Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 65 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
    • Artikkelserier
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

6/7 – 2026

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 6/7 – 2026

Månedens Gullfisk
Leder
Sideblikk
NF's blå
NF's blå
NF's blå
NF's blå
NF's blå
NF's blå
NF's blå
Meningspanelet
Kathrine Tveiterås
Årlige oversikter
Månedens intervju
Sjømatnæringen på lerret
INGES hjørne
Geir Ove Ystmark, Sjømat Norge
Aktuelt
Markedstrender
Ferdigsnakka
LAKS PÅ BØRSEN
Lek med tall
Årlige oversikter
Nye investeringer
Nye investeringer
Sundnes kommentar

Fakta snakker ikke for seg selv:
Hvorfor vi har en referanseflåte

Om det først går galt, kan det gå veldig galt. Torskefiskeriene på Grand Banks ved Newfoundland er et skrekkens eksempel. Hadde de canadiske havforskerne hatt en referanseflåte kunne kanskje den totale kollapsen vært unngått. (Foto: Arkiv)
Utgave nr. 6/7

Skrevet av:

Tom Williams, sjefsingeniør forskningsgrupppe Fiskeri, Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttets referanseflåte er et samarbeid mellom fiskerne og havforskerne, og bygger på en felles historie om utviklingen av fiskeriene og kunnskapene om havet. I en tid med rivende teknologiutvikling og økende press for å få mer ut av havforskningen med mindre ressurser, er samarbeidet og bidraget fra den norske fiskeflåten viktigere enn noen gang.

Jeg vil begynne med et sitat fra boken «Facts do not speak for themselves; they are read in the light of theory», eller på norsk «Fakta snakker ikke for seg selv; de tolkes i lys av teori».

Sitatet kommer fra Steven Jay Gould, en ledende evolusjonsforsker og en av de mest innflytelsesrike formidlerne av evolusjonsbiologien i det 20. århundre. En av hans mest signifikante bidrag til vitenskapen, er teorien om «punktert likevekt» (punctuated equilibrium).

Kort fortalt; Gould hevder at dannelse av nye arter ofte skjer raskt i geologisk tid, dvs. i løpet av noen tusen år, etterfulgt av lange perioder på millioner av år med relativ stabilitet. Hans teori er basert på fossiler og mønstre i disse som viser raske utseendemessige endringer etterfulgt av lange stabile perioder.

Fossiler gir imidlertid bare et ekstremt lite glimt av vår evolusjonære fortid, og er dermed åpne for ulike tolkninger. Det er ikke overaskende at den vitenskapelige debatten om Goulds teori fortsatt ikke er avgjort, og mer forskning åpner for nye tolkninger og teorier. 

Tom Williams er sjefsingeniør ved Havforskningsinstituttets fiskeriavdeling og kommer opprinnelig fra Wales. Han er fiskerikandidat fra Fiskerihøgskolen i Tromsø, og har jobbet i HI siden 2012. (Foto: HI)

Droner og maskinlæring

Utfordringen med begrenset bevismateriale for å finne sannheten om livets opprinnelse på kloden har noen likehetstrekk med havforskernes oppgave med å finne sannheten om situasjonen for fiskebestandene basert på forskningstokter og analyser av fiskeristatistikk.  

Vi kan trygt si at vi nå er i en periode med raske endringer. Med kunstig intelligens i fremmarsj og spenningen i verden, er Havforskningsinstituttet utfordret til å ta i bruk nye teknologier og levere mer kunnskapsbaserte råd med mindre ressurser. Havforskerne har brettet opp armene og jobber aktiv med å ta i bruk autonome droner, maskinlæring og andre teknologier som gi oss nye muligheter for mer effektiv innsamling av observasjoner av havet og havets ressurser. 

Norsk Fiskerinæring

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent

Andre saker

Williams kommentar

Norges fiskeriavtaler

Ingenting har endret seg på 30 år.
Nye investeringer

Nye «Hargun» på plass

En topp moderne kombinert snurper og tråler.
Meningspanelet

Meningspanelet svarer

Terningkast på fiskeriministeren, Norges sjømatråd og Fiskeri- og FHF og import av...
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå