Torsdag 27. november svarer Fiskeri- og havbruksministeren på spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité (pdf/ekstern link Stortinget.no), som den 18. november 2025 kom med åtte spørsmål knyttet til lukkingen for nye deltakere i snøkrabbefisket.(pdf/ekstern link Stortinget.no).

Les også: 

Vil til bunns i snøkrabbekvotene

Seks nyetablerte sjømatselskap så langt i november:

Smånytt Uke 45-47

Onsdag 19. november 2025 melder Fiskebåt seg ut av Norges Fiskarlag. Selve utmeldingen kan ikke skje før på Landsmøtet i 2027. Mye kan skje innen den tid i laget som altså fortsatt består av tre regionlag: Nord Fiskarlag, Sør-Norges Fiskarlag og Fiskebåt.

Les mer: 

– Nå er det nok!

Nærings- og fiskeridepartementet overlever onsdag 19. november en rapport om etterkontroll av fiskesalslagslova, som gir en evaluering av tolkning, praktisering og håndhevelse av fiskesalslagslovas bestemmelser. Etterkontrollen avdekker flere områder med behov for endringer. Særlig gjelder dette utøvelse av kontrollmyndighet hos Salgslagene og legitimitetsutfordringer knyttet til den strukturelle ubalansen i at fiskerne er gitt hjemmel og ansvaret for å organisere førstehåndsomsetningen, mens kjøpersiden har liten eller ingen formell påvirkningskraft. Det er også avdekket flere bestemmelser i lova som det er nødvendig å oppdatere.

Nærings- og fiskeridepartementet sender samme dag “Etterkontroll av lov 21. juni 2013 nr. 75 om førstehåndsomsetningen av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova)” på høring med frist 19. februar 2026.

Tirsdag 11. november avholdes Seafood Talks-konferansen på Hotel Bristol i Oslo sentrum. Hovedfokus er laksenæringen, og årets røde tråd er “Fra ord til handling – hvordan lykkes”.

Ler mer om arrangementet her:

Fra ord til handling med Seafood Talks!

Sagalandene og Orienten har driven

– Vi har aldri hatt så stor oppslutning som i år, noe som tyder på at vi lykkes med å ta opp temaer som næringen er opptatt av, forteller arrangør Stål Heggelund i Norsk Industri.

Hele 462 deltakere tok turen til Ålesund og Verftskonferansen de to dagene arrangementet varte – tirsdag 4. og onsdag 5. november. Årets hovedtema var teknologi og samarbeid.

Stål Heggelund trekker frem noen av høydepunktene fra årets konferanse:

God stemning i maritim næring

Seks nyetablerte sjømatselskap de siste to ukene i oktober.

Smånytt Uke 43-44

Det politiske spillet er i gang. Her er næringens ønsker:

Sjømatnæringen om Statsbudsjettet

Torsdag 23. oktober blir det kjent at Hanna Bakke-Jensen (30) blir ny sekretariatsleder av Biomarint forum fra 1. januar 2026. Hun er i dag rådgiver i Norges Fiskarlag.

– Det har tatt tid og det har vært en grundig prosess, men nå er vi veldig glade for at Hanna har takket ja til å overta stafettpinnen i Biomarint forum, sier Jørn Prangerød, som det siste året har ledet sekretariatsarbeidet i forumet, i tillegg til jobben som kommunikasjons- og samfunnsdirektør i Fiskebåt.

Les pressemeldingen her:

Blir ny leder av Biomarint forum

Fem nyetablerte sjømatselskap og hele 13 fusjoner.

Se hvilke her: 

Smånytt Uke 41-42

Årets Ploger 2025 går til Andfjord Salmon.

Prisen ble delt ut 16. oktober 2025 i Kulturfabrikken på Sortland som en del av Plogkonferansen.

«Noen ganger dukker det opp initiativ som ikke bare skaper verdier, men som endrer hele måten vi tenker på hva som er mulig. Et slikt initiativ starter gjerne med en idé som virker for stor, for dristig – helt til noen bestemmer seg for å ta sats. Vinneren av årets plogpris har hatt mot til å tenke annerledes. Gjennom teknologisk nybrottsarbeid og kompromissløs satsing på bærekraft, har de bevist at framtidens løsninger kan springe ut fra kysten i nord. De har bygget noe som ikke bare er et lokalt industrieventyr, de har ploget vei for landsdelen og en hel industri globalt,» slår juryen fast.

– Vi takker for veldig fine ord. Det er veldig stor stas at nyskapingen som har skjedd på Andøya har blitt lagt merke til. Dette motiverer til videre innsats i arbeidet med å skape en helt ny metode for bærekraftig lakseoppdrett, sa CEO Martin Rasmussen, som tok imot prisen på vegne av selskapet.

Juryen har lagt vekt på både nyskapingen og Andfjord Salmon sine ambisjoner:

«Deres konsept bygger på en enkel, men også krevende ambisjon: å produsere atlantisk laks “served with a clear conscience”. Med utstrakt fokus på dyrevelferd, klima, miljø og en høy integritet i sin drift har de satt en ny standard for ansvarlig matproduksjon fra havet, samtidig som de har føttene godt plantet på jorda.»

Les mer om Andfjord Salmon og CEO Martin Rasmussen her: 

MARTIN RASMUSSEN

Plogkonferansen deler hvert år ut prisen Årets Ploger til en bedrift eller person som betydelig bidrar til å utvikle næringslivet i Midtre Hålogaland. Etter nominasjoner fra bedrifter, næringsforeninger og andre var 12  kandidater fra hele regionen nominert for prisen i 2025. Felles for alle nominerte er at de har vist mot, nytenkning og vilje til å bygge et sterkere næringsliv i regionen.

Juryen, som ble ledet av Liv Bente Kristoffersen i Innovasjon Norge, uttalte at “Årets nominerte er bevis på at vi har sterke drivkrefter i regionen, både de erfarne og de som tør å tenke nytt”.

Årets nominerte:

Andfjord Salmon

El- Team AS

Holmen Lofoten

Kronsteingruppen

Kvitnes Gård

Latech AS

Lofoten Seaweed

Multigen Akva AS

Museum Nord

NSK Ship design

Serit Hålogaland

Vakre Vene

Regjeringen Støre legger frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026 onsdag 15. oktober kl. 10.00.

Følg finansminister Jens Stoltenbergs tale til Stortinget her (ekstern link regjeringen.no): Finanstalen 15.oktober 2025

Reaksjonene fra sjømatnæringen: 

Spillet har startet: Statsbudsjettet skaper mer usikkerhet

Skuffet over at regjeringen viderefører konkurransevridende avgiftspolitikk

– Avgiftsøkninger som svekker konkurransekraften

Fredag 10. oktober åpner regjeringen for den lenge etterlengtede miljøteknologiordningen hvor oppdrettere som har fått nedjustert tillatelseskapasiteten som følge av rødt lys i produksjonsområdet gis anledning til å benytte den nedjusterte tillatelseskapasiteten mot at de følger særskilte miljøkrav.

Det stilles krav om bruk av lukkede produksjonsenheter med følgende egenskaper:

• Tett barriere ut mot omgivelsene
• Ingen inntak av egg og frittsvømmende stadier av lakselus
• Slam og fôrrester skal kunne samles opp
• Ekstra sikring mot rømming

Det stilles krav om ekstern verifikasjon av at produksjonsenhetene har egenskapene som nevnt over. Når dokumentasjon på denne verifikasjonen er sendt inn til Fiskeridirektoratet kan man starte å bruke den nedjusterte kapasiteten.

– Vi arbeider nå med å legge til rette for ordningen. I løpet av kort tid vil vi informere om hvordan oppdretterne skal forholde seg til den, sier Britt Leikvoll, seksjonssjef for strategisk akvakulturseksjon i Fiskeridirektoratet, mandag 13. oktober.

Les forskriftsendringene her (ekstern link regjeringen.no): Forskrift om endring i diverse forskrifter som følge av innføring av tilbud om bruk av nedjustert produksjonskapasitet etter produksjonsforskriften. 

Mottas med blandet fryd 

– Vi skal gi statsråden honnør for at ordningen nå endelig kommer. Men samtidig må vi være ærlige: vi hadde håpet på en langt mer offensiv ordning, selv om dette er første steg på å gjennomføre stortingets vedtak om en miljøfleksibilitetsordning. Det er lite av våre forslag som vi spilte inn i høringsprosessen som er tatt med, og resultatet blir en begrenset ordning uten gode nok insentiver for nødvendig omstilling, sier adm. direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene under pressemelding med tittelen For svakt av regjeringen.

 Sjømat Norge er heller ikke videre imponert.

– Sjømat Norge hadde håpet på at dette kunne bli en løsning som kunne legge til rette for bruk av en rekke nye teknologiske løsninger, som har lav eller ingen luseutslipp. Teknologinøytralitet var sentralt i høringssvaret fra Sjømat Norge. Regjeringens løsning er avgrenset til noen få teknologier, sier direktør for havbruk, Jon Arne Grøttum.

Sjømat Norge oppsummerer med at det er positivt at regjeringen følger opp Stortingets vedtak og at forskriftsendringen trer i kraft nå.

• Det er bra at regjeringen har lyttet til høringsinnspillene og ikke satt krav til oppsamling av organisk materiale
• Det er prinsipielt problematisk at det mangler sammenheng mellom årsak til nedtrekk og krav for tilbakeføring.
• Oppdretter får tilbakeført det produksjonsvolumet de tidligere har kjøpt, men det gis ingen konverteringsordning for å ta de store investeringene som kreves for å produsere i lukket løsninger.
• Forskriftsendringen er ikke teknologinøytral og stenger for løsninger med dokumentert effekt.
• Sjømat Norge legger til grunn at regjeringen følger opp Stortingets klare bestilling om at det i 2026 skal legges frem og tre i kraft en ordning som også omfatter lavutslippsløsninger.

Ni nyetablerte sjømatselskap i uke 39 og 40.

Smånytt Uke 39-40

Fra vondt til verre!

Den 30. september 2025 gjennomførte Andfjord Salmon et vellykket utsett av smolt ved selskapets landbaserte oppdrettsanlegg på Kvalnes, Andøya. Smoltutsettet markerer startskuddet for en betydelig oppskalering av oppdrettsvirksomheten på Kvalnes.

Omtrent 350 000 smolt, med en gjennomsnittsvekst på rundt 180 gram, ble satt ut basseng K0 på Kvalnes. Utsettet gikk som planlagt og fisken har raskt tilpasset seg sine nye omgivelser.

De biologiske forholdene i bassenget er som forventet gode. Stabile bassengforhold bidrar til at smolten raskt finner seg til rette.

– Vi har sett frem til denne dagen i lang tid. Oppdrettsekspertene våre gleder seg til å påbegynne en ny produksjonssyklus og ser frem til å nok en gang demonstrere de biologiske fordelene med gjennomstrømningsanlegget vårt. Jeg er stolt over hvor grundig de har planlagt og gjennomført smoltutsettet, sier Martin Rasmussen, administrerende direktør i Andfjord Salmon.

Videre planlegger Andfjord Salmon å sette ut omtrent 750 000 smolt i basseng K1 i slutten av oktober i år.

– I dag markerer vi starten på et nytt kapittel for Andfjord Salmon, der oppdrettsaktivitetene igjen står i sentrum. Dagens og kommende smoltutsett markerer starten på en betydelig oppskalering av produksjonen på Kvalnes, sier Martin Rasmussen.

Etter forrige produksjonssyklus, som ble avsluttet i juni 2023, har Andfjord Salmon bygget nye bassenger, havneområde og vannveier som er i stand til å håndtere storskala lakseproduksjon på Kvalnes. Infrastrukturen er designet for å støtte et fremtidig produksjonsvolum på omtrent 48 100 tonn (sløyd laks + postsmolt) på Kvalnes.

Ni nyetablerte sjømatselskap i uke 36 og 38.

Smånytt Uke 36-38

Stortingsvalget 8. september sikret Støre-regjeringen fire nye år. Tirsdag 16. september presenterte statsministeren endringer i regjeringen.

Nestleder i Arbeiderpartiet, Tonje Brenna, går av som arbeids- og inkluderingsminister for å bli leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Kommunal- og distriktminister Kjersti Stenseng overtar rollen som arbeids- og inkluderingsminister, mens Bjørnar Skjæran går inn som ny kommunal- og distriktsminister.

Bjørnar Skjæran (Nordland) har de siste to årene fungert som parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet på Stortinget. Før det var han fiskeri- og havminister i to år (14.10.21-15.10.23). Han ble etterfulgt av Cecilie Myrseth (Troms) som satt som fiskeri- og havminister i et halvt år før hun 19. april 2024 “rykket opp” som næringsminister og ble etterfulgt av Marianne Sivertsen Næss (Finnmark), som altså fortsetter som fiskeri- og havbruksminister.

Den nye kabalen innebærer at tre av regjeringens 20 medlemmer har inngående kjennskap til fiskeri- og havbrukssektoren.

Stemningen var høy på restauranten Fish Me i Oslo mandag 15. september 2025, der spesielt inviterte gjester ankom den oransje SALMA-fargede løperen. Anledningen var tydelig: SALMA er tilbake – og det skulle feires.

– Da SALMA forsvant fra hyllene, gikk det et sukk gjennom lokalene hos oss i Lofotprodukt, forteller Øystein Rist, direktør for salg og marked i Lofotprodukt. SALMA ble utviklet og produsert av Bremnes Seashore og Tine og i mange år produsert av Bremnes Seashore og markedsført og solgt av søsterselskapet Salmon Brands. Det vakte sterke reaksjoner da Bremnes Seashore i desember meldte at de la ned produksjonen.

– SALMA er et resultat av imponerende produktutvikling over mange år. Vi visste at vi måtte få den tilbake, sier Rist. I mars ble det klart: Insula kjøpte merkevaren, og Salmar står nå for både råvaren og foredlingen. Lofotprodukt har fått ansvar for salg, produktutvikling og markedsføring.

– Vi har store planer for fremtiden, sier Rist.

Trym Eide Gundersen, direktør for Sjømatrådet i Norden, var også til stede. Han har fulgt SALMA helt siden starten, og var i sin tid direktør for Salmon Brands.

– Vi var først ute med 4-timers garantien: Fra sjø til pakking. Jeg tror mye av grunnen til SALMA sin posisjon i dag, er at vi var kompromissløse på kvalitet, sa Gundersen.

Han løftet også fram betydningen av mesterkokk Eyvind Hellstrøm for merkevaren:

– SALMA hadde kanskje aldri blitt det den er i dag uten at Hellstrøm trykket den til sitt bryst. Det førte blant annet til utgivelsen av boka “Verdens beste”, hvor 48 av Europas beste kokker delte sine SALMA-oppskrifter. Björn Svensson, som også var til stede på nylanseringen, trakk frem hvordan SALMA var stjernen i signaturretten hans på restauranten Oscarsgate: Nå driver han restauranten FAN, og han hadde to salmaretter med under arrangementet.

SALMA lanseres først i norske butikker, i størrelsene «small» og «large».  Rist opplyser at de fjerner den aller tynneste delen av fisken som fulgte med buken slik at det skal bli mer loin i pakken.

Royal Greenland har utnevnt Toke Binzer som ny administrerende direktør med tiltredelse 1. desember. Dermed styrker Royal Greenland sin strategiske ledelse og bekrefter både sin internasjonale posisjon og sin forankring i Grønland melder selskapet.

Toke Binzer er vokst opp i Nuuk og vendte tilbake til byen sammen med familien i forbindelse med jobbskiftet til det grønlandske teleselskapet Tusass som han har ledet siden våren 2023.  Før det har han jobbet i IBM og det danske teleselskapet TDK. Således får Grønlands største selskap en leder som både har internasjonal erfaring og lokal forankring og kjennskap til Grønland og grønlandsk næringsliv. Direkte jobberfaring fra fiskeri/sjømat ser det ut til at han må skaffe seg fra nå av.

Ansettelsen av Binzer avslutter en ganske lang interimperiode der Preben Sunke har ledet bedriften.

– Det har vært en ære å stå i spissen for Royal Greenland, om enn på lånt tid. Jeg ser nå frem til, sammen med resten av ledelsen, å samarbejde med Toke om å få satt strategien ut i live og gjenopprettet økonomien, sier Sunke.

Som Norsk Fiskerinæring har omtalt i artiklene våre om verdens største fiskeriselskaper, er Royal Greenland inne i en snuoperasjon etter en periode med røde tall. Siste halvårsrapport signaliserte bedring, og nå er altså ny topp på plass.

– Det er med stor glede Royal Greenland ønsker Toke Binzer velkommen. Styret ser frem til de muligheter, hans erfaring og ledelsesstil vil bringe. Vi deler ambisjonene om høy faglig dyktighet, gjennomføringskraft en sterk forankring i i Grønland. Så jeg ser veldig frem til samarbeidet, sier styreleder Niels Thomsen.

Med en 2024-omsetning på 8,8 milliarder var Royal Greenland nummer 18 på Norsk Fiskerinærings liste over verdens største sjømatselskaper.

Les mer: 

Samling i Grønland

“Fire nye år, fire nye år” sang forsamlingen i Folkets hus på valgvaken til Arbeiderpartiet innimellom takkeordene til statsminister Jonas Gahr Støre sent mandag kveld 8. september.

Stortingsvalget 2025 ble en skuffelse for høyre-siden, med et av Høyres dårligste valg noensinne og Venstre under sperregrensen, tross Frps rekordoppslutning og Krfs oppstandelse.

På rødgrønn-side markerte Arbeiderpartiet seg som landets største parti, MDG og Rødt havnet over sperregrensen, mens SV og Senterpartiet faller. Sistnevnte ganske betydelig.

Regjeringen Støre fortsetter som før. På Stortinget blir det mange nye fjes. De må lære seg sjømatnæringen å kjenne – og vi dem.

Lurer du på hva partiene står for i sjømatpolitikken? Les partiprogrammene og våre kommentarer i denne “Foran Stortingsvalget-serien”: 

Foran Stortingsvalget 2025

På pressekonferanse tirsdag 2. september 2025 ble det kjent at industrikonsernet MOMEK Group, med rundt 600 ansatte og base i Mo Industripark, går inn i havbruk til havs gjennom en emisjon i oppdrettsselskapet Utror.

«Satsingen markerer et viktig skritt for å koble Helgelands industrielle kjerne til det som omtales som Norges neste store industrieventyr», heter det i pressemeldingen som informerer om følgende:

MOMEK har i flere tiår vært en sentral leverandør til prosessindustri, mineralnæring, havbruk, fornybar energi, bygg, olje- og gass og annen industri i regionen. Nå retter selskapet blikket mot en ny, fremvoksende næring: havbruk til havs.

– Havbruk til havs er en ny industri som vil kreve den samme typen gjennomføringsevne og teknologikompetanse som vi har bygget opp blant annet i olje- og gassindustrien. For oss handler dette om å bruke vår kapasitet og våre ansatte til å ta del i det neste store industrieventyret på Helgeland, sier Roger Skatland, konsernsjef i MOMEK Group.

– Vi i MOMEK har tro på Utror og menneskene der, og vil bidra aktivt til å skape nye fremtidsrettede arbeidsplasser og verdier for Helgeland og Norge, sier Bjørn Audun Risøy, leder for investeringer, kommunikasjon og samfunn i MOMEK.

Industriell tyngde inn i Utror

Gjennom emisjonen på 25 millioner kroner går MOMEK, Selsøyvik Havbruk og Ellingflesa Holding inn som nye eiere i Utror.

– Det at MOMEK velger å satse på oss, viser at havbruk til havs representerer store muligheter også for leverandørindustrien. Med tung industriell kapasitet, relevant kompetanse og en tydelig vilje til å bygge fremtidens næring, styrker de fundamentet vårt betydelig. Sammen med investeringen fra Selsøyvik og Ellingflesa står vi nå enda bedre rustet til å realisere havbruk til havs fra Helgeland, sier Olav-Andreas Ervik, daglig leder i Utror.

Stort verdiskapingspotensial

En fersk analyse fra Oslo Economics peker på at havbruk til havs på Trænabanken alene kan gi en årlig produksjon på 450 000 tonn laks og utløse investeringer på 45 milliarder kroner frem mot 2040.

– Vi ser en unik mulighet til å forene havbruk og industri. Vi vil at havbruk til havs skal skape arbeidsplasser, ringvirkninger og teknologiutvikling her på Helgeland, sier Jacob Palmer Meland, eier og daglig leder i Lovundlaks, initiativtaker bak Utror.

– Med nye eiere på laget er Utror godt rustet og posisjonert for konkurranse om tillatelser for havbruk til havs på Trænabanken i 2026, understreker Ervik.

Om Utror:

Utror utvikler neste generasjons havbruksnæring til havs utenfor Helgelandskysten, med ambisjon om å bli den mest kostnadseffektive operatøren med helårlig drift. Selskapet er etablert av Lovundlaks og har ni ansatte med erfaring fra havbruk og offshore. Aibel er strategisk samarbeidspartner for utvikling og design av konseptet.

Aksjonærliste over eierandeler i Utror AS etter gjennomført emisjon:

Lovundlaks: ~42%

Selsøyvik Havbruk: ~6,5%

Ellingflesa Holding: ~6,5%

MOMEK: ~2,5%

Resterende eies av ansatte og styremedlemmer i Utror AS.

Tre nyetablerte, tre fusjoner og tre oppløste sjømatselskap

Smånytt Uke 34-35

Sjømatbedriftene ber regjeringen sørge for fem milliarder kroner til bærekraftig fiskefôr i statsbudsjettet for 2026.

Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert H. Eriksson, sier det er nødvendig for å sikre en raskere omstilling til mer bærekraftig fôr i norsk oppdrettsnæring.

– Vi deler regjeringens ambisjoner fullt og helt, men vi er mer utålmodige. Mer bærekraftig og norskproduserte fôr-råvarer er viktig for vår matberedskap. Skal vi nå målene, må vi få fart på prosessen. I et beredskapsperspektiv er det for lenge til 2034, vi må få opp farta, sier Eriksson.

Ambisiøse mål for bærekraftig omstilling

Sjømatbedriftene har vedtatt klare mål for oppdrettsnæringen:

• Innen 2030 skal alt fiskefôr komme fra bærekraftige kilder.
• Innen 2030 skal minst 25 prosent av råvarene være norskproduserte (i dag er andelen 8 prosent).

Regjeringens samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr peker på tilsvarende mål, men først innen 2034.

Behov for risikokapital og insentiver

For å få i gang nødvendig oppskalering av tilgjengelige råvarer, etterlyser Sjømatbedriftene politisk lederskap og vilje.

– Vi ber regjeringen øremerke 5 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2026 som risikokapital. Dette vil gi rom for investeringer, industrialisering og insentiver som kan gjøre mer bærekraftig fôr lønnsomt, både å produsere og bruke, sier Eriksson.

En foreløpig rapport fra Sjømatbedriftenes arbeidsgruppe, ledet av Edgar Skjervold (Nutrimar), peker på over 300 000 tonn tilgjengelige råvarer som kan tas i bruk raskt for å øke norskandelen i fiskefôret betydelig.

Les mer: 

  – Norges dummeste beslutninger

Under åpningsseremonien for Aqua Nor 19. august 2025 ble årets vinner av Stiftelsen Nor-Fishing sin Innovasjonspris 2025 annonsert. Årets vinner er GreenFox Marine – og deres revolusjonerende teknologi for å kjønnssortere fisk.

Kjønnssortering av fisken i merdene har vist lovende resultater, med både økt tilvekst og lavere dødelighet. I tillegg får fisken færre sår og skader.

Forsøk viser at både hannfisken og hunnfisken vokser mer i kjønnsinndelte merder, i tillegg til at veksten blir mer jevnere og mer lik i hele fiskepopulasjonen.

Stiftelsen Nor-Fishings Innovasjonspris deles ut for et produkt, en prosess eller annet konkret tiltak som kan gjøre en forskjell innen bærekraft, effektivisering, sikkerhet eller kvalitet i næringen. Prisen består av Kr 100 000,- og et diplom.

Årets nominerte var:

Circmar AS – Ombrukbare emballasjeløsning for sjømatnæringen

Circmar AS har utviklet en nytenkende og bærekraftig emballasjeløsning som er tenkt å erstatte dagens modell med bruk av engangspakninger for pakking og transport. Løsningen omfatter sammenleggbare og gjenbrukbare fiskekasser, gjenbrukbare paller, sensorikk for sporing og overvåking av kasser og paller, samt et helhetlig konsept for retur, desinfeksjon og vask. Løsningen kan på sikt erstatte dagens modell med isoporkasser og trepaller, med et mer bærekraftig konsept hvor ombruks-emballasje leveres som et servicekonsept.

Greenfox Marine AS – Fullautomatisk løsning for kjønnssortering og helseundersøkelser av laksesmolt

Greenfox Marine har utviklet en automatisert teknologi for kjønnssortering og helhetlig helseundersøkelse av laksesmolt, basert på ultralyd og kunstig intelligens (KI). Teknologien integreres sømløst i eksisterende vaksinasjonslinjer, og muliggjør samtidig sortering etter både kjønn og en rekke helseparametere – alt i én effektiv og rask prosess. Teknologien gir stor nytteverdi for oppdrettsnæringen med redusert dødelighet, bedre fiskevelferd, raskere og mer jevn vekst, optimalisert produksjonsstyring og økt lønnsomhet. I tillegg bidrar løsningen til lavere miljøpåvirkning og mer effektiv ressursutnyttelse. Markedspotensialet er tydelig, drevet av næringens behov for å redusere tap, styrke fiskehelsen og møte stadig strengere regulatoriske krav. Greenfox Marines maskinløsning er den første operative maskinen som kombinerer automatisk kjønnssortering med KI-basert ultralyddiagnostikk.

UltraAQ – Autonom elektrisk vasker for renhold av not/merd

Ultra AQ AS har utviklet en autonom vasker for not som opererer med full autonomi og uten kabel. Vaskeren starter automatisk fra ladeposisjon, vasker nota og returnerer til ladestasjon for lading og utveksling av data. Når vaskeren er ladet på nytt, starter den automatisk med å fortsette vaskingen fra der den avsluttet for å gå til lading. Løsningen med kontinuerlig vasking gir minimal begroing, god vanngjennomstrømming, minimal forurensing og redusert stressing av fisk i forbindelse med vaskeoperasjonen. Løsningen er testet på pilotanlegg med gode resultater.

Les mer om vinneren: 

Kjønnssortering ga innovasjonspris

Ti nyetablerte sjømatselskap i sommer

Smånytt Uke 26-33

Salfjord AS har i løpet av første halvår 2025 passert flere avgjørende milepæler og holder høy fremdrift mot etableringen av et av Norges største landbaserte oppdrettsanlegg. Anlegget på Tjeldbergodden skal levere opptil 500.000 laksemåltider hver dag når det står ferdig.

– Vi har nå alle sentrale forutsetninger på plass for å realisere prosjektet. Dette er et sterkt signal til investorer, samarbeidspartnere og lokalsamfunnet om at Salfjord leverer som planlagt, sier styreleder Jan Harald Hauvik.

Fire store milepæler hittil i 2025

·      Endelig bekreftet oppdrettskonsesjoner etter at Fiskeridirektoratet har avvist tidligere klager.

·      Godkjent detaljreguleringsplan for Tjeldbergodden, som legger til rette for produksjon av 30 millioner smolt og 43.000 tonn laks, ørret eller regnbueørret årlig.

·      Sikret 55 MW strømkapasitet til Tjeldbergodden og plass i kapasitetskø for ytterligere 55 MW til Salfjord 2 på Hyttneset.

·      Styrket ledelsen med ansettelsen av Robin Fladseth som Chief Operating Officer.

Konsesjoner gir full skaleringsmulighet
I mai kom den endelige bekreftelsen på oppdrettskonsesjonene ved Tjeldbergodden. Tillatelsen tilsvarer 27 tradisjonelle sjøbaserte laksekonsesjoner. Salfjord legger i utgangspunktet til grunn en produksjonsplan for årlig salg av 36 500 tonn laks HOG.

– Dette gir oss et solid grunnlag for langsiktige investeringer med fornuftig avkastning, og fleksibilitet til å optimalisere produksjonen i tråd med marked og sesonger, sier daglig leder, Hans Ramsvik.

I vårt landbaserte oppdrett vil vi kunne styre de fleste miljø og produksjonsparameter og gjennom moderne prosesstyring ha god kontroll på fiskens levemiljø. Ved hjelp av digital tvilling teknologi kan vi gjøre avanserte produksjonssimuleringer som på sikt åpner for at vi kan skreddersy produksjonsplaner for å levere til kundenes ønskede kvaliteter og egenskaper.

Reguleringsplan åpner døren
Godkjenningen av detaljreguleringsplanen i juni markerte en ny fase i prosjektet. Planen omfatter hele utbyggingen, logistikkområder og nødvendige miljøtiltak, og er resultat av en grundig prosess med kommunen, myndigheter og lokalsamfunnet.

– Vi har nå grønt lys for neste fase, sier Hans Ramsvik.

Energisikkerhet for to anlegg
Sikringen av 55 MW strøm til Tjeldbergodden, og plass i køen hos Statnett for ytterligere 55 MW til Salfjord 2, gir selskapet energikapasitet til to av Norges største industrielle oppdrettsetableringer.

Ny COO på plass
Med bakgrunn fra ledende stillinger i SalMar (Tjuin, Follafoss og Kjørsvikbugen) skal Robin Fladseth bidra til å bygge opp drift, produksjonsprosesser og kvalitetssystemer med særlig fokus på fiskevelferd og risikostyring.

Tomtearbeid og verdiskaping fra dag én
Grunnarbeidene på Tjeldbergodden, utført av Tverås Maskin & Transport, går som planlagt med gode HMS-resultater. Ny kai er ferdigstilt, og overskuddsmineraler fra anlegget brukes allerede i prosjekter som byggingen av nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal, og veiutbedringer.

Sterk posisjon for neste fase
Salfjord eies av 63 aksjonærer, hvorav de fleste har lokal og regional tilknytning. Med reguleringsklar tomt, sikret energiforsyning, erfarent lederteam og en tydelig industriplan, står selskapet sterkt rustet til å levere storskala, bærekraftig lakseproduksjon i Aure.

Pukkellaks har forekommet i norske elver i flere tiår, men de siste årene har vi sett en enorm vekst i den pukkellaksbestanden som gyter i oddetallsår. Nå kommer den uønskede pukkellaksen igjen opp i norske elver. Regjeringen er godt forberedt på sommerens pukkellaksinnrykk og finansierer utfiskingstiltak i over 60 elver, skriver Regjeringen i en pressemelding 26. juni.

I 2025 finansierer regjeringen tiltak mot pukkellaks i over 60 elver i Troms og Finnmark. For 53 av disse elvene innebærer det feller med lønnet mannskap. Dette er dobbelt så mange feller som i 2023. I fellene sorteres pukkellaksen ut, mens villaksen får svømme videre opp i elva. Dette tiltaket er skånsomt mot villaks, og er derfor også regjeringens hovedstrategi for bekjempelse av pukkellaks. Tiltakene mot pukkellaks i 2023 var i all hovedsak en stor suksess, og rundt 250 000 pukkellaks ble tatt ut i elvene. Av denne pukkellaksen ble det aller meste brukt til menneskemat, dyrefor eller til produksjon av fiskeolje, biogass eller proteinkonsentrat. Det er en viktig målsetting at man også i år skal unngå at pukkellaksen kastes, og det er inngått avtaler om opphenting av pukkellaks fra flere av elvene.

Fiskefella i Tanavassdraget er det største enkeltprosjektet mot pukkellaks i 2025. Den består av en 400 meter lang stolperekke som strekker seg over hele elva, og har tre fangstbur hvor pukkellaks sorteres ut og villaks får svømme videre. Det er også laget løsninger for at smolt og vinterstøing kan passere fella på vandring nedover elva. I år har norske og finske forskere et prosjekt hvor de merker et antall smolt på vei nedover elva og overvåker bevegelsene deres på vei ut i havet. Dette kan gi informasjon om hvordan nedvandrende fisk møter fella. Det er også omfattende videoovervåking ved og rett nedstrøms fella, slik at man får god oversikt over fisk som eventuelt står og venter på å passere.

Ikke fiske etter pukkellaks i sjø i år
Under tidligere pukkellaksinnrykk har en stor del av pukkellaksen blitt tatt ut i sjølaksefisket.

Det har ikke vært åpnet for et målrettet pukkellaksfiske i sjø, men pukkellaks har inngått som bifangst i det ordinære sjølaksefisket. I 2025 er sjølaksefisket imidlertid stengt i store deler av Finnmark, av hensyn til de svært sårbare laksebestandene fra Tanavassdraget. Utfordringen i sjølaksefisket er at de redskapene som brukes i fisket, ikke er tilstrekkelig skånsomme. For eksempel viser forsøksfiske fra Varangerfjorden at rundt 60 % av laksen dør i kilenøtene. Det gjør at det ikke kan åpnes for målrettet pukkellaksfiske med vanlige kilenøter, ettersom det ville føre til altfor høy dødelighet av atlantisk laks. I 2025 er det gitt tillatelser til fire ulike prosjekter som skal teste metoder for målrettet pukkellaksfiske i sjø. Også i 2023 ble det gitt slike tillatelser. Prosjektene gjennomføres av forskningsinstitusjoner i samarbeid med lokale fiskere. Formålet med prosjektene er å utvikle fiskeredskaper for sjøfiske som fisker pukkellaks uten å samtidig føre til økt dødelighet av atlantisk laks.

Les mer: 

Ser verdien av pukkellaks

Fiskeri- og havbruksbransjen har et uutnyttet potensial på KI-området, mener digitaliseringsminister Karianne Tung, som i dag mottok en ny, praktisk veileder for næringslivet.

Ekspertgruppen hun nedsatte tidligere i år, har laget en enkel «1-2-3-oppskrift» for å senke terskelen og få fart på KI-implementeringen i fiskeri- og havbruksnæringen.

– Målet med veilederen er å gi næringslivet og fiskeri- og havbruksbransjen verktøyene de trenger for å ta i bruk KI på en trygg og effektiv måte. Veilederen vil senke terskelen for KI-implementering, slik at også bedrifter innen fiskeri og havbruk kan ta i bruk KI for økt verdiskaping, sier digitaliseringsminister Karianne Tung.

Mer om KI-veilederen og arbeidet bak finner du på regjeringens sider.

Veilederen/dokumentet finner du her: KI-assistenter i arbeidslivet– en praktisk guide – regjeringen.no

Les også:

Sjømatnæringens nye superkraft

Næringskomiteen leverte torsdag 5. juni innstilling til Havbruksmeldingen etter politisk forlik mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sp, Frp, SV og Venstre. MDG og Rødt trakk seg fra forhandlingene.

Avtalen gjengis her.

Avtale mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre

om Meld. St. 24 (2024-2025)

Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden

Partiene er enige om følgende grunnlag for avtalen:

• Norge skal ha en verdensledende og bærekraftig havbruksnæring, som skaper verdier for kystsamfunn, nasjonal økonomi og global matforsyning slik meldingen peker på. Dette innebærer at politikken skal bygge opp under en konkurransedyktig og kunnskapsbasert havbruksnæring.
• I lys av vurderingene fra FN og FAO skal Norge legge til rette for økt produksjon innenfor kunnskapsbaserte miljøkrav. Akvakulturvirksomheten skal reguleres ut fra faktisk påvirkning på natur og miljø. Påvirkningen fra lakselus må reduseres til et nivå i tråd med målsettingen som er omtalt i meldinga.
• Partiene har hatt gode og konstruktive samtaler i arbeidet med behandlingen av Meld. St. 24 (2024–2025) om fremtidig regulering av havbruksnæringen. Partiene anerkjenner og har respekt for hverandres primærstandpunkter, og er enige om at disse kan komme til uttrykk i komiteens innstilling.
• Med hensyn til aktivitet i lokalsamfunn langs hele kysten, havbruksnæringens utvikling, fiskevelferd og miljøhensyn har alle partier vist vilje til å strekke seg for å oppnå en enighet om en balansert og fremtidsrettet retning for reguleringen av næringen.
• Partiene er enige om å ikke fremme alternative flertall i forslag eller merknader som utfordrer enigheten i denne avtalen.
• Der det er nødvendig med romertallsvedtak, i henhold til denne avtalen, vil disse partiene stå sammen om dem i innstilling og avstemning

Partiene slutter seg til Meld. St. 24 (2024–2025) med følgende prinsipper og endringer:

1. Mål og retning for havbruksnæringen

• Fremtidig regulering av havbruk skal bygge på faktisk og målbar miljøpåvirkning og være innrettet med individuelle insentiver for havbruksselskapene, også for å nå fastsatte målsetninger om bedre fiskevelferd og redusert dødelighet.
• Modellen i Meld. St. 24, Havbruksutvalgets forslag og dagens rammeverk skal utredes før Stortinget fatter endelig vedtak.

2. Overgang til nytt system

• Overgangen til nytt reguleringssystem skal være forutsigbart og bredt politisk forankret.
• Dagens system med MTB og trafikklyssystem videreføres inntil nytt regelverk er utviklet og vedtatt, men med insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykk i form av miljøteknologiordning.
• Det skal utredes en fordelingsnøkkel for eventuell tildeling av kvoter basert på selskaps-MTB. Konsekvenser for selskapsverdi, eierskap og finansiering ved eventuell oppheving av MTB må utredes før endelig beslutning.
• Det nye reguleringssystemet skal legge til rette for rammevilkår som også ivaretar de små og mellomstore aktørene, og være strukturnøytralt.
• Hensynet bak særtillatelser skal videreføres i ny reguleringsstruktur, og det skal utredes hvordan disse kan inkluderes i ny innretning.
• Systemet skal utredes og høres i tråd med utredningsinstruksen, og fremmes for ny behandling i Stortinget i løpet av 2026 før innføring.
• Ny regulering skal tre i kraft i løpet av 2–4 år.

3. Miljøteknologiordning

·       Det er viktig for partene at det innenfor dagens system stimuleres til teknologiutvikling for å bidra til omstillingen i et fremtidig nytt system.

• Stortinget støtter etableringen av en teknologinøytral miljøteknologiordning der nedtrukket kapasitet kan tas i bruk i anlegg med nullutslipp av lakselus. Ordningen skal tre i kraft høsten 2025.
• Ordningen skal så raskt som mulig utvides til også å omfatte lavutslippsløsninger, når det foreligger tilstrekkelig datagrunnlag og teknologisk verifikasjon – herunder automatisert lusetelling. Dette forutsetter utredning og høring, og ny ordning skal senest tre i kraft i løpet av 2026. Ordningen skal erstatte dagens unntaksregel i trafikklyssystemet, og innrettes slik at effekt på lusereduksjon og styrke på insentiv henger sammen.
• Stortinget ber regjeringen om å utvide ordningen, hvis hensiktsmessig, til en generell ordning i tråd med regjeringens forslag og Stortingets enstemmige anmodningsvedtak 606 i 2024.

4. Forvaltning og areal

• Stortinget ber regjeringen vurdere å samle det overordnede ansvaret for koordinering av havbruksforvaltningen i et Fiskeri- og havbruksdirektorat, med myndighet til lokalitetsavklaringer og -tildelinger. Direktoratet skal også ha ansvar for oppfølgingen av kommunene i deres arealplanlegging i kystnære sjøområder.
• Nærings- og fiskeridepartementet skal fortsatt ha ansvaret for kunnskapsbygging og regulering av lakseluspåvirkning.
• Det støttes at statlige planretningslinjer utvikles til også å dekke kystnære sjøarealer og at mer av vilkårene for etablering og drift fastsettes i forskrift og ikke i tillatelsesvilkår, for å bidra til mer samordnet og effektiv arealforvaltning. Kommunene er planmyndighet.
• En slik omlegging, med statlige planretningslinjer og at mer fastsettes i forskrift, skal bidra til raskere og mer enhetlig behandling av lokalitetssøknader. Tilgangen på tilstrekkelig areal er en viktig forutsetning for utvikling og vekst i næringen.
• Havbruksfondet skal videreføres og videreutvikles for å sikre og opprettholde forutsigbare og stabile inntekter til vertskommuner og lokalsamfunn.

5. Kunnskapsgrunnlag, datagrunnlag og teknologi

·      Det skal utvikles et mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning, herunder næringens faktiske og relative påvirkning på den norske villaksbestanden. I dette arbeidet skal det delta et bredt sammensett utvalg av forskere og fagfolk, og fortsatt skal det være åpenhet om metoder og modeller.

·      Regjeringen bes styrke det tekniske og biologiske datagrunnlaget for vurdering av miljøpåvirkning. Kostnadene knyttet til innsamling av et godt datagrunnlag kan være høye, og regjeringen bes vurdere mulighetene for å styrke dette gjennom å samordne med og anvende data fra private aktører langs kysten.

·      Erfaringene fra evalueringen av trafikklyssystemet skal brukes til å forbedre beslutningsgrunnlaget og støtte utviklingen av eventuelt ny regulering, blant annet at forskning og overvåkning knyttet til grenseverdier for villfiskdødelighet, effekter av lusepåslag på villaksbestander og bestandsvurderinger av gytebestandsmål mm, forsterkes.

·      Det skal satses på bedre overvåkning av lakselus, utslipp og fiskevelferd gjennom bruk av ny teknologi og tilgjengelige data, herunder automatisk overføring av relevante data fra oppdretter til tilsynsmyndighet.

6. Andre enighetspunkt

Fiskevelferd

• Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med tiltak for å nå målsetningen satt i Dyrevelferdsmeldingen om en dødelighet ned mot 5%.

Slam

• Regjeringen skal i løpet av 2026 legge frem en vurdering av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, inkludert muligheter for gjenvinning, bruk i jordbruk og energi, samt utvikling av en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi i havbruket.

Lavtrofisk

• Stortinget ber regjeringen legge til rett for økt produksjon av lavtrofisk akvakultur, herunder makroalge-dyrking, med mål om å legge til rette for bærekraftig vekst og økt verdiskaping innen produksjon av lavtrofiske arter, inkludert arealtilgang.

Arter

• Artsbegrensing i akvakulturtillatelser skal bestå.

Oslo, 050625

Rune Støstad, Arbeiderpartiet

Olve Grotle, Høyre

Erling Sande, Senterpartiet

Sivert Bjørnstad, Fremskrittspartiet

Kari Elisabeth Kaski, Sosialistisk Venstreparti

Alfred Bjørlo, Venstre

– Norsk havbruksnæring skal produsere god og bærekraftig mat til hele verden. Den skaper viktige arbeidsplasser og verdier langs kysten, og er en bærebjelke i mange lokalsamfunn. Med ny havbruksmelding ønsker regjeringen å peke ut retning for den fremtidige havbrukspolitikken, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Havbruksmeldingen legges frem av Fiskeri- og havministeren torsdag 10. april kl. 17:00 i Bergen.

Arrangementet filmes av Departementenes digitaliseringsorganisasjon(DIO), og kan følges direkte på regjeringen.no: Fiskeri- og havministeren legger frem Havbruksmeldingen

Program:
Fiskeri- og havministeren presenterer havbruksmeldingen

Panelsamtale med reaksjoner på havbruksmeldingen:

Sjømat-Norge: Direktør for Havbruk Jon Arne Grøttum,
Sjømatbedriftene: Rådgiver næringspolitikk Johann Martin Krüger
Bellona: Seniorrådgiver havbruk Silje Båtsvik Risholm
Norske Lakseelver: Generalsekretær Torfinn Evensen
Dyrevernalliansen: Kommunikasjonsleder Live Kleveland
LO: LO-sekretær Are Tomasgard

Styret i Norges Råfisklag har i dag ansatt Charles A. Aas som ny administrerende direktør. Han tiltrer 1. oktober 2025, når dagens direktør, Svein Ove Haugland, blir pensjonist.

Et utvidet arbeidsutvalg har, med ekstern bistand, vurdert både interne og eksterne kandidater. Styreleder Rolf Guttorm Kristoffersen og resten av styret er glade for å meddele at Charles Aas har takket ja.
Charles A. Aas har vært ansatt i Norges Råfisklag siden 1. mars 2011. Han kommer fra stillingen som avdelingsdirektør for omsetning, som han har innehatt siden 2018.

Norge eksporterte sjømat for 44,1 milliarder kroner i første kvartal. Det er en økning på 3,5 milliarder kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Det gjør første kvartal 2025 til tidenes beste målt i verdi.

Norges sjømatråd trekker frem økt laksevolum, høye priser på torsk, makrell og snøkrabbe og sterk verdivekst til USA og Kina, som hovedårsaker. I tillegg var det svakere kronekurs enn samme periode i fjor.

Nord-Amerikas største sjømathendelse er først ut av de store internasjonale i et år der en hel sjømatverden er usikker på hvordan vilkårene for handel blir, og der nettopp ledelsen i USA legger mange av premissene. Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss sitt besøk på Seafood Expo North America i Boston 16.-18. mars ble kombinert med møter med representanter for norsk eksportnæring, amerikansk sjømatnæring og amerikanske myndigheter på ulike nivåer.

Boston er et hav nærmere de avgjørende beslutningene enn både Oslo og Hammerfest. Amerikanske importører, næringsorganisasjoner, ordførere, fiskere og demokratiske kongressmenn vet like lite som norske eksportører og fiskeriministre i ulike eksportland hva morgendagen bringer og tollen blir. Og fiskeriminister Næss rakk å møte hele dette spekteret under sine tre dager i Boston. Møtet med ordfører Greg Verga i fiskeribyen Gloucester ble etterfulgt av besøk hjemme oss kongressmann Seth Moulton i (heksebyen) Salem. Det ble også rundebordsmøte med norske eksportører og morgenmøte med bransjeorganisasjonen National Fisheries Institute. For å nevne noen. Hvem som egentlig opplyste hvem i tider som disse, er ikke godt å si.

– Det er en urolig verden, og det tror jeg alle erkjenner og forholder seg til på ulikt vis. Men slik det er i dag, foregår sjømateksporten til USA helt problemfritt. Og jeg har snakket med flere som tok til orde for at business as usual er det beste for alle. Slik det er nå, gjelder det å ha is i magen og avvente. Det er ingen signaler om økt toll på norsk sjømat. Når det er sagt, bør man være godt samsnakket, i beredskap og følge med på situasjonen. At ting endrer seg fort i disse dager, har vi jo erfart, sier fiskeriminister Næss til Norsk Fiskerinæring. For fiskeriministeren var tilstedeværelsen på den store sjømatmessen, og å få innblikk i den norske aktiviteten der, vel så viktig som de nevnte møtene.

– Det er mange norske eksportører her, både på og utenom Team Norway-paviljongen. Og alle bedriftene jeg snakket med da vi gikk rundt, ga uttrykk for at varemerket norsk sjømat står veldig sterkt. Og USA er et spennende marked – vårt største utenom EU og vårt tredje største enkeltmarked, sier fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss, som ellers la særlig merke til en veldig stor variasjon i produktene på supermarkedene.

– Det var mange produkter som var lette å tilberede og som jeg godt kunne tenkt meg å se hjemme, sier hun før hjemreisen og nytt møte med EU- kommissæren for fiskeri, hav og miljø i hjembyen Hammerfest.  

  Også Norsk Fiskerinæring var på Seafood Expo North America. Les rapporten derfra  i Norsk Fiskerinæring nr3-2025: Seafood Boston Party.

ECOnnect Energy AS med de unge entreprenørene Miriam Wennberg, Morten Christophersen, Magnus Eikens og Stian Magnusson stakk av med seieren i den prestisjefulle kåringen EY Entrepreneur Of The Year. I tillegg til hovedprisen ble det delt ut utmerkelser i kategoriene bærekraftsprisen ESG og Scale-up samt æresprisen EY Family Enterprise Award of Exellence, som kun deles ut annethvert år.

EOY er verdens største vekstskaperprogram, som nå er inne i sitt 23. år i Norge. Internasjonalt blir det arrangert for 38. gang. Det globale programmet skal inspirere aktive eiere til videre vekst og verdiskaping. I slutten av 2024 ble det arrangert seks regionsfinaler i Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Porsgrunn og Oslo. Vinnerne av regionskåringene møttes til landsfinale 6. februar i Oslo på Radisson Blu Plaza Hotel. Her konkurrerte følgende 11 finalister fra hele Norge:

• Brødrene Karlsen AS – Rita, Randi og Roar Karlsen – Senja
• Momek Group AS – Wiggo Dalmo – Mo i Rana
• Eidsvaag AS – Vidar Eidsvaag – Frøya
• ClampOn AS – Dag A. Aldal og Geir Instanes – Bergen
• Fjell Technology Group AS – Halvard K. Madsen – Bergen
• Corporater AS – Tor Inge Vasshus – Stavanger
• Nordic Steel AS – Børre Lobekk – Bryne
• Nøsted & AS – Merethe Nøsted von Zernichow – Mandal
• Fire Security AS – Ole Tom Eidjord – Kristiansand
• ECOnnect Energy AS – Miriam Wennberg, Morten A. Christophersen, Magnus Eikens og Stian S. Magnusson – Oslo
• Vyrk AS – Steinar Lyseng – Valdres

Årets vinnere: 

EY Entrepreneur Of The Year: ECOnnect Enery AS: Miriam Wennberg, Morten Christophersen, Magnus Eikens og Stian Magnusson

ECOnnect Energy er et maritimt miljøteknologiselskap som utvikler og produserer infrastruktur for overføring og håndtering av LNG, ammoniakk og hydrogen, samt legger til rette for karbonfangst. Selskapet ble etablert i 2012, og omsatte i 2023 for 542 millioner kroner med et årsresultat på 116 millioner. Som nasjonal vinner skal ECOnnect Energy representere Norge i den globale finalen som avholdes i Monaco første uken i juni i år.

— Det er en stor glede for meg og resten av teamet å hedre de fire vekstskaperne i ECOnnect Energy. Når vi snakker om gründervirksomhet og verdiskaping, handler debatten ofte om skatt og rammebetingelser. Men vi må også huske på å løfte frem entreprenørene som skaper arbeidsplasser og driver næringslivet fremover. EOY er en viktig arena for å gi selskaper som ECOnnect den anerkjennelsen de fortjener, sa Ina K. Rosenborg, ansvarlig partner for EY Entrepreneur Of The Year i Norge.

Vinneren ble valgt av en uavhengig jury bestående av toppledere, gründere og styremedlemmer fra ulike bransjer, ledet av Zalaris-gründer Hans-Petter Mellerud.

Juryens begrunnelse:  ECOnnect har gjennom sterk entreprenørånd og risikovilje sett muligheter og bygget en imponerende virksomhet. Innovasjon og bærekraft står sentralt, og virksomhetens teknologi løser betydelige utfordringer i en global bransje med direkte innvirkning på logistikk i et makroøkonomisk perspektiv. ECOnnect har dessuten posisjonert seg godt for videre vekst og verdiskapning.

Vinner kategori ESG: Rita, Randi og Roar Karlsen fra Brødrene Karlsen AS på Husøy i Senja

Juryens begrunnelse: Vinneren har – med stamina og stayerevne –  gått foran som en pioner innen utvikling av bærekraftige produkter i sin næring. I tillegg til å være en tillitsperson i bransjen har vinneren i stor grad påvirket utviklingen av lokalsamfunnet og regionen – både som arbeidsgiver og velferdsskaper. Det vinneren har skapt, og fortsetter å skape, på hjemplassen er unikt.

Vinner kategori Scale-up: Tor Inge Vasshus fra Corporater AS i Stavanger

Juryens begrunnelse: Vinneren har lykkes med å bygge en markedsledende global virksomhet. Ved å se og gripe muligheter med en helhetlig tilnærming, har vinneren etablert skalerbare løsninger som er konkurransedyktige internasjonalt.  Veksten har skutt fart de siste årene, og virksomheten har stort potensial for videre global vekst.

 Ærespris: søsknene Gunvor, Ingerid, Tore, Vegard og Idar Marius Ulstein fra Ulsmo AS, Ulsteinvik

 Juryens begrunnelse: Årets vinner har gjennom skaperglede i over 100 år vært ledende på innovasjon og skapt solide resultater gjennom aktivt, engasjert og bredt forankret eierskap fra familiens side. Tredje generasjon har videreutviklet konsernet til å inkludere nye forretningsområder innen eiendom og finans, i kombinasjon med bærekraft og sterkt samfunnsengasjement både lokalt, nasjonalt så vel som internasjonalt.

I motsetning til de øvrige prisene ble æresprisen tildelt av en jury bestående av EY-ledelsen i Norge

Kvarøys Arctic Seafarm skal i samarbeid med Total Betong og Eyvi oppføre et landbasert gjennomstrømningsanlegg for laks på Langsettvågen i Nesna kommune i Nordland.  Anlegget skal overvåkes og styres ved hjelp av ABB-teknologi, kommer frem i en pressemelding. 

Det er Eyvi som har inngått avtale med ABB om leveranser til anlegget. ABB skal levere automasjon til prosessanlegget, og i dette inngår blant annet kontrollrom, instrumentering, elektrotavler og frekvensomformere. I tillegg kommer styring av lys i vekstkarene. ABB har også ansvaret for elektro- og instrumentinstallasjon, som utføres av vår konsortiumpartner, Fokus Elektro AS.

Anlegget er et gjennomstrømningsanlegg der vann fra havet skal strømme gjennom anlegget før det renses og føres tilbake. Dette gir en mer miljøvennlig lakseproduksjon, samtidig som det beskytter mot lakselus, hindrer rømning og gir bedre fiskevelferd.

– Vannkvalitet påvirker både vekst og helse, og det er viktig at denne overvåkes og justeres automatisk på en sikker måte. Operatørene må til enhver tid ha fullstendig oversikt over status i anlegget, kunne betjene og gjøre tilpasninger i styreparametre fra kontrollsystemet for best mulige forhold for vekst og helse. Vi er trygge på at ABB sin løsning vil sikre god fiskevelferd, noe som er en sentral prioritet i alle våre prosjekter, sier prosjektleder i Eyvi, Vegard Wigstøl.

Når alle komponenter er på plass vil ABB også ha ansvar for testing av anlegget.

10.000 tonn laks i året

Gjennomstrømmingsanlegget skal bygges i to moduler, hvor modul to først skal bygges etter at modul én er ferdig og satt i produksjon. Ifølge tidsplanen kan anlegget være i full produksjon med begge modulene i 2027.

Første byggetrinn legger til rette for produksjon av 10.000 tonn laks i året og vil gi 40 nye arbeidsplasser. Anlegget skal stå klart for full produksjon høsten 2027. Den første smolten vil settes ut i anlegget i 2026. Når anlegget er fullt utviklet, vil det gi arbeid til opptil 100 personer på Nesna.

Det høyteknologiske lakseanlegget skal også være svært energieffektivt. Blant annet er det planer om å utstyre anlegget med solceller for produksjon av ren energi. At anlegget ligger på land vil selvsagt også ha fordeler for de som skal jobbe der.

– For ABB er avtalen med Eyvi en tillitserklæring. Det er mange underleverandører som bidrar på systemsiden, noe som gjør at ABB får nyttiggjort seg sin kompetanse og teknologi for å integrere de ulike systemene i en komplett kontrollromsløsning som styrer alle prosessene, sier Lars Wasa Andersen, segmentansvarlig for akvakultur i ABB.  – Denne kontrakten er viktig i den stadig økende satsingen ABB har innenfor akvakultursegmentet. Nå håper vi på flere slike kontrakter fremover, sier han.

Om ABB

ABB er en global teknologileder innen elektrifisering og automasjon, som muliggjør en mer bærekraftig og ressurseffektiv fremtid. Ved å kombinere sin ekspertise innen teknologi og digitalisering, hjelper ABB industrier med å prestere på et høyt nivå, samtidig som de blir mer effektive, produktive, bærekraftige og i stand til å øke sin konkurransekraft. Hos ABB kaller vi dette “Engineered to Outrun”. Selskapet har over 140 års historie og mer enn 110 000 ansatte over hele verden. ABBs aksjer er notert på SIX Swiss Exchange (ABBN) og Nasdaq Stockholm (ABB). www.abb.com

Statsminister Jonas Gahr Støre presenterer ny regjering på Slottsplassen, etter at Senterpartiet 30. januar trakk seg ut av regjeringssamarbeidet.

Den nye Gahr Støre-regjeringen blir første rene Ap-regjering på 25 år. Særlig  Jens Stoltenbergs comeback i norsk politikk vekker oppsikt.

Nye medlemmer i regjeringen er: 

• Jens Stoltenberg (65), tidligere statsminister og frem til 1. oktober 2024 generalsekretær i NATO etter 10 år i vervet, blir ny finansminister. 

• Astri Aas-Hansen (54), tidligere statssekretær i Justisdepartementet og dommer i Oslo tingrett, blir ny justis- og beredskapsminister.

• Lene Vågslid (38), stortingsrepresentant fra Telemark, trer inn som barne- og familieminister.

• Nils Kristen Sandtrøen (36), stortingsrepresentant og tidligere landbrukspolitisk talsperson, blir landbruks- og matminister.

• Sigrun Gjerløw Aasland (46), tidligere daglig leder i miljøstiftelsen Zero, overtar som forsknings- og høyere utdanningsminister.

• Tore O. Sandvik (55), tidligere fylkesordfører i Trøndelag, blir ny forsvarsminister.

• Kjersti Stenseng (50), avtroppende partisekretær i Arbeiderpartiet, tar over som kommunal- og distriktsminister.

• Åsmund Aukrust (39), stortingsrepresentant og nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen, blir utviklingsminister.

Øvrige statsråder fra Arbeiderpartiet fortsetter i sine nåværende posisjoner: 

• Statsminister: Jonas Gahr Støre

• Utenriksminister: Espen Barth Eide

• Arbeids- og inkluderingsminister: Tonje Brenna

• Helse- og omsorgsminister: Jan Christian Vestre

• Klima- og miljøminister: Andreas Bjelland Eriksen

• Næringsminister: Cecilie Myrseth

• Fiskeri- og havminister: Marianne Sivertsen Næss

• Olje- og energiminister: Terje Aasland

• Samferdselsminister: Jon-Ivar Nygård

• Kunnskapsminister: Kari Nessa Nordtun

• Kultur- og likestillingsminister: Lubna Jaffery

• Digitaliserings- og forvaltningsminister: Karianne Tung

Flertallet i Nord Fiskarlag går for en tredeling av makt og representasjon i Norges Fiskarlag. Det er klart etter det ekstraordinære årsmøtet i Nord Fiskarlag.

Møtet ble holdt mandag 3. februar på Gardermoen og de 68 delegatene fra lokallagene i Nord Fiskarlag deltok i møtet via den digitale plattformen teams. Nord Fiskarlags styre, kontrollnemnd og redaksjonenemnd, sammen med administrasjonen deltok fysisk.

Styret i Nord Fiskarlag la frem et forslag til vedtak i fem punkter (se under) som tilrådde lokallagene å slutte seg til arbeidet som er gjort om en tredelig av makt og representasjon for medlemslagene i Norges Fiskarlag.

De fire første punktene i vedtaket fikk alle drøyt 60 stemmer, mens punkt fem hadde 49 for og 19 mot.

Vedtak i årsmøtet

Fremtidig organisering av Norges Fiskarlag (Organisasjonssaken)

Årsmøtet tar innledning ved generalsekretær Sverre Johansen til orientering.

1. Årsmøtet i Nord Fiskarlag slår fast at norske fiskere er best tjent med et samlet Norges Fiskarlag som er en landsomfattende og sterk fagorganisasjon som favner alle flåtegrupper og redskapsgrupper, mannskap og fartøyeiere.

2. Årsmøtet ser svært positivt på samhandlingen mellom Nord Fiskarlag og Sør-Norges Fiskarlag, der en gjennom gode drøftelser mellom forhandlingsutvalgene har kommet til konkrete og omforente forslag om regulering av dobbeltrepresentasjon, samt at samtlige medlemslag vil slutte seg til disse forslagene, og at de nye reglene vedtas i forbindelse med behandlingen av Norges Fiskarlags lover på Landsmøtet i 2025.

3. Årsmøtet mener det er positivt at det er enighet mellom medlemslagene om at det er nødvendig å fremme forslag om tiltak for å sikre minoritetsvern og håndtering av uenighet, og at samtlige medlemslag har sluttet seg til å delta i et arbeid med mål om å komme frem til omforente tiltak som skal legges frem for Landsmøtet i 2025. Årsmøtet legger til grunn at dette arbeidet følges opp i tråd med Landsstyrets vedtak 02/25.

4. Årsmøtet ser positivt på at det er enighet mellom medlemslagene om nødvendigheten av stabilitet i ressursfordelingen, og at Landsstyret slår fast at dette blant annet på Landsmøtet i 2025 må sikres gjennom formelle barrierer mot endringer av Norges Fiskarlags ressursfordelingsvedtak, i form av krav om kvalifisert flertall (mer enn 2/3 flertall). Årsmøtet er fornøyd med at Landsstyret er innstilt på å legge Stortingets vedtak (kvotemelding 2.0) til grunn for Landsstyrets innstilling på Landsmøtet i 2025.

5. Med bakgrunn i ovennevnte vil årsmøtet i Nord Fiskarlag slutte seg til en tredeling av representasjonen i Norges Fiskarlag i tråd med Landsstyrets vedtak av 02/25.

Firda Seafood Group har gjort avtale med Landøy-familien om å kjøpe 51% av Landøy Fiskeoppdrett AS. Familien vil sitte igjen med 49 % eierskap, og fortsette å arbeide for selskapet.

Landøy Fiskeoppdrett har tre konsesjoner for oppdrett av laks og ørret, og fikk den første tildelt i 1980. Det var brødrene Ingvar og Jarl Landøy som startet selskapet.  I dag er det etterkommerne til Ingvar Landøy som eier og driver selskapet, både andre og tredje generasjon er aktive i den daglige driften.

— Det har vore ein lang og tolmodig prosess som har leia fram mot det valet vi no har teke, sier daglig leder Roar Landøy i pressemeldingen.

— Vi har erfart gjennom mange år at det er vanskeleg å vere ein liten aktør med avgrensa lokalitetstilgang og produksjon. Ein blir svært sårbare. Gjennom dette sameiget ynskjer vi å styrke produksjonsevna, få tilgang på andre ressursar enn vi har hatt åleine, og fordele risiko. Vi ynskjer og å satse på produksjon av aure framover, og der er Firda ein leiande aktør.

Landøy Fiskeoppdrett har hele sin produksjon i havet rundt Værlandet i Askvoll kommune. Firda Seafood Group har også anlegg i samme kommune, samt i Hyllestad og Gulen, og en lokalitet i Solund som nylig er klarert. De har smoltproduksjon i kommunene Bremanger, Kinn og Vik i Sogn, samt Alvøen i Bergen.

— Værlandet ligg i vårt satsingsområde, og vi kjem til å bygge opp kring det Landøyfamilien har jobba fram gjennom generasjonar. Eg har kjent dei sidan eg sjølv kom inn i næringa tidleg på 80-talet, og er trygg på at vi har felles verdiar og mål om ei sterk bedrift med trygge arbeidsplassar og ringverknader lokalt, sier Ola Braanaas, eier i Firda Seafood Group.

Mowi har inngått avtale med Vigner Olaisen AS om kjøp av deres aksjer i Nova Sea AS. Dette vil øke Mowis eierandel i selskapet fra 49% til 95%. Mowi vil deretter fremme et frivillig tilbud til øvrige aksjonærer.

Mowi har vært stor minoritetsaksjonær i Nova Sea siden 1995 og kjenner selskapet godt. Konsernsjef i Mowi, Ivan Vindheim, er imponert over det selskapet og eierne har fått til.

Nova Sea driver med lakseoppdrett i produksjonsområde 8 i Nord-Norge og dekker hele verdikjeden fra stamfisk og smoltproduksjon til slakt og salg. Selskapet forventer å slakte 52 000 tonn laks i 2025.

– Nova Sea er et foregangsselskap i norsk havbruksnæring og er kjent for sine sterke biologiske prestasjoner og industriledende marginer. Selskapet og familien Olaisen har investert i og videreutviklet virksomheten gjennom 50 år til å bli et imponerende, fullintegrert selskap. Det er derfor med stor glede at vi nå etter 30 år slår oss sammen, sier Vindheim.

Mowi har i dag en vesentlig virksomhet i Nord-Norge og vil sammen med Nova Sea ha et forventet slaktevolum på 157 000 tonn laks i denne regionen i 2025, samt 367 000 tonn samlet for Norge og 572 000 tonn på verdensbasis.

– Sammenslåingen med Nova Sea vil styrke Mowi som globalt og nasjonalt kraftsenter for innovasjon og bærekraft gjennom å utvikle og ta i bruk ny teknologi og kunnskap for å fremme god fiskevelferd, sier Vindheim.

Aino Olaisen, styreleder i Nova Sea, sier hun kjenner Mowi som et ledende selskap i havbruksnæringen når det kommer til både drift, innovasjon og ikke minst bærekraft, inkludert fiskevelferd.

– Dette blir en svært god løsning for selskapet, organisasjonen og hele regionen, sier Olaisen.

Aksjene kjøpes for 7,4 milliarder kroner
Mowi kjøper aksjene til Vigner Olaisen i Nova Sea for 7,4 milliarder kroner gjennom 30% oppgjør i Mowi-aksjer og 70% i kontanter. Transaksjonen verdsetter egenkapitalen i Nova Sea til 16 milliarder kroner.

Mowi vil fremme et frivillig kontanttilbud på tilsvarende betingelser til aksjonærene som eier resterende 5% av Nova Sea.

Transaksjonen er betinget av konkurransegodkjenning, og Mowi forventer at den gjennomføres en gang i løpet av andre halvår 2025.

Se hele pressemeldingen og opptak fra pressekonferansen her (link til Mowi)

Få oversikt og hva som skjer i sjømatåret 2025. Som tidligere har vi laget en oversikt med lenker til arrangementene.

Sjømatåret 2025

Aldri tidligere har Norge eksportert sjømat for en så høy verdi som i 2024. Totalt ble det eksportert 2,8 millioner tonn norsk sjømat til en verdi av 175,4 milliarder kroner i fjor. Det tilsvarer 38 millioner måltider hver eneste dag — året rundt, melder Norges sjømatråd.

Det er en økning på 3,7 milliarder kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med rekordåret 2023.

Noen hovedpunkter for 2024:

• Norge eksporterte mer enn 60 ulike arter til over 150 land verden over
• Det var store verdisvingninger i løpet av året. Matvareinflasjonen falt i 2024, og både laks og ørret opplevde prisnedgang, mens kvotereduksjon bidro til prisvekst for flere villfangete arter.
• Laks, ørret, reker, sild og makrell fikk et løft i verdi særlig i årets siste måneder /fjerde kvartal.
• Valutaeffekten er fortsatt viktigste årsaken til verdiveksten i norske kroner. Målt i euro, er verdien uendret sammenlignet med 2023.
• De største markedene for norsk sjømateksport målt i verdi var Polen (18,1 mrd.kr.), Danmark (13,8 mrd), USA (13,3 mrd), Nederland (11,2 mrd) og Frankrike (10,6 mrd)
• Kina hadde størst verdivekst målt i kroner, tett etterfulgt av Sør-Korea, Storbritannia og Nederland.
• Nedgang i kvoter og landinger av fersk torsk samt en norsk landindustri som kjøper råstoff til produksjon av saltfisk, klippfisk og tørrfisk, bidro til kraftig volumfall for eksport av fersk villtorsk, det laveste eksportvolumet av fersk torsk siden 2011 (40.370 tonn fersk torsk til en verdi av 2,6 mrd. kroner). Eksporten av fersk villtorsk falt  29% til 28.399 tonn. Eksportverdien falt 23 prosent til 1,8 mrd. kroner. Fersk oppdrettstorsk økte volumet med 37 prosent til tett på 12.000 tonn. Oppdrettstorsk utgjorde 28 prosent av eksportverdien av fersk torsk i 2024.
• Konvensjonelle produkter som saltfisk, klippfisk og tørrfisk gjør det godt.
• Det ble solid eksportrekord for makrell, som ble drevet frem av en prisøkning som i snitt var på 22 prosent for fjoråret.
• Reduserte kvoter og landinger av kongekrabbe medførte lavere eksportvolum og -verdi. Verdien falt med 29%, volumet med 28%.
• Godt fiske og økte kvoter og landinger av snøkrabbe, resulterte i økt eksportvolum og verdi. Vekst i volum på 27%, i verdi med 42%.
• Rekordhøy eksportverdi for reker.

Sjømateksporten fra havbruk

• Verdien fra havbruk utgjør 74% av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 48%. I volum ble det eksportert sjømat fra 1,3 millioner tonn sjømat fra havbruk (+3,4%) til en verdi av 130,6 milliarder kroner (+2%).
• Laksen alene utgjorde 70 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi.
• Norge eksporterte laks til en verdi av 122,9 mrd. kroner i 2024. Det er ny verdirekord (617 mill. kroner opp fra forrige rekordår 2023). Volumet endte rett i underkant av 1,3 mill. tonn.
• Polen, USA og Frankrike var de største markedene for laks. Sterkest vekst så man i Tyskland og flere asiatiske land (Thailand, Kina, Vietnam og Korea).
• Til tross for et utfordrende produksjonsår for norske lakseprodusenter (biologiske utfordringer, økte kostnader, tidligere utslakt og lavere gjennomsnittsvekt) ble det volumvekst i 2024. Lakseprisene falt, noe som medførte at den kraftige verdiveksten stoppet opp i 2024 (+1%).
• Stadig flere oppdrettere satser på ørret. Følgelig fikk vi et rekordhøyt volum av ørreteksport i 2024, totalt 75.135 tonn til en verdi av 6,8 mrd. kroner – en økning i volum på 32 prosent, i verdi på 23% sammenlignet med 2023.

Sjømateksporten fra fiskeri:

• I 2024 eksporterte Norge 1,5 millioner tonn sjømat fra fiskeri (-3,8%) til en verdi på 44,9 mrd. kroner (+4%).
• Verdien fra fiskeri utgjorde 26 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi.
• Norge eksporterte torsk til en verdi av 11,7 mrd. kroner i 2024. Lavere volum ble til en viss grad kompensert med økte priser, særlig for klippfisk.
• Norge eksporterte makrell til en verdi av 8,3 mrd. kroner i 2024
• Øvrige arter: Sild 4,2 mrd. kroner (+5%), Sei 3,7 mrd. kroner (-6%), Hyse 1,7 mrd.kr. (-3%), Reker 1,6 mrd. kr. (+30%), Blåkveite 867 mill. kr (-9%), Uer 854 mill. kr (+9%), Kongekrabbe 832 mill. kroner (-31%).

Gå til Norges sjømatråd (ekstern link) for mer info.

Holmøy Havbruk AS har signert avtale om overtakelse av aksjene i Mortenlaks AS, melder selskapet i en pressemelding og skriver videre:

Forhandlingene fram til overtakelsen startet i høst med eier av Mortenlaks AS, der vi kom frem til en avtale som begge parter er fornøyd med. I forhandlingene har det vært viktig for tidligere eier at selskapet ble solgt lokalt og dermed viderefører det lokale eierskapet. Det faller godt inn under våre holdninger om lokalt eierskap.

Mortenlaks AS har 3,3 konsesjoner og 2 608 MTB. Selskapet holder til i Lødingen kommune og har 11 ansatte.

Ved dette oppkjøpet styrker vi vår produksjon. Dette er en viktig milepæl i vår utviklingsstrategi om vekst, noe som vil føre til mer aktivitet og flere kompetansearbeidsplasser.

Planleggingen for hvordan vi best mulig kan integrere selskapet i vår organisasjon vil starte omgående. Vi ser frem til å få nye kollegaer med på laget i Holmøy Havbruk AS.

— Vi ser frem til å videreføre samarbeidet og aktiviteten som Mortenlaks AS har hatt med Lødingen kommune og er glad for kommunens positive holdning til næringsaktivitet. Dette er et godt utgangspunkt for å videreutvikle aktiviteten, sier Knut Roald Holmøy og Roger Simonsen.

Gjennomføring av transaksjonen er betinget godkjenning av Konkurransetilsynet.

– I Hurdalsplattformen har regjeringen satt seg som mål å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. For å få til dette, har vi ønsket å ha med oss næringslivet og partene i arbeidslivet for å peke på eksportsatsinger. Nå ønsker vi å løfte sjømatnæringa som den neste store eksportsatsingen, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Norge er i dag verdens største eksportør av sjømat, som omfatter en stor bredde av arter og produkter fra både havbruk og fiskeri. Det ble eksportert norsk sjømat til en verdi av 172 milliarder kroner i 2023. Dette gjør sjømat til Norges nest største eksportnæring etter olje og gass. Nå skal den nye eksportsatsingen bidra til økt eksport i hele verdikjeden.

– Den økende globale etterspørselen etter norsk fisk har gjort sjømat til en av våre viktigste eksportnæringer. Fra regjeringens side ønsker vi en helhetlig satsing på eksport i sjømatnæringa som bidrar til å utvikle en mer innovativ og bærekraftig næring, som skaper arbeidsplasser og verdi over hele landet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Skal styrke hele næringa
Sjømatnæringen er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten.
– Vi har naturgitte fortrinn, men vi har også vist at vi kan skape næring og arbeidsplasser av de store mulighetene i havet. En fersk rapport fra Nofima viser at leverandørindustrien til sjømatnæringa er i sterk vekst og nå sysselsetter flere enn kjernevirksomheten i bransjen. Det bekrefter at vi har klart å bygge en helhetlig verdikjede for sjømat som underbygger eksporten av mat fra havet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Satsingen på eksport fra virksomheter i hele verdikjeden skal styrke Norges posisjon som verdensledende eksportør av sjømat, og samtidig bidra til at den delen av næringen som utvikler og leverer teknologi, utstyr, tjenester og kunnskap innen havbruk og fiskeri, øker sin eksport.
– Hele verdikjeden for sjømat skal styrkes. Det kan være leverandører av fôr, vaksiner, legemidler, brønnbåter, servicefartøy og annet utstyr og teknologi til havbruksnæringa og fiskeflåten. Verdikjeden rommer mange muligheter, og vi ser frem til å se på forslagene fra Nasjonalt eksportråd, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Stort eksportpotensiale
Nasjonalt eksportråd ble opprettet av regjeringen for å gi råd og innspill til eksportarbeidet, samt foreslå eksportfremmesatsinger for å styrke Norges posisjon som ledende eksportnasjon.
På bakgrunn av forslagene fra Nasjonalt eksportråd, har regjeringen hittil lansert fire strategiske eksportfremmesatsinger innen havvind, maritim sektor, helsenæringen, samt vareproduksjon og design. Det er tidligere bestemt at reiseliv blir den femte satsingen.
– Vi har anbefalt at sjømat blir den sjette satsingen under eksportreformen Hele Norge eksporterer. Norge er i en unik posisjon der vi gjennom tiår med produksjon av matfisk har utviklet en komplett verdikjede for havbruk, og vi ser at leverandørindustrien til sjømatnæringen har et stort eksportpotensial. Norske bedrifter har utviklet teknologi og kunnskap som også kan bidra til en mer bærekraftig havbruksnæring globalt, sier leder av Nasjonalt eksportråd, Arvid Moss.

Nasjonalt eksportråd vil nå gå i gang med oppgaven med å utvikle forslag til innhold i en eksportsatsing på sjømat, i tett samarbeid med næringslivet. Forslaget vil deretter sendes NFD for vurdering og oppfølging.

Det danske investeringsselskapet Novo Holdings gjør sin første investering innen havbruksteknologi når de nå blir hovedeier i Stingray Marine Solutions AS med rundt 80 prosent. Ledelsen og ansatte beholder resterende rundt 20 prosent.

– Dette er en enorm anerkjennelse av mange år med hardt og målrettet arbeid fra hele Team Stingray, og vi er svært glade for å kunne ønske Novo Holdings velkommen inn som ny hovedaksjonær i Stingray Marine Solutions AS, uttaler John Arne Breivik, daglig leder og medeier i selskapet, i pressemeldingen.

Blant aksjonærene som selger er Kjetil Holta og investeringsselskapet Norsk Innovasjonskapital.

– Vi har gleden av å investere i et selskap som ikke bare tilbyr en innovativ løsning for havbruksnæringen, men som også har bærekraft som en kjerneverdi. Dette er en viktig faktor i den marine sektoren og for hele oppdrettsnæringen, uttaler Cynthia Kueppers, Partner i Planetary Health Investments hos Novo Holdings.

Carnegie var finansiell rådgiver og Schjødt har vært juridisk rådgiver for Stingray og selgerne, mens DNB Markets var finansiell rådgiver for Novo Holdings.

Les mer om Stingray og deres nye fabrikk fra april 2024: 10 år med Stingray – Ready for take off

Med over 35.000 besøkende og 2.244 utstillende bedrifter fra 87 land, ble årets Seafood Expo Global/Seafood Processing Global i Barcelona, som var den 30. i rekken, tidenes største. 

Fra Norge deltok i overkant av 90 eksportører og nærmere 20 leverandører med egne stands. På toppen kommer alle de som tok turen ned for å bivåne det hele og for å delta på ulike kundemøter og arrangementer gjennom uken.

Bærekraft, akvakultur, arbeidsmarked, AI og sporbarhet var temaer som fikk særlig oppmerksomhet i sjømatmessens konferanseprogram. For første gang ble det arrangert et eget nettverkstreff for “Connecting Women in Seafood”.

Neste sjømatmesse i Barcelona er planlagt til 6.-8. mai 2025.

Marianne Sivertsen Næss (f. 1974) fra Hammerfest utnevnes til statsråd og overtar styret av fiskeri- og havsaker i Nærings- og fiskeridepartementet etter Cecilie T. Myrseth (f. 1984), som til gjengjeld blir ny Næringsminister. Begge tilhører Arbeiderpartiet.

Kristina Sigurdsdottir Hansen og Even Tronstad Sagebakken fortsetter som statssekretærer for den nye fiskeri- og havministeren. Det samme gjør politisk rådgiver Nicklas Simonsen.

Marianne Sivertsen Næss ble innvalgt på Stortinget i 2021. Hun var ordfører i Hammerfest kommune fra 2019 til 2021, før det varaordfører fra 2011 til hun overtok som ordfører i 2019. Hun har en mastergrad innen spesialpedagogikk og tilpasset opplæring, med bakgrunn blant annet som seksjonsleder ved Finnmarkssykehuset og rektor ved Hammerfest videregående skole.