Leder
Sideblikk
Sjømatnæringens nye superkraft
Nå har vi sjansen til å ta i bruk en ny superkraft, en teknologi som kan gjøre oss dyktigere og mer effektive enn noen gang.
MYE SER UT SOM FØR, men i virkeligheten er vi midt inne i en dyptgripende teknologisk transformasjon. Kunstig intelligens (KI) endrer hvordan vi tenker, jobber og utvikler oss — og det går fort. Med de siste ukers nyheter fra Kina er det ingen grunn til å tro at utviklingen vil miste fart. Heller det motsatte. Med «Stargate»-prosjektet til 500 milliarder dollar vil også Trumps USA sikre førsteplassen i dette KI-kappløpet. Forhåpentligvis vil det dryppe litt på oss andre også.
Men noe gjør vi selv og det skorter ikke på ambisjoner. I september 2024 lanserte regjeringen en ny nasjonal strategi med mål om å gjøre Norge til verdens mest digitaliserte samfunn innen fem år, og i år utdeles én milliard kroner for å styrke norsk KI-kompetanse og forskning. I dette må vi ikke glemme Martin Beck Holtes budskap i boken «Landet som ble for rikt». Han påpeker for det første at Norge har rigget seg ekstremt dårlig for å ta del i den teknologiske transformasjonen, blant annet med den laveste andelen tekniske bachelorstudenter i noe vestlig land. For det andre, at den eneste måten Norge kan lykkes på i fortsettelsen er ved å erkjenne at vi slett ikke er best i verden, samt innse nødvendigheten av å gjøre noe med dagens situasjon. Det er kun gjennom vilje og handling endring er mulig. I et slikt perspektiv kommer konsekvensene av ikke å gjøre noe dårlig frem i regjeringens digitaliseringsstrategi. Det samme gjelder konkret hva som kreves for å lykkes. Kanskje har regjeringen tatt vel mye Møllers tran rett foran og i et stortingsvalgår?
KI VAR I MANGE ÅR FORBEHOLDT IT-ekspertene. Slik er det ikke lenger. I dag vet de aller fleste at KI kan forenkle og effektivisere komplekse oppgaver, gi vanlige folk ekspertkompetanse og til og med gjøre det umulige mulig, slik f.eks. fjorårets Nobelprisvinner i kjemi er et kroneksempel på. Utviklerne bak KI har dessuten vært overmåte populære investeringsobjekter, også blant nordmenn og for det norske oljefondet. Når man investerer i aksjer og fond er det alltid en fordel å vite litt om det man satser på.
Men utviklingen i Norge går tregt. Bare én av fire norske bedrifter tar i bruk KI. Heldigvis skjer det likevel en progresjon. Med generative KI-tjenester som ChatGPT, Microsoft Copilot, Bing, DALL-E og nå DeepSeek har vi fått nye superassistenter. Oppgaver som tidligere tok timer eller dager, kan nå løses på sekunder og minutter. Vi kan sammenstille og oppsummere store dokumentmengder, trekke ut hva som er relevant og få forbedringsforslag på null komma niks. Vi kan diskutere og brainstorme før et viktig møte og få en ferdig presentasjon i den andre enden. Slik kan jeg fortsette. Disse KI-tjenestene kan være ekspertene du trenger, når du trenger dem. I det ene øyeblikket en jusekspert, i det neste en rådgiver innen IKT. Mulighetene er nærmest ubegrenset. Dette er ekspertise og verktøy vi knapt kunne forestille oss for bare få år siden. At KI kan skape enorme muligheter for næringslivet om vi evner å ta det i bruk, sier seg selv.
DETTE ER OGSÅ KONKLUSJONEN i en fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse (SØA). Her anslås det at implementering av avansert digital teknologi og KI kan gi 5.600 milliarder kroner i samlet økt verdiskaping for norsk næringsliv frem til 2040. Det er ifølge forskerne bak et forsiktig estimat og forutsetter at vi øker innsatsen på KI-teknologi betraktelig.
Når det gjelder sjømatnæringen, er det så vidt jeg vet ingen som har undersøkt status for KI-bruk, potensialet eller hvor vi er på vei. Det bør vi snarest gjøre noe med. Men noe vet vi. AquaCloud, Catchwise, TidalX, Optoscale, BioSort, GreenFox, AquaByte, AKVA group og Stingray er eksempler på aktører som benytter KI i sine tjenester, og flere produsenter har begynt transformasjonen — Lerøy Seafood Group, MOWI, Vikenco/Brødrene Sperre og Eide Group.
Noe annet skulle da også bare mangle. Smartere ressursforvaltning, mer treffsikre markedsanalyser, optimalisert produksjon og bedre fiskevelferd er bare noen av områdene hvor KI kan få betraktelig økt betydning og verdi de neste årene. Men som for øvrig næringsliv sliter også sjømatbransjen med flere hindre for å virkelig sette fart. Ja, vi har kanskje automatiske lusetellere og fôringssystemer, autonome selvkjørende trucker og banebrytende filétmaskiner, men fortsatt er det et stykke igjen før KI løser alle våre problemer eller er integrert i hele verdikjeden.
Sjømatnæringen har alltid vært innovativ. Nå har vi sjansen til å ta i bruk en ny superkraft, en teknologi som kan gjøre oss dyktigere og mer effektive enn noen gang. Ved starten av 2025 er ikke lenger spørsmålet om KI vil kunne være et nyttig verktøy for sjømatnæringen, men hvordan og hvor raskt vi kan ta det i bruk. De som tar grep vil raskere se gevinstene og kanskje oppdage muligheter vi ennå ikke har tenkt på. KI kan bli sjømatnæringens nye superkraft — om vi satser.