«I en verden med krig og elendighet føles det nesten ufint å konstatere hvor godt det faktisk går i norsk sjømatnæring.»
Slik innledet vi denne artikkelen for ett år siden, og det kan vi gjøre i år også. Folk kriger, dør, sulter og lider. Global oppvarming gjør verden vanskelig og uforutsigbar. Samtidig fortsetter norsk sjømatnæring å levere gode resultater. Økonomisk stagnasjon, sterk prisvekst og økende proteksjonisme preller av. Alt selvsagt støttet opp av en svak krone. 2024 ble ikke historiens beste år i sjømatnæringen. Året ble også dårligere enn 2023. Men mot alle odds satte vi ny eksportrekord. Og for en bransje som eksporterer over 90 prosent av produksjonen og henter en tilsvarende andel av sine inntekter fra utlandet sier det sitt.
Produksjonen av oppdrettslaks økte med ca. 15.000 tonn i 2024, og for første gang produserte vi over 100.000 tonn ørret. Det er en viktig milepæl. Totalt snakker vi om en økning på ca. 33.000 tonn, om vi også tar med torsk og kveite. Ifølge foreløpige tall fra Fiskeridirektoratet ble det slaktet 1.655.000 tonn laks og ørret i Norge i 2024, regnet i rund vekt. Landingene av villfisk var derimot over 200.000 tonn lavere i fjor enn året før om vi holder krill og alger utenom. Førstehåndsverdien av oppdrettsfisken falt marginalt fra 113 til 112 milliarder, og for villfisken noe mer — fra 30,8 til 29,5 milliarder. Eksporten gikk så det suste, og da nyttårsrakettene gikk til værs hadde vi sendt fisk og sjømat ut av landet for 175,4 milliarder kroner — opp nesten 4 milliarder fra året før. Det var flere enn redaktøren i Norsk Fiskerinæring som måtte gni seg i øynene.
