Når kvotene blir trange
Næringen må få mer ut av fisken. Og myndighetene må ikke blande seg for mye opp i driften.
Vi lever i uvisse tider. Noe av det mest sikre å melde ved inngangen til de neste årene i hvitfisknæringen, er at de blir tøffe. Vi prøvde å få litt flere svar fra dem som kanskje har aller best forståelse av hva vi kan ha i vente. Og hva næring og stat kan gjøre.
Du må ha levd under en stein på Hardangervidda eller stått i en videosjappe på Tøyen om du ikke har fått med deg at den norske hvitfisknæringen er på vei inn i kvotenedgang og krevende tider. De første varslene ble ropt ut i fjor, kanskje før. Uansett gikk totalkvoten for nordøst-arktisk torsk ned med 20 prosent i 2024. I slutten av oktober ble det klart at kvoten for 2025 ville settes ytterligere ned med 25 prosent til 340.000 tonn. Det er den laveste kvoten siden 1991. Også for hyse og blåkveite er det nedgang. Det hører med i bildet at de fastsatte kvotene for 2025 er noe høyere enn de fleste hadde grunn til å frykte. De norsk-russiske forskerne anbefalte å kutte med 31 prosent. Nå risikeres ytterligere kutt i 2026.
Dette er råstoff store deler av den fangstbaserte næringen lever av, og konsekvenser er ikke til å unngå selv med svak kronekurs. Det er ingen uenige om. Hva følgene blir, hvor lenge det varer og hva næring og myndigheter kan og bør gjøre, vil det derimot være delte meninger om. Vi har stilt en rekke sentrale aktører og folk med innsikt i det som skjer, spørsmål rundt dette. Spørsmålene er i utgangspunktet de samme, men intervjuene forløper litt ulikt. Litt enighet er det likevel: Næringen må få mer ut av fisken. Og myndighetene må ikke blande seg for mye opp i driften.
