik, og heller ikke på lengre sikt. I sjømatnæringen er vi jo blitt vant til å ofres på landbrukets alter, men vi halter oss nå videre likevel!
Ingvild Dahlen: Da blir jeg i så tilfelle positivt overrasket. På lengre sikt tror jeg lavere tollsatser på landbruksprodukter vil tvinge seg frem hvis myndighetene har en ambisjon om å øke bearbeiding av sjømat i Norge og skape arbeidsplasser og utvikling i norsk sjømatnæring.
Aino Olaisen: All den tid Sp er i regjering, tror jeg ikke importvernet vil svekkes. Det kan kanskje komme endringer, men da må det en ny regjering til. Dersom det blir et sterkt krav fra EU om lettelser i importvernet i Norge, håper jeg at politikerne våre er modige nok til å gjøre endringer.
Sondre Eide: Enig. Så lenge Senterpartiet er i regjering har eg vanskelig for å tru at importvernet av landbruksprodukter vil svekkes. På sikt er det mange faktorar som kan spille inn, eksempelvis handelskriger og global usikkerhet. Det å spå om fremtiden overlater eg til andre. Næringa må forholde seg til rammevilkåra slik dei er.

Spørsmål 3: Som aktør i norsk sjømatnæring; hva er dine største ønsker for året som nå ligger foran oss?
Einar Helge Meløysund: Jeg har særlig to ønsker. Det første at bestandssituasjonen for sild og torsk forbedrer seg. Det andre at vi får en regjering som forstår at skatter og avgifter må ned i Norge.
Carl Aamodt: Jeg har et sterkt ønske om at villfisknæringen kan komme i mål med driftsordninger som både den havgående og kystnære flåten nå åpenbart trenger. Bare på denne måten kan konkurransekraften og noenlunde lønnsomhet opprettholdes i så store deler av flåten som mulig. Det er åpenbart at dette ikke vil skje uten tydelige grep.
Ingvild Dahlen: Det er svært krevende tider innen hvitfisksektoren og det kommer til å bli enda vanskeligere for landindustrien i tiden fremover. Lave kvoter på torsk og andre arter og høye råstoffkostnader med økende kjøpemotstand i markedene er en farlig miks for industrien. For laksen har grunnrente og normprisråd definitivt bremset en ønsket utvikling om mer bearbeiding.
Mitt ønske er at vi som næring makter å finne de viktigste elementene som forener oss, og som kan bidra til at politisk ledelse kan legge til rette for stabilitet og forutsigbarhet i rammebetingelsene for industrien. Alle har sine agendaer oppi det som mange utenfor betegner som et uoversiktlig vepsebol. Samtidig trenger vi arbeidsro gjennom den vanskelige tiden som kommer. Hvis vi bruker den kraften og makten som ligger i fellesskapet og unngår å gå til krig mot hverandre, kan sjømatnæringen komme styrket ut. Selv de som tror de vil profittere på å svekke sine konkurrenter vil komme skadeskutt ut av interne maktkamper, og uten tvil bidra til å skade respekten for næringen og dens omdømme. Det er nå tid for å samle kreftene og bidra til positiv oppmerksomhet rundt sjømatnæringen og sjømatindustriens viktige samfunnsoppdrag.
Aino Olaisen: Mitt aller viktigste ønske er at Norge fortsatt kan ha god markedsadgang til sine viktige sjømatmarkeder. Så håper jeg at vi klarer å ta grep som bedrer omdømmet til sjømatnæringen, og at vi kommer enda lenger med å utvikle løsninger innen kunstig intelligens som kan løfte fiskevelferden.
Sondre Eide: Innføring av en konverteringsordning fra 1 til 3 om man bytter ein åpen med ein lukka nullutslippsteknologi i havbruket. Det vil generere store inntekter til staten, øke ordretilgangen for leverandørindustrien og sørge for å sette ein ny standard for fiskevelferd, berekraft og miljø. Dette er ein så stor moglegheit for Norge at eg ikkje fatter kvifor det ikkje er innført allereie.

Dette er meningspanelet:





