Fredag 20. desember lanseres FHFs Handlinsplan for 2026. Her prioriteres de viktigste behov og utfordringer innen de enkelte sektorer i sjømatnæringen. Samtidig må FHF ivareta noen overordnede hensyn – både for å bidra til størst mulig nytte av innsatsen, for å bidra til legitimiteten til forskningen og for å ivareta FHFs rolle.

Dette er forankret i tre overordnede prioriteringer, som er førende for prioriteringene innen hver sektor:

1. FHF skal ikke prioritere forvaltningsrettet forskning. Det vil si forskning som er det offentliges ansvar som del av forvaltningsansvaret. Næringsfinansiert FoU skal ikke erstatte offentlig forskningsinnsats.

2. FHF skal prioritere generisk FoU. Det betyr at felles FoU-midler ikke skal anvendes for å finansiere enkeltselskapers produktutvikling av sjømatprodukter.

3. FHF skal prioritere sektorer som finansierer forskningen. Det sikrer legitimitet i næringen og bidrar til næringsnytte at innsats rettes mot områder som finansierer forskningen.

Gå til: FHFs Handlingsplan for 2026  (ekstern lenke fhf.no)

Les også: 

Hemmligheten bak FHFs handlingsplan

Mattilsynet offentliggjør for første gang statistikk for slakting av oppdrettet laksefisk (laks, ørret og regnbueørret) per kvalitetsklasse.

Laksekvalitet på bedringens vei

Om å tenke på tall

Les også:

Jan Roger Lerbukt

Roger Hansen meddeler mandag formiddag 15.desember at han trekker seg som leder av Nord Fiskarlag. Han var styreleder i Fiskarlaget Nord fra 2015, og fra 2022 i det nye sammenslåtte Nord Fiskarlag.

«Det må ikke herske noe tvil om at det alltid er organisasjonen som skal gå fremfor person. For meg er det helt naturlig å ta ansvar gjennom å bidra til det man mener tjener best for de man representerer og dens organisasjon. Jeg har derfor etter en lang vurderingstid tatt en beslutning om at jeg i dag trekker meg som leder av Nord Fiskarlag», skriver han i kronikken der han melder sin avgang, først publisert på Fiskeribladet.no

Mandag 15. desember legger statsminister Jonas Gahr Støre frem Regjeringens plan for Norge.

Les: Plan for Norge (ekstern lenke regjeringen.no)

Mens tidligere regjeringsplattformer gjerne inneholder rundt 1000 enkelttiltak, inneholder Regjeringens plan for Norge 26 prosjekter fordelt på fem områder:

• Trygghet for økonomien, der prosjektene blant annet er at folk skal få bedre råd, bygging av 130 000 nye boliger og fornying, forsterking og forbedring av offentlig sektor.

• Trygghet for arbeids- og næringslivet, der prosjektene blant annet er å styrke konkurransekraften, utvikle en skattereform for fremtiden og forberede Norge på vei mot lavutslipp.

• Trygghet for barn og unge, der prosjektene blant annet er mer og bedre læring i skolen, bedre skjermbalanse og bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet.
• Trygghet for helsa, der prosjektene blant annet er raskere helsehjelp, eldreløftet og en helsereform for fremtiden.
• Trygghet for landet, der prosjektene blant annet er rask styrking av forsvarsevnen, et mer motstandsdyktig Norge og en kontrollert, rettferdig bærekraftig innvandringspolitikk.

Regjeringen vil revidere og konkretisere planen på starten av hvert år. Det betyr at nye tiltak vil bli lagt inn i prosjektene, samtidig som enkelte prosjekter vil avsluttes og nye komme til.

– Fremfor å låse planen for fire år, slik regjeringsplattformer normalt blir, vil vi at planen alltid skal være oppdatert og relevant. Samtidig ligger retningen fast over fire år. Regjeringens mål er å skape trygghet for fremtiden. Da åpnes også muligheter for alle. Dette er kjernen i Regjeringens plan for Norge, sier Støre.

Mandag morgen den 15.desember 2025 blir det kjent at Alsaker AS har gjort en bindende avtale om kjøp av Bolaks Group AS, som i år markerer 50-årsjubileum.

Pressemeldingen lyder: 

Alsaker AS har inngått ein bindande avtale om kjøp av 100 % av aksjane i Bolaks Group AS og skapar med det den klart største privateigde oppdrettsverksemda på Vestlandet. Alsaker og Bolaks vil til saman ha over 25 000 tonn MTB i PO2 og PO3 og vil utgjere ein sterk lokaleigd oppdrettsaktør med god forankring i mange lokalsamfunn på Vestlandet. Produksjonspotensialet til det samla konsernet vil overstige 50 000 tonn.

Verksemda vil dra nytte av ein felles og fullintegrert verdikjede og kunne optimalisere utnytting av settefiskanlegg, lokalitetar, brønnbåt, servicebåtar og slakteri. Alsaker er overtydd om at oppkjøpet vil trygge lokale arbeidsplassar og utløyse betydelege driftsfordelar gjennom heile verdikjeda.

«Bolaks er glad for å kunne annonsere at vi gjennom denne transaksjonen sikrer selskapets drift og videre satsing i Bjørnafjorden. Som en del av Alsaker, som vi kjenner som et veldrevet oppdrettskonsern, vil Bolaks stå sterkere og gis gode utviklingsmuligheter fremover», sier styreleder Grunde Bruland.

Kjøpet er avhengig av godkjenning frå relevante konkurransemyndigheiter. DNB Carnegie var finansiell rådgjevar og Simonsen Vogt Wiig var juridisk rådgjevar til Alsaker. Advokatfirmaet Schjødt og Law.no Advokatfirma var juridisk rådgjevar til seljarane.

Om Alsaker:

Alsaker AS er eineeigar av Alsaker Fjordbruk AS, eit leiande oppdrettskonsern i Norge, lokalisert på Onarheim i Tysnes kommune i Vestland. Konsernet har 24 konsesjonar og en integrert verdikjede med eigne settefiskanlegg, slakteri, brønnbåt og servicebåtar, og er ein av dei mest lønsame oppdrettsverksemdene i verda. Alsaker AS er heileigd av Meidell AS der Gerhard Meidell Alsaker er einaste aksjonær.

Om Bolaks:

Bolaks er eit lokalt forankra oppdrettskonsern med verksemd i Bjørnafjorden kommune. Selskapet eig 10 kommersielle matfiskkonsesjonar, 2 stamfiskkonsesjonar, og eit løyve til landbasert akvakulturproduksjon. I tillegg er Bolaks eigar av majoriteten av aksjane i AS Sævareid Fiskeanlegg som gjer at konsernet er heilintegrert i produksjonen frå stamfisk/rogn til matfisk.

Landsstyret i Norges Fiskarlag møttes på Gardermoen  onsdag 10. desember for å diskutere situasjonen som har oppstått etter at det i Landsmøte 19. november ikke ble enighet om foreslåtte lovendringer for å blant annet å sikre lik representasjon i organisasjonen, noe som medførte at Fiskebåt meldte seg ut av Norges Fiskarlag.

Styreleder Jan Roger Lerbukt sier fredag 12. desember at Landsstyret har hatt en grundig diskusjon om status og veien videre, og at situasjonen er svært alvorlig.

Landsstyret har bedt ledelsen i Norges Fiskarlag om å innkalle de tre medlemslagene til et snarlig møte, og at det utarbeides en konsekvensanalyse og en plan for driften fremover.  Frist for overlevering er januar 2026. 

— Styret er tydelig på at vi nå må forholde oss til at Fiskebåt har meldt seg ut, og at dette har konsekvenser som må analyseres grundig. Det må raskt legges en plan for omstilling. Samtidig må Landsstyret gjøre det som står i vår makt for å finne løsninger som gjør at vi kan holde organisasjonen samlet i en eller annen form, sier styrelederen.

— Våre ansatte i Fiskarlaget har svært verdifull kompetanse og erfaring, og det er ekstremt krevende å stå i vedvarende usikkerhet. Landsstyret er derfor helt tydelig på at vi snarest mulig må få avklaringer som skaper forutsigbarhet for alle deler av organisasjonen. Landsstyret har også understreket at de videre prosessene må sørge for god involvering av våre ansatte, sier Lerbukt.

Les hele pressemeldingen fra Norges Fiskarlag her (ekstern side fiskarlaget.no):  «Ber om raske avklaringer»

I høst ble det kjent at tidligere adm. direktør i Norges Råfisklag, Svein Ove Haugland skal lede utvalget som skal gjennomgå og vurdere pliktsystemet for torsketrålere, det såkalte «Pliktutvalget». Mandag 8. desember 2025 har fiskeri- og havministeren oppnevnt dens medlemmer, i alt 14 stk:

Utvalgsleder: Svein Ove Haugland
Norges Fiskarlag: Tomas Sagen, 2. nestleder / fisker
Norges kystfiskarlag: Tom Vegar Kiil, styreleder / fisker
Fiskebåt: Audun Maråk, adm. direktør
Sjømat Norge: Martine Werring-Westly, direktør industri
Sjømatbedriftene: Tommy Torvanger, CEO Nergård Group
Norges Sjømannsforbund: Ann-Jorunn Olsen, leder Fiskeriavdelingen
NNN: Yngve Hansen, forbundssekretær
Sametinget: Sofie Axelsen Osland, styremedlem/sekretær i BIVDU
Nordland Fylkeskommune: Susann Berg Kristiansen, ordfører Værøy kommune
Vest-Finnmark Rådet og Øst-Finnmark Rådet: Bente Olsen Husby, daglig leder i Vest-Finnmark Rådet
Nord-Tromsrådet, Midt-Tromsrådet og Tromsøregionen IPR: Silja Karlsen, seniorrådgiver KUPA
Vesterålsrådet og Lofotrådet: Kjell-Børge Freiberg, ordfører Hadsel kommune
Troms fylkeskommune: stiller med ett medlem

Nofima og Fiskeridirektoratet vil ha sekretariatsansvaret, og Nærings- og fiskeridepartementet vil delta som observatør i utvalget.

Mandatet til pliktutvalget: 

• Utvalget skal se på økonomiske og samfunnsmessige sider ved innstramminger og justeringer av pliktsystemet.
• Utvalget skal fremme forslag til tiltak som gjør at fisk underlagt tilbudsplikt landes og bearbeides i kystsamfunn i tråd med formålet med leveringsplikten. Utvalget skal videre se hen til at tidsbegrensningene i strukturkvoteordningen for havfiskeflåten på 20/25 år også omfatter strukturkvoter med tilknyttet tilbudsplikt. Utvalget skal vurdere behov for tiltak som følge av at tidsbegrensningene også gjelder disse kvotene.
• Utvalget skal komme med konkrete anbefalinger som ivaretar formålet om å sikre stabil råstofftilførsel som grunnlag for bosetting og sysselsetting i tilgodesette kystsamfunn, og som bidrar til en lønnsom sjømatindustri.
• Utvalget skal utrede økonomiske, administrative, distriktsmessige og andre vesentlige konsekvenser av forslagene til endringer av pliktsystemet, og av å videreføre dagens system uendret, i samsvar med Utredningsinstruksen. Utvalget skal også vurdere problemstillinger som kan være relevante for sjøsamisk næringsutøving og kultur.

Syv nye sjømatselskaper i overgangen til desember

Smånytt Uke 48-49

250 deltakere – vel 70% fra industri – tok turen til Trondheim for den to dagers innholdsrike konferansen Tekmar 2025, som ble avholdt 2. og 3. desember.

Årets program la vekt på teknologi, tall og tillit. Med havbruksmeldingen og dyrevelferdsmeldingen i bunn så man på hva som bør gjøres for at både produkter, prosesser og reguleringer står bedre rustet i 2030.

Presentasjonene fra årets konferanse finner man her (ekstern lenke til tekmar.no)

Vi var tilstede og skrev blant annet disse aktuelle sakene: 

Tekmar minnet Aarskog

— Dødeligheten for laks lavere enn for landdyr

Lusebelte i det blå

Torsdag 27. november svarer Fiskeri- og havbruksministeren på spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité (pdf/ekstern link Stortinget.no), som den 18. november 2025 kom med åtte spørsmål knyttet til lukkingen for nye deltakere i snøkrabbefisket.(pdf/ekstern link Stortinget.no).

Les også: 

Vil til bunns i snøkrabbekvotene

Seks nyetablerte sjømatselskap så langt i november:

Smånytt Uke 45-47

Onsdag 19. november 2025 melder Fiskebåt seg ut av Norges Fiskarlag. Selve utmeldingen kan ikke skje før på Landsmøtet i 2027. Mye kan skje innen den tid i laget som altså fortsatt består av tre regionlag: Nord Fiskarlag, Sør-Norges Fiskarlag og Fiskebåt.

Les mer: 

– Nå er det nok!

Nærings- og fiskeridepartementet overlever onsdag 19. november en rapport om etterkontroll av fiskesalslagslova, som gir en evaluering av tolkning, praktisering og håndhevelse av fiskesalslagslovas bestemmelser. Etterkontrollen avdekker flere områder med behov for endringer. Særlig gjelder dette utøvelse av kontrollmyndighet hos Salgslagene og legitimitetsutfordringer knyttet til den strukturelle ubalansen i at fiskerne er gitt hjemmel og ansvaret for å organisere førstehåndsomsetningen, mens kjøpersiden har liten eller ingen formell påvirkningskraft. Det er også avdekket flere bestemmelser i lova som det er nødvendig å oppdatere.

Nærings- og fiskeridepartementet sender samme dag «Etterkontroll av lov 21. juni 2013 nr. 75 om førstehåndsomsetningen av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova)» på høring med frist 19. februar 2026.

Hele verdien av makrellfangsten til nye «Radek», nesten 1000 tonn til en verdi av ca. 40 millioner kroner, ble inndratt etter søknadsglipp. «Radek» får fiske på nytt, noe som rammer hele SUK-gruppen i 2026.

(SUK står for snurpere uten konsesjon, det vil si ringnotfartøy i stor kyst uten konsesjon)

Søknadsglipp og strikst direktorat rammer hele SUK-gruppen

Tirsdag 11. november avholdes Seafood Talks-konferansen på Hotel Bristol i Oslo sentrum. Hovedfokus er laksenæringen, og årets røde tråd er «Fra ord til handling – hvordan lykkes».

Ler mer om arrangementet her:

Fra ord til handling med Seafood Talks!

Sagalandene og Orienten har driven

– Vi har aldri hatt så stor oppslutning som i år, noe som tyder på at vi lykkes med å ta opp temaer som næringen er opptatt av, forteller arrangør Stål Heggelund i Norsk Industri.

Hele 462 deltakere tok turen til Ålesund og Verftskonferansen de to dagene arrangementet varte – tirsdag 4. og onsdag 5. november. Årets hovedtema var teknologi og samarbeid.

Stål Heggelund trekker frem noen av høydepunktene fra årets konferanse:

God stemning i maritim næring

Seks nyetablerte sjømatselskap de siste to ukene i oktober.

Smånytt Uke 43-44

Det politiske spillet er i gang. Her er næringens ønsker:

Sjømatnæringen om Statsbudsjettet

Torsdag 23. oktober blir det kjent at Hanna Bakke-Jensen (30) blir ny sekretariatsleder av Biomarint forum fra 1. januar 2026. Hun er i dag rådgiver i Norges Fiskarlag.

– Det har tatt tid og det har vært en grundig prosess, men nå er vi veldig glade for at Hanna har takket ja til å overta stafettpinnen i Biomarint forum, sier Jørn Prangerød, som det siste året har ledet sekretariatsarbeidet i forumet, i tillegg til jobben som kommunikasjons- og samfunnsdirektør i Fiskebåt.

Les pressemeldingen her:

Blir ny leder av Biomarint forum

Fem nyetablerte sjømatselskap og hele 13 fusjoner.

Se hvilke her: 

Smånytt Uke 41-42

Årets Ploger 2025 går til Andfjord Salmon.

Prisen ble delt ut 16. oktober 2025 i Kulturfabrikken på Sortland som en del av Plogkonferansen.

«Noen ganger dukker det opp initiativ som ikke bare skaper verdier, men som endrer hele måten vi tenker på hva som er mulig. Et slikt initiativ starter gjerne med en idé som virker for stor, for dristig – helt til noen bestemmer seg for å ta sats. Vinneren av årets plogpris har hatt mot til å tenke annerledes. Gjennom teknologisk nybrottsarbeid og kompromissløs satsing på bærekraft, har de bevist at framtidens løsninger kan springe ut fra kysten i nord. De har bygget noe som ikke bare er et lokalt industrieventyr, de har ploget vei for landsdelen og en hel industri globalt,» slår juryen fast.

– Vi takker for veldig fine ord. Det er veldig stor stas at nyskapingen som har skjedd på Andøya har blitt lagt merke til. Dette motiverer til videre innsats i arbeidet med å skape en helt ny metode for bærekraftig lakseoppdrett, sa CEO Martin Rasmussen, som tok imot prisen på vegne av selskapet.

Juryen har lagt vekt på både nyskapingen og Andfjord Salmon sine ambisjoner:

«Deres konsept bygger på en enkel, men også krevende ambisjon: å produsere atlantisk laks «served with a clear conscience». Med utstrakt fokus på dyrevelferd, klima, miljø og en høy integritet i sin drift har de satt en ny standard for ansvarlig matproduksjon fra havet, samtidig som de har føttene godt plantet på jorda.»

Les mer om Andfjord Salmon og CEO Martin Rasmussen her: 

MARTIN RASMUSSEN

Plogkonferansen deler hvert år ut prisen Årets Ploger til en bedrift eller person som betydelig bidrar til å utvikle næringslivet i Midtre Hålogaland. Etter nominasjoner fra bedrifter, næringsforeninger og andre var 12  kandidater fra hele regionen nominert for prisen i 2025. Felles for alle nominerte er at de har vist mot, nytenkning og vilje til å bygge et sterkere næringsliv i regionen.

Juryen, som ble ledet av Liv Bente Kristoffersen i Innovasjon Norge, uttalte at “Årets nominerte er bevis på at vi har sterke drivkrefter i regionen, både de erfarne og de som tør å tenke nytt”.

Årets nominerte:

Andfjord Salmon

El- Team AS

Holmen Lofoten

Kronsteingruppen

Kvitnes Gård

Latech AS

Lofoten Seaweed

Multigen Akva AS

Museum Nord

NSK Ship design

Serit Hålogaland

Vakre Vene

Regjeringen Støre legger frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026 onsdag 15. oktober kl. 10.00.

Følg finansminister Jens Stoltenbergs tale til Stortinget her (ekstern link regjeringen.no): Finanstalen 15.oktober 2025

Reaksjonene fra sjømatnæringen: 

Spillet har startet: Statsbudsjettet skaper mer usikkerhet

Skuffet over at regjeringen viderefører konkurransevridende avgiftspolitikk

– Avgiftsøkninger som svekker konkurransekraften

Fredag 10. oktober åpner regjeringen for den lenge etterlengtede miljøteknologiordningen hvor oppdrettere som har fått nedjustert tillatelseskapasiteten som følge av rødt lys i produksjonsområdet gis anledning til å benytte den nedjusterte tillatelseskapasiteten mot at de følger særskilte miljøkrav.

Det stilles krav om bruk av lukkede produksjonsenheter med følgende egenskaper:

• Tett barriere ut mot omgivelsene
• Ingen inntak av egg og frittsvømmende stadier av lakselus
• Slam og fôrrester skal kunne samles opp
• Ekstra sikring mot rømming

Det stilles krav om ekstern verifikasjon av at produksjonsenhetene har egenskapene som nevnt over. Når dokumentasjon på denne verifikasjonen er sendt inn til Fiskeridirektoratet kan man starte å bruke den nedjusterte kapasiteten.

– Vi arbeider nå med å legge til rette for ordningen. I løpet av kort tid vil vi informere om hvordan oppdretterne skal forholde seg til den, sier Britt Leikvoll, seksjonssjef for strategisk akvakulturseksjon i Fiskeridirektoratet, mandag 13. oktober.

Les forskriftsendringene her (ekstern link regjeringen.no): Forskrift om endring i diverse forskrifter som følge av innføring av tilbud om bruk av nedjustert produksjonskapasitet etter produksjonsforskriften. 

Mottas med blandet fryd 

– Vi skal gi statsråden honnør for at ordningen nå endelig kommer. Men samtidig må vi være ærlige: vi hadde håpet på en langt mer offensiv ordning, selv om dette er første steg på å gjennomføre stortingets vedtak om en miljøfleksibilitetsordning. Det er lite av våre forslag som vi spilte inn i høringsprosessen som er tatt med, og resultatet blir en begrenset ordning uten gode nok insentiver for nødvendig omstilling, sier adm. direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene under pressemelding med tittelen For svakt av regjeringen.

 Sjømat Norge er heller ikke videre imponert.

– Sjømat Norge hadde håpet på at dette kunne bli en løsning som kunne legge til rette for bruk av en rekke nye teknologiske løsninger, som har lav eller ingen luseutslipp. Teknologinøytralitet var sentralt i høringssvaret fra Sjømat Norge. Regjeringens løsning er avgrenset til noen få teknologier, sier direktør for havbruk, Jon Arne Grøttum.

Sjømat Norge oppsummerer med at det er positivt at regjeringen følger opp Stortingets vedtak og at forskriftsendringen trer i kraft nå.

• Det er bra at regjeringen har lyttet til høringsinnspillene og ikke satt krav til oppsamling av organisk materiale
• Det er prinsipielt problematisk at det mangler sammenheng mellom årsak til nedtrekk og krav for tilbakeføring.
• Oppdretter får tilbakeført det produksjonsvolumet de tidligere har kjøpt, men det gis ingen konverteringsordning for å ta de store investeringene som kreves for å produsere i lukket løsninger.
• Forskriftsendringen er ikke teknologinøytral og stenger for løsninger med dokumentert effekt.
• Sjømat Norge legger til grunn at regjeringen følger opp Stortingets klare bestilling om at det i 2026 skal legges frem og tre i kraft en ordning som også omfatter lavutslippsløsninger.

Ni nyetablerte sjømatselskap i uke 39 og 40.

Smånytt Uke 39-40

Fra vondt til verre!

Den 30. september 2025 gjennomførte Andfjord Salmon et vellykket utsett av smolt ved selskapets landbaserte oppdrettsanlegg på Kvalnes, Andøya. Smoltutsettet markerer startskuddet for en betydelig oppskalering av oppdrettsvirksomheten på Kvalnes.

Omtrent 350 000 smolt, med en gjennomsnittsvekst på rundt 180 gram, ble satt ut basseng K0 på Kvalnes. Utsettet gikk som planlagt og fisken har raskt tilpasset seg sine nye omgivelser.

De biologiske forholdene i bassenget er som forventet gode. Stabile bassengforhold bidrar til at smolten raskt finner seg til rette.

– Vi har sett frem til denne dagen i lang tid. Oppdrettsekspertene våre gleder seg til å påbegynne en ny produksjonssyklus og ser frem til å nok en gang demonstrere de biologiske fordelene med gjennomstrømningsanlegget vårt. Jeg er stolt over hvor grundig de har planlagt og gjennomført smoltutsettet, sier Martin Rasmussen, administrerende direktør i Andfjord Salmon.

Videre planlegger Andfjord Salmon å sette ut omtrent 750 000 smolt i basseng K1 i slutten av oktober i år.

– I dag markerer vi starten på et nytt kapittel for Andfjord Salmon, der oppdrettsaktivitetene igjen står i sentrum. Dagens og kommende smoltutsett markerer starten på en betydelig oppskalering av produksjonen på Kvalnes, sier Martin Rasmussen.

Etter forrige produksjonssyklus, som ble avsluttet i juni 2023, har Andfjord Salmon bygget nye bassenger, havneområde og vannveier som er i stand til å håndtere storskala lakseproduksjon på Kvalnes. Infrastrukturen er designet for å støtte et fremtidig produksjonsvolum på omtrent 48 100 tonn (sløyd laks + postsmolt) på Kvalnes.

Ni nyetablerte sjømatselskap i uke 36 og 38.

Smånytt Uke 36-38

Stortingsvalget 8. september sikret Støre-regjeringen fire nye år. Tirsdag 16. september presenterte statsministeren endringer i regjeringen.

Nestleder i Arbeiderpartiet, Tonje Brenna, går av som arbeids- og inkluderingsminister for å bli leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Kommunal- og distriktminister Kjersti Stenseng overtar rollen som arbeids- og inkluderingsminister, mens Bjørnar Skjæran går inn som ny kommunal- og distriktsminister.

Bjørnar Skjæran (Nordland) har de siste to årene fungert som parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet på Stortinget. Før det var han fiskeri- og havminister i to år (14.10.21-15.10.23). Han ble etterfulgt av Cecilie Myrseth (Troms) som satt som fiskeri- og havminister i et halvt år før hun 19. april 2024 «rykket opp» som næringsminister og ble etterfulgt av Marianne Sivertsen Næss (Finnmark), som altså fortsetter som fiskeri- og havbruksminister.

Den nye kabalen innebærer at tre av regjeringens 20 medlemmer har inngående kjennskap til fiskeri- og havbrukssektoren.

Stemningen var høy på restauranten Fish Me i Oslo mandag 15. september 2025, der spesielt inviterte gjester ankom den oransje SALMA-fargede løperen. Anledningen var tydelig: SALMA er tilbake – og det skulle feires.

– Da SALMA forsvant fra hyllene, gikk det et sukk gjennom lokalene hos oss i Lofotprodukt, forteller Øystein Rist, direktør for salg og marked i Lofotprodukt. SALMA ble utviklet og produsert av Bremnes Seashore og Tine og i mange år produsert av Bremnes Seashore og markedsført og solgt av søsterselskapet Salmon Brands. Det vakte sterke reaksjoner da Bremnes Seashore i desember meldte at de la ned produksjonen.

– SALMA er et resultat av imponerende produktutvikling over mange år. Vi visste at vi måtte få den tilbake, sier Rist. I mars ble det klart: Insula kjøpte merkevaren, og Salmar står nå for både råvaren og foredlingen. Lofotprodukt har fått ansvar for salg, produktutvikling og markedsføring.

– Vi har store planer for fremtiden, sier Rist.

Trym Eide Gundersen, direktør for Sjømatrådet i Norden, var også til stede. Han har fulgt SALMA helt siden starten, og var i sin tid direktør for Salmon Brands.

– Vi var først ute med 4-timers garantien: Fra sjø til pakking. Jeg tror mye av grunnen til SALMA sin posisjon i dag, er at vi var kompromissløse på kvalitet, sa Gundersen.

Han løftet også fram betydningen av mesterkokk Eyvind Hellstrøm for merkevaren:

– SALMA hadde kanskje aldri blitt det den er i dag uten at Hellstrøm trykket den til sitt bryst. Det førte blant annet til utgivelsen av boka “Verdens beste”, hvor 48 av Europas beste kokker delte sine SALMA-oppskrifter. Björn Svensson, som også var til stede på nylanseringen, trakk frem hvordan SALMA var stjernen i signaturretten hans på restauranten Oscarsgate: Nå driver han restauranten FAN, og han hadde to salmaretter med under arrangementet.

SALMA lanseres først i norske butikker, i størrelsene «small» og «large».  Rist opplyser at de fjerner den aller tynneste delen av fisken som fulgte med buken slik at det skal bli mer loin i pakken.

Royal Greenland har utnevnt Toke Binzer som ny administrerende direktør med tiltredelse 1. desember. Dermed styrker Royal Greenland sin strategiske ledelse og bekrefter både sin internasjonale posisjon og sin forankring i Grønland melder selskapet.

Toke Binzer er vokst opp i Nuuk og vendte tilbake til byen sammen med familien i forbindelse med jobbskiftet til det grønlandske teleselskapet Tusass som han har ledet siden våren 2023.  Før det har han jobbet i IBM og det danske teleselskapet TDK. Således får Grønlands største selskap en leder som både har internasjonal erfaring og lokal forankring og kjennskap til Grønland og grønlandsk næringsliv. Direkte jobberfaring fra fiskeri/sjømat ser det ut til at han må skaffe seg fra nå av.

Ansettelsen av Binzer avslutter en ganske lang interimperiode der Preben Sunke har ledet bedriften.

– Det har vært en ære å stå i spissen for Royal Greenland, om enn på lånt tid. Jeg ser nå frem til, sammen med resten av ledelsen, å samarbejde med Toke om å få satt strategien ut i live og gjenopprettet økonomien, sier Sunke.

Som Norsk Fiskerinæring har omtalt i artiklene våre om verdens største fiskeriselskaper, er Royal Greenland inne i en snuoperasjon etter en periode med røde tall. Siste halvårsrapport signaliserte bedring, og nå er altså ny topp på plass.

– Det er med stor glede Royal Greenland ønsker Toke Binzer velkommen. Styret ser frem til de muligheter, hans erfaring og ledelsesstil vil bringe. Vi deler ambisjonene om høy faglig dyktighet, gjennomføringskraft en sterk forankring i i Grønland. Så jeg ser veldig frem til samarbeidet, sier styreleder Niels Thomsen.

Med en 2024-omsetning på 8,8 milliarder var Royal Greenland nummer 18 på Norsk Fiskerinærings liste over verdens største sjømatselskaper.

Les mer: 

Samling i Grønland

«Fire nye år, fire nye år» sang forsamlingen i Folkets hus på valgvaken til Arbeiderpartiet innimellom takkeordene til statsminister Jonas Gahr Støre sent mandag kveld 8. september.

Stortingsvalget 2025 ble en skuffelse for høyre-siden, med et av Høyres dårligste valg noensinne og Venstre under sperregrensen, tross Frps rekordoppslutning og Krfs oppstandelse.

På rødgrønn-side markerte Arbeiderpartiet seg som landets største parti, MDG og Rødt havnet over sperregrensen, mens SV og Senterpartiet faller. Sistnevnte ganske betydelig.

Regjeringen Støre fortsetter som før. På Stortinget blir det mange nye fjes. De må lære seg sjømatnæringen å kjenne – og vi dem.

Lurer du på hva partiene står for i sjømatpolitikken? Les partiprogrammene og våre kommentarer i denne «Foran Stortingsvalget-serien»: 

Foran Stortingsvalget 2025

På pressekonferanse tirsdag 2. september 2025 ble det kjent at industrikonsernet MOMEK Group, med rundt 600 ansatte og base i Mo Industripark, går inn i havbruk til havs gjennom en emisjon i oppdrettsselskapet Utror.

«Satsingen markerer et viktig skritt for å koble Helgelands industrielle kjerne til det som omtales som Norges neste store industrieventyr», heter det i pressemeldingen som informerer om følgende:

MOMEK har i flere tiår vært en sentral leverandør til prosessindustri, mineralnæring, havbruk, fornybar energi, bygg, olje- og gass og annen industri i regionen. Nå retter selskapet blikket mot en ny, fremvoksende næring: havbruk til havs.

– Havbruk til havs er en ny industri som vil kreve den samme typen gjennomføringsevne og teknologikompetanse som vi har bygget opp blant annet i olje- og gassindustrien. For oss handler dette om å bruke vår kapasitet og våre ansatte til å ta del i det neste store industrieventyret på Helgeland, sier Roger Skatland, konsernsjef i MOMEK Group.

– Vi i MOMEK har tro på Utror og menneskene der, og vil bidra aktivt til å skape nye fremtidsrettede arbeidsplasser og verdier for Helgeland og Norge, sier Bjørn Audun Risøy, leder for investeringer, kommunikasjon og samfunn i MOMEK.

Industriell tyngde inn i Utror

Gjennom emisjonen på 25 millioner kroner går MOMEK, Selsøyvik Havbruk og Ellingflesa Holding inn som nye eiere i Utror.

– Det at MOMEK velger å satse på oss, viser at havbruk til havs representerer store muligheter også for leverandørindustrien. Med tung industriell kapasitet, relevant kompetanse og en tydelig vilje til å bygge fremtidens næring, styrker de fundamentet vårt betydelig. Sammen med investeringen fra Selsøyvik og Ellingflesa står vi nå enda bedre rustet til å realisere havbruk til havs fra Helgeland, sier Olav-Andreas Ervik, daglig leder i Utror.

Stort verdiskapingspotensial

En fersk analyse fra Oslo Economics peker på at havbruk til havs på Trænabanken alene kan gi en årlig produksjon på 450 000 tonn laks og utløse investeringer på 45 milliarder kroner frem mot 2040.

– Vi ser en unik mulighet til å forene havbruk og industri. Vi vil at havbruk til havs skal skape arbeidsplasser, ringvirkninger og teknologiutvikling her på Helgeland, sier Jacob Palmer Meland, eier og daglig leder i Lovundlaks, initiativtaker bak Utror.

– Med nye eiere på laget er Utror godt rustet og posisjonert for konkurranse om tillatelser for havbruk til havs på Trænabanken i 2026, understreker Ervik.

Om Utror:

Utror utvikler neste generasjons havbruksnæring til havs utenfor Helgelandskysten, med ambisjon om å bli den mest kostnadseffektive operatøren med helårlig drift. Selskapet er etablert av Lovundlaks og har ni ansatte med erfaring fra havbruk og offshore. Aibel er strategisk samarbeidspartner for utvikling og design av konseptet.

Aksjonærliste over eierandeler i Utror AS etter gjennomført emisjon:

Lovundlaks: ~42%

Selsøyvik Havbruk: ~6,5%

Ellingflesa Holding: ~6,5%

MOMEK: ~2,5%

Resterende eies av ansatte og styremedlemmer i Utror AS.

Tre nyetablerte, tre fusjoner og tre oppløste sjømatselskap

Smånytt Uke 34-35

Sjømatbedriftene ber regjeringen sørge for fem milliarder kroner til bærekraftig fiskefôr i statsbudsjettet for 2026.

Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert H. Eriksson, sier det er nødvendig for å sikre en raskere omstilling til mer bærekraftig fôr i norsk oppdrettsnæring.

– Vi deler regjeringens ambisjoner fullt og helt, men vi er mer utålmodige. Mer bærekraftig og norskproduserte fôr-råvarer er viktig for vår matberedskap. Skal vi nå målene, må vi få fart på prosessen. I et beredskapsperspektiv er det for lenge til 2034, vi må få opp farta, sier Eriksson.

Ambisiøse mål for bærekraftig omstilling

Sjømatbedriftene har vedtatt klare mål for oppdrettsnæringen:

• Innen 2030 skal alt fiskefôr komme fra bærekraftige kilder.
• Innen 2030 skal minst 25 prosent av råvarene være norskproduserte (i dag er andelen 8 prosent).

Regjeringens samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr peker på tilsvarende mål, men først innen 2034.

Behov for risikokapital og insentiver

For å få i gang nødvendig oppskalering av tilgjengelige råvarer, etterlyser Sjømatbedriftene politisk lederskap og vilje.

– Vi ber regjeringen øremerke 5 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2026 som risikokapital. Dette vil gi rom for investeringer, industrialisering og insentiver som kan gjøre mer bærekraftig fôr lønnsomt, både å produsere og bruke, sier Eriksson.

En foreløpig rapport fra Sjømatbedriftenes arbeidsgruppe, ledet av Edgar Skjervold (Nutrimar), peker på over 300 000 tonn tilgjengelige råvarer som kan tas i bruk raskt for å øke norskandelen i fiskefôret betydelig.

Les mer: 

  – Norges dummeste beslutninger

Under åpningsseremonien for Aqua Nor 19. august 2025 ble årets vinner av Stiftelsen Nor-Fishing sin Innovasjonspris 2025 annonsert. Årets vinner er GreenFox Marine – og deres revolusjonerende teknologi for å kjønnssortere fisk.

Kjønnssortering av fisken i merdene har vist lovende resultater, med både økt tilvekst og lavere dødelighet. I tillegg får fisken færre sår og skader.

Forsøk viser at både hannfisken og hunnfisken vokser mer i kjønnsinndelte merder, i tillegg til at veksten blir mer jevnere og mer lik i hele fiskepopulasjonen.

Stiftelsen Nor-Fishings Innovasjonspris deles ut for et produkt, en prosess eller annet konkret tiltak som kan gjøre en forskjell innen bærekraft, effektivisering, sikkerhet eller kvalitet i næringen. Prisen består av Kr 100 000,- og et diplom.

Årets nominerte var:

Circmar AS – Ombrukbare emballasjeløsning for sjømatnæringen

Circmar AS har utviklet en nytenkende og bærekraftig emballasjeløsning som er tenkt å erstatte dagens modell med bruk av engangspakninger for pakking og transport. Løsningen omfatter sammenleggbare og gjenbrukbare fiskekasser, gjenbrukbare paller, sensorikk for sporing og overvåking av kasser og paller, samt et helhetlig konsept for retur, desinfeksjon og vask. Løsningen kan på sikt erstatte dagens modell med isoporkasser og trepaller, med et mer bærekraftig konsept hvor ombruks-emballasje leveres som et servicekonsept.

Greenfox Marine AS – Fullautomatisk løsning for kjønnssortering og helseundersøkelser av laksesmolt

Greenfox Marine har utviklet en automatisert teknologi for kjønnssortering og helhetlig helseundersøkelse av laksesmolt, basert på ultralyd og kunstig intelligens (KI). Teknologien integreres sømløst i eksisterende vaksinasjonslinjer, og muliggjør samtidig sortering etter både kjønn og en rekke helseparametere – alt i én effektiv og rask prosess. Teknologien gir stor nytteverdi for oppdrettsnæringen med redusert dødelighet, bedre fiskevelferd, raskere og mer jevn vekst, optimalisert produksjonsstyring og økt lønnsomhet. I tillegg bidrar løsningen til lavere miljøpåvirkning og mer effektiv ressursutnyttelse. Markedspotensialet er tydelig, drevet av næringens behov for å redusere tap, styrke fiskehelsen og møte stadig strengere regulatoriske krav. Greenfox Marines maskinløsning er den første operative maskinen som kombinerer automatisk kjønnssortering med KI-basert ultralyddiagnostikk.

UltraAQ – Autonom elektrisk vasker for renhold av not/merd

Ultra AQ AS har utviklet en autonom vasker for not som opererer med full autonomi og uten kabel. Vaskeren starter automatisk fra ladeposisjon, vasker nota og returnerer til ladestasjon for lading og utveksling av data. Når vaskeren er ladet på nytt, starter den automatisk med å fortsette vaskingen fra der den avsluttet for å gå til lading. Løsningen med kontinuerlig vasking gir minimal begroing, god vanngjennomstrømming, minimal forurensing og redusert stressing av fisk i forbindelse med vaskeoperasjonen. Løsningen er testet på pilotanlegg med gode resultater.

Les mer om vinneren: 

Kjønnssortering ga innovasjonspris

Ti nyetablerte sjømatselskap i sommer

Smånytt Uke 26-33

Salfjord AS har i løpet av første halvår 2025 passert flere avgjørende milepæler og holder høy fremdrift mot etableringen av et av Norges største landbaserte oppdrettsanlegg. Anlegget på Tjeldbergodden skal levere opptil 500.000 laksemåltider hver dag når det står ferdig.

– Vi har nå alle sentrale forutsetninger på plass for å realisere prosjektet. Dette er et sterkt signal til investorer, samarbeidspartnere og lokalsamfunnet om at Salfjord leverer som planlagt, sier styreleder Jan Harald Hauvik.

Fire store milepæler hittil i 2025

·      Endelig bekreftet oppdrettskonsesjoner etter at Fiskeridirektoratet har avvist tidligere klager.

·      Godkjent detaljreguleringsplan for Tjeldbergodden, som legger til rette for produksjon av 30 millioner smolt og 43.000 tonn laks, ørret eller regnbueørret årlig.

·      Sikret 55 MW strømkapasitet til Tjeldbergodden og plass i kapasitetskø for ytterligere 55 MW til Salfjord 2 på Hyttneset.

·      Styrket ledelsen med ansettelsen av Robin Fladseth som Chief Operating Officer.

Konsesjoner gir full skaleringsmulighet
I mai kom den endelige bekreftelsen på oppdrettskonsesjonene ved Tjeldbergodden. Tillatelsen tilsvarer 27 tradisjonelle sjøbaserte laksekonsesjoner. Salfjord legger i utgangspunktet til grunn en produksjonsplan for årlig salg av 36 500 tonn laks HOG.

– Dette gir oss et solid grunnlag for langsiktige investeringer med fornuftig avkastning, og fleksibilitet til å optimalisere produksjonen i tråd med marked og sesonger, sier daglig leder, Hans Ramsvik.

I vårt landbaserte oppdrett vil vi kunne styre de fleste miljø og produksjonsparameter og gjennom moderne prosesstyring ha god kontroll på fiskens levemiljø. Ved hjelp av digital tvilling teknologi kan vi gjøre avanserte produksjonssimuleringer som på sikt åpner for at vi kan skreddersy produksjonsplaner for å levere til kundenes ønskede kvaliteter og egenskaper.

Reguleringsplan åpner døren
Godkjenningen av detaljreguleringsplanen i juni markerte en ny fase i prosjektet. Planen omfatter hele utbyggingen, logistikkområder og nødvendige miljøtiltak, og er resultat av en grundig prosess med kommunen, myndigheter og lokalsamfunnet.

– Vi har nå grønt lys for neste fase, sier Hans Ramsvik.

Energisikkerhet for to anlegg
Sikringen av 55 MW strøm til Tjeldbergodden, og plass i køen hos Statnett for ytterligere 55 MW til Salfjord 2, gir selskapet energikapasitet til to av Norges største industrielle oppdrettsetableringer.

Ny COO på plass
Med bakgrunn fra ledende stillinger i SalMar (Tjuin, Follafoss og Kjørsvikbugen) skal Robin Fladseth bidra til å bygge opp drift, produksjonsprosesser og kvalitetssystemer med særlig fokus på fiskevelferd og risikostyring.

Tomtearbeid og verdiskaping fra dag én
Grunnarbeidene på Tjeldbergodden, utført av Tverås Maskin & Transport, går som planlagt med gode HMS-resultater. Ny kai er ferdigstilt, og overskuddsmineraler fra anlegget brukes allerede i prosjekter som byggingen av nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal, og veiutbedringer.

Sterk posisjon for neste fase
Salfjord eies av 63 aksjonærer, hvorav de fleste har lokal og regional tilknytning. Med reguleringsklar tomt, sikret energiforsyning, erfarent lederteam og en tydelig industriplan, står selskapet sterkt rustet til å levere storskala, bærekraftig lakseproduksjon i Aure.

Pukkellaks har forekommet i norske elver i flere tiår, men de siste årene har vi sett en enorm vekst i den pukkellaksbestanden som gyter i oddetallsår. Nå kommer den uønskede pukkellaksen igjen opp i norske elver. Regjeringen er godt forberedt på sommerens pukkellaksinnrykk og finansierer utfiskingstiltak i over 60 elver, skriver Regjeringen i en pressemelding 26. juni.

I 2025 finansierer regjeringen tiltak mot pukkellaks i over 60 elver i Troms og Finnmark. For 53 av disse elvene innebærer det feller med lønnet mannskap. Dette er dobbelt så mange feller som i 2023. I fellene sorteres pukkellaksen ut, mens villaksen får svømme videre opp i elva. Dette tiltaket er skånsomt mot villaks, og er derfor også regjeringens hovedstrategi for bekjempelse av pukkellaks. Tiltakene mot pukkellaks i 2023 var i all hovedsak en stor suksess, og rundt 250 000 pukkellaks ble tatt ut i elvene. Av denne pukkellaksen ble det aller meste brukt til menneskemat, dyrefor eller til produksjon av fiskeolje, biogass eller proteinkonsentrat. Det er en viktig målsetting at man også i år skal unngå at pukkellaksen kastes, og det er inngått avtaler om opphenting av pukkellaks fra flere av elvene.

Fiskefella i Tanavassdraget er det største enkeltprosjektet mot pukkellaks i 2025. Den består av en 400 meter lang stolperekke som strekker seg over hele elva, og har tre fangstbur hvor pukkellaks sorteres ut og villaks får svømme videre. Det er også laget løsninger for at smolt og vinterstøing kan passere fella på vandring nedover elva. I år har norske og finske forskere et prosjekt hvor de merker et antall smolt på vei nedover elva og overvåker bevegelsene deres på vei ut i havet. Dette kan gi informasjon om hvordan nedvandrende fisk møter fella. Det er også omfattende videoovervåking ved og rett nedstrøms fella, slik at man får god oversikt over fisk som eventuelt står og venter på å passere.

Ikke fiske etter pukkellaks i sjø i år
Under tidligere pukkellaksinnrykk har en stor del av pukkellaksen blitt tatt ut i sjølaksefisket.

Det har ikke vært åpnet for et målrettet pukkellaksfiske i sjø, men pukkellaks har inngått som bifangst i det ordinære sjølaksefisket. I 2025 er sjølaksefisket imidlertid stengt i store deler av Finnmark, av hensyn til de svært sårbare laksebestandene fra Tanavassdraget. Utfordringen i sjølaksefisket er at de redskapene som brukes i fisket, ikke er tilstrekkelig skånsomme. For eksempel viser forsøksfiske fra Varangerfjorden at rundt 60 % av laksen dør i kilenøtene. Det gjør at det ikke kan åpnes for målrettet pukkellaksfiske med vanlige kilenøter, ettersom det ville føre til altfor høy dødelighet av atlantisk laks. I 2025 er det gitt tillatelser til fire ulike prosjekter som skal teste metoder for målrettet pukkellaksfiske i sjø. Også i 2023 ble det gitt slike tillatelser. Prosjektene gjennomføres av forskningsinstitusjoner i samarbeid med lokale fiskere. Formålet med prosjektene er å utvikle fiskeredskaper for sjøfiske som fisker pukkellaks uten å samtidig føre til økt dødelighet av atlantisk laks.

Les mer: 

Ser verdien av pukkellaks

Fiskeri- og havbruksbransjen har et uutnyttet potensial på KI-området, mener digitaliseringsminister Karianne Tung, som i dag mottok en ny, praktisk veileder for næringslivet.

Ekspertgruppen hun nedsatte tidligere i år, har laget en enkel «1-2-3-oppskrift» for å senke terskelen og få fart på KI-implementeringen i fiskeri- og havbruksnæringen.

– Målet med veilederen er å gi næringslivet og fiskeri- og havbruksbransjen verktøyene de trenger for å ta i bruk KI på en trygg og effektiv måte. Veilederen vil senke terskelen for KI-implementering, slik at også bedrifter innen fiskeri og havbruk kan ta i bruk KI for økt verdiskaping, sier digitaliseringsminister Karianne Tung.

Mer om KI-veilederen og arbeidet bak finner du på regjeringens sider.

Veilederen/dokumentet finner du her: KI-assistenter i arbeidslivet– en praktisk guide – regjeringen.no

Les også:

Sjømatnæringens nye superkraft

Næringskomiteen leverte torsdag 5. juni innstilling til Havbruksmeldingen etter politisk forlik mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sp, Frp, SV og Venstre. MDG og Rødt trakk seg fra forhandlingene.

Avtalen gjengis her.

Avtale mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre

om Meld. St. 24 (2024-2025)

Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden

Partiene er enige om følgende grunnlag for avtalen:

• Norge skal ha en verdensledende og bærekraftig havbruksnæring, som skaper verdier for kystsamfunn, nasjonal økonomi og global matforsyning slik meldingen peker på. Dette innebærer at politikken skal bygge opp under en konkurransedyktig og kunnskapsbasert havbruksnæring.
• I lys av vurderingene fra FN og FAO skal Norge legge til rette for økt produksjon innenfor kunnskapsbaserte miljøkrav. Akvakulturvirksomheten skal reguleres ut fra faktisk påvirkning på natur og miljø. Påvirkningen fra lakselus må reduseres til et nivå i tråd med målsettingen som er omtalt i meldinga.
• Partiene har hatt gode og konstruktive samtaler i arbeidet med behandlingen av Meld. St. 24 (2024–2025) om fremtidig regulering av havbruksnæringen. Partiene anerkjenner og har respekt for hverandres primærstandpunkter, og er enige om at disse kan komme til uttrykk i komiteens innstilling.
• Med hensyn til aktivitet i lokalsamfunn langs hele kysten, havbruksnæringens utvikling, fiskevelferd og miljøhensyn har alle partier vist vilje til å strekke seg for å oppnå en enighet om en balansert og fremtidsrettet retning for reguleringen av næringen.
• Partiene er enige om å ikke fremme alternative flertall i forslag eller merknader som utfordrer enigheten i denne avtalen.
• Der det er nødvendig med romertallsvedtak, i henhold til denne avtalen, vil disse partiene stå sammen om dem i innstilling og avstemning

Partiene slutter seg til Meld. St. 24 (2024–2025) med følgende prinsipper og endringer:

1. Mål og retning for havbruksnæringen

• Fremtidig regulering av havbruk skal bygge på faktisk og målbar miljøpåvirkning og være innrettet med individuelle insentiver for havbruksselskapene, også for å nå fastsatte målsetninger om bedre fiskevelferd og redusert dødelighet.
• Modellen i Meld. St. 24, Havbruksutvalgets forslag og dagens rammeverk skal utredes før Stortinget fatter endelig vedtak.

2. Overgang til nytt system

• Overgangen til nytt reguleringssystem skal være forutsigbart og bredt politisk forankret.
• Dagens system med MTB og trafikklyssystem videreføres inntil nytt regelverk er utviklet og vedtatt, men med insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykk i form av miljøteknologiordning.
• Det skal utredes en fordelingsnøkkel for eventuell tildeling av kvoter basert på selskaps-MTB. Konsekvenser for selskapsverdi, eierskap og finansiering ved eventuell oppheving av MTB må utredes før endelig beslutning.
• Det nye reguleringssystemet skal legge til rette for rammevilkår som også ivaretar de små og mellomstore aktørene, og være strukturnøytralt.
• Hensynet bak særtillatelser skal videreføres i ny reguleringsstruktur, og det skal utredes hvordan disse kan inkluderes i ny innretning.
• Systemet skal utredes og høres i tråd med utredningsinstruksen, og fremmes for ny behandling i Stortinget i løpet av 2026 før innføring.
• Ny regulering skal tre i kraft i løpet av 2–4 år.

3. Miljøteknologiordning

·       Det er viktig for partene at det innenfor dagens system stimuleres til teknologiutvikling for å bidra til omstillingen i et fremtidig nytt system.

• Stortinget støtter etableringen av en teknologinøytral miljøteknologiordning der nedtrukket kapasitet kan tas i bruk i anlegg med nullutslipp av lakselus. Ordningen skal tre i kraft høsten 2025.
• Ordningen skal så raskt som mulig utvides til også å omfatte lavutslippsløsninger, når det foreligger tilstrekkelig datagrunnlag og teknologisk verifikasjon – herunder automatisert lusetelling. Dette forutsetter utredning og høring, og ny ordning skal senest tre i kraft i løpet av 2026. Ordningen skal erstatte dagens unntaksregel i trafikklyssystemet, og innrettes slik at effekt på lusereduksjon og styrke på insentiv henger sammen.
• Stortinget ber regjeringen om å utvide ordningen, hvis hensiktsmessig, til en generell ordning i tråd med regjeringens forslag og Stortingets enstemmige anmodningsvedtak 606 i 2024.

4. Forvaltning og areal

• Stortinget ber regjeringen vurdere å samle det overordnede ansvaret for koordinering av havbruksforvaltningen i et Fiskeri- og havbruksdirektorat, med myndighet til lokalitetsavklaringer og -tildelinger. Direktoratet skal også ha ansvar for oppfølgingen av kommunene i deres arealplanlegging i kystnære sjøområder.
• Nærings- og fiskeridepartementet skal fortsatt ha ansvaret for kunnskapsbygging og regulering av lakseluspåvirkning.
• Det støttes at statlige planretningslinjer utvikles til også å dekke kystnære sjøarealer og at mer av vilkårene for etablering og drift fastsettes i forskrift og ikke i tillatelsesvilkår, for å bidra til mer samordnet og effektiv arealforvaltning. Kommunene er planmyndighet.
• En slik omlegging, med statlige planretningslinjer og at mer fastsettes i forskrift, skal bidra til raskere og mer enhetlig behandling av lokalitetssøknader. Tilgangen på tilstrekkelig areal er en viktig forutsetning for utvikling og vekst i næringen.
• Havbruksfondet skal videreføres og videreutvikles for å sikre og opprettholde forutsigbare og stabile inntekter til vertskommuner og lokalsamfunn.

5. Kunnskapsgrunnlag, datagrunnlag og teknologi

·      Det skal utvikles et mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning, herunder næringens faktiske og relative påvirkning på den norske villaksbestanden. I dette arbeidet skal det delta et bredt sammensett utvalg av forskere og fagfolk, og fortsatt skal det være åpenhet om metoder og modeller.

·      Regjeringen bes styrke det tekniske og biologiske datagrunnlaget for vurdering av miljøpåvirkning. Kostnadene knyttet til innsamling av et godt datagrunnlag kan være høye, og regjeringen bes vurdere mulighetene for å styrke dette gjennom å samordne med og anvende data fra private aktører langs kysten.

·      Erfaringene fra evalueringen av trafikklyssystemet skal brukes til å forbedre beslutningsgrunnlaget og støtte utviklingen av eventuelt ny regulering, blant annet at forskning og overvåkning knyttet til grenseverdier for villfiskdødelighet, effekter av lusepåslag på villaksbestander og bestandsvurderinger av gytebestandsmål mm, forsterkes.

·      Det skal satses på bedre overvåkning av lakselus, utslipp og fiskevelferd gjennom bruk av ny teknologi og tilgjengelige data, herunder automatisk overføring av relevante data fra oppdretter til tilsynsmyndighet.

6. Andre enighetspunkt

Fiskevelferd

• Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med tiltak for å nå målsetningen satt i Dyrevelferdsmeldingen om en dødelighet ned mot 5%.

Slam

• Regjeringen skal i løpet av 2026 legge frem en vurdering av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, inkludert muligheter for gjenvinning, bruk i jordbruk og energi, samt utvikling av en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi i havbruket.

Lavtrofisk

• Stortinget ber regjeringen legge til rett for økt produksjon av lavtrofisk akvakultur, herunder makroalge-dyrking, med mål om å legge til rette for bærekraftig vekst og økt verdiskaping innen produksjon av lavtrofiske arter, inkludert arealtilgang.

Arter

• Artsbegrensing i akvakulturtillatelser skal bestå.

Oslo, 050625

Rune Støstad, Arbeiderpartiet

Olve Grotle, Høyre

Erling Sande, Senterpartiet

Sivert Bjørnstad, Fremskrittspartiet

Kari Elisabeth Kaski, Sosialistisk Venstreparti

Alfred Bjørlo, Venstre

– Norsk havbruksnæring skal produsere god og bærekraftig mat til hele verden. Den skaper viktige arbeidsplasser og verdier langs kysten, og er en bærebjelke i mange lokalsamfunn. Med ny havbruksmelding ønsker regjeringen å peke ut retning for den fremtidige havbrukspolitikken, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Havbruksmeldingen legges frem av Fiskeri- og havministeren torsdag 10. april kl. 17:00 i Bergen.

Arrangementet filmes av Departementenes digitaliseringsorganisasjon(DIO), og kan følges direkte på regjeringen.no: Fiskeri- og havministeren legger frem Havbruksmeldingen

Program:
Fiskeri- og havministeren presenterer havbruksmeldingen

Panelsamtale med reaksjoner på havbruksmeldingen:

Sjømat-Norge: Direktør for Havbruk Jon Arne Grøttum,
Sjømatbedriftene: Rådgiver næringspolitikk Johann Martin Krüger
Bellona: Seniorrådgiver havbruk Silje Båtsvik Risholm
Norske Lakseelver: Generalsekretær Torfinn Evensen
Dyrevernalliansen: Kommunikasjonsleder Live Kleveland
LO: LO-sekretær Are Tomasgard

Styret i Norges Råfisklag har i dag ansatt Charles A. Aas som ny administrerende direktør. Han tiltrer 1. oktober 2025, når dagens direktør, Svein Ove Haugland, blir pensjonist.

Et utvidet arbeidsutvalg har, med ekstern bistand, vurdert både interne og eksterne kandidater. Styreleder Rolf Guttorm Kristoffersen og resten av styret er glade for å meddele at Charles Aas har takket ja.
Charles A. Aas har vært ansatt i Norges Råfisklag siden 1. mars 2011. Han kommer fra stillingen som avdelingsdirektør for omsetning, som han har innehatt siden 2018.

Norge eksporterte sjømat for 44,1 milliarder kroner i første kvartal. Det er en økning på 3,5 milliarder kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Det gjør første kvartal 2025 til tidenes beste målt i verdi.

Norges sjømatråd trekker frem økt laksevolum, høye priser på torsk, makrell og snøkrabbe og sterk verdivekst til USA og Kina, som hovedårsaker. I tillegg var det svakere kronekurs enn samme periode i fjor.

Nord-Amerikas største sjømathendelse er først ut av de store internasjonale i et år der en hel sjømatverden er usikker på hvordan vilkårene for handel blir, og der nettopp ledelsen i USA legger mange av premissene. Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss sitt besøk på Seafood Expo North America i Boston 16.-18. mars ble kombinert med møter med representanter for norsk eksportnæring, amerikansk sjømatnæring og amerikanske myndigheter på ulike nivåer.

Boston er et hav nærmere de avgjørende beslutningene enn både Oslo og Hammerfest. Amerikanske importører, næringsorganisasjoner, ordførere, fiskere og demokratiske kongressmenn vet like lite som norske eksportører og fiskeriministre i ulike eksportland hva morgendagen bringer og tollen blir. Og fiskeriminister Næss rakk å møte hele dette spekteret under sine tre dager i Boston. Møtet med ordfører Greg Verga i fiskeribyen Gloucester ble etterfulgt av besøk hjemme oss kongressmann Seth Moulton i (heksebyen) Salem. Det ble også rundebordsmøte med norske eksportører og morgenmøte med bransjeorganisasjonen National Fisheries Institute. For å nevne noen. Hvem som egentlig opplyste hvem i tider som disse, er ikke godt å si.

– Det er en urolig verden, og det tror jeg alle erkjenner og forholder seg til på ulikt vis. Men slik det er i dag, foregår sjømateksporten til USA helt problemfritt. Og jeg har snakket med flere som tok til orde for at business as usual er det beste for alle. Slik det er nå, gjelder det å ha is i magen og avvente. Det er ingen signaler om økt toll på norsk sjømat. Når det er sagt, bør man være godt samsnakket, i beredskap og følge med på situasjonen. At ting endrer seg fort i disse dager, har vi jo erfart, sier fiskeriminister Næss til Norsk Fiskerinæring. For fiskeriministeren var tilstedeværelsen på den store sjømatmessen, og å få innblikk i den norske aktiviteten der, vel så viktig som de nevnte møtene.

– Det er mange norske eksportører her, både på og utenom Team Norway-paviljongen. Og alle bedriftene jeg snakket med da vi gikk rundt, ga uttrykk for at varemerket norsk sjømat står veldig sterkt. Og USA er et spennende marked – vårt største utenom EU og vårt tredje største enkeltmarked, sier fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss, som ellers la særlig merke til en veldig stor variasjon i produktene på supermarkedene.

– Det var mange produkter som var lette å tilberede og som jeg godt kunne tenkt meg å se hjemme, sier hun før hjemreisen og nytt møte med EU- kommissæren for fiskeri, hav og miljø i hjembyen Hammerfest.  

  Også Norsk Fiskerinæring var på Seafood Expo North America. Les rapporten derfra  i Norsk Fiskerinæring nr3-2025: Seafood Boston Party.

ECOnnect Energy AS med de unge entreprenørene Miriam Wennberg, Morten Christophersen, Magnus Eikens og Stian Magnusson stakk av med seieren i den prestisjefulle kåringen EY Entrepreneur Of The Year. I tillegg til hovedprisen ble det delt ut utmerkelser i kategoriene bærekraftsprisen ESG og Scale-up samt æresprisen EY Family Enterprise Award of Exellence, som kun deles ut annethvert år.

EOY er verdens største vekstskaperprogram, som nå er inne i sitt 23. år i Norge. Internasjonalt blir det arrangert for 38. gang. Det globale programmet skal inspirere aktive eiere til videre vekst og verdiskaping. I slutten av 2024 ble det arrangert seks regionsfinaler i Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Porsgrunn og Oslo. Vinnerne av regionskåringene møttes til landsfinale 6. februar i Oslo på Radisson Blu Plaza Hotel. Her konkurrerte følgende 11 finalister fra hele Norge:

• Brødrene Karlsen AS – Rita, Randi og Roar Karlsen – Senja
• Momek Group AS – Wiggo Dalmo – Mo i Rana
• Eidsvaag AS – Vidar Eidsvaag – Frøya
• ClampOn AS – Dag A. Aldal og Geir Instanes – Bergen
• Fjell Technology Group AS – Halvard K. Madsen – Bergen
• Corporater AS – Tor Inge Vasshus – Stavanger
• Nordic Steel AS – Børre Lobekk – Bryne
• Nøsted & AS – Merethe Nøsted von Zernichow – Mandal
• Fire Security AS – Ole Tom Eidjord – Kristiansand
• ECOnnect Energy AS – Miriam Wennberg, Morten A. Christophersen, Magnus Eikens og Stian S. Magnusson – Oslo
• Vyrk AS – Steinar Lyseng – Valdres

Årets vinnere: 

EY Entrepreneur Of The Year: ECOnnect Enery AS: Miriam Wennberg, Morten Christophersen, Magnus Eikens og Stian Magnusson

ECOnnect Energy er et maritimt miljøteknologiselskap som utvikler og produserer infrastruktur for overføring og håndtering av LNG, ammoniakk og hydrogen, samt legger til rette for karbonfangst. Selskapet ble etablert i 2012, og omsatte i 2023 for 542 millioner kroner med et årsresultat på 116 millioner. Som nasjonal vinner skal ECOnnect Energy representere Norge i den globale finalen som avholdes i Monaco første uken i juni i år.

— Det er en stor glede for meg og resten av teamet å hedre de fire vekstskaperne i ECOnnect Energy. Når vi snakker om gründervirksomhet og verdiskaping, handler debatten ofte om skatt og rammebetingelser. Men vi må også huske på å løfte frem entreprenørene som skaper arbeidsplasser og driver næringslivet fremover. EOY er en viktig arena for å gi selskaper som ECOnnect den anerkjennelsen de fortjener, sa Ina K. Rosenborg, ansvarlig partner for EY Entrepreneur Of The Year i Norge.

Vinneren ble valgt av en uavhengig jury bestående av toppledere, gründere og styremedlemmer fra ulike bransjer, ledet av Zalaris-gründer Hans-Petter Mellerud.

Juryens begrunnelse:  ECOnnect har gjennom sterk entreprenørånd og risikovilje sett muligheter og bygget en imponerende virksomhet. Innovasjon og bærekraft står sentralt, og virksomhetens teknologi løser betydelige utfordringer i en global bransje med direkte innvirkning på logistikk i et makroøkonomisk perspektiv. ECOnnect har dessuten posisjonert seg godt for videre vekst og verdiskapning.

Vinner kategori ESG: Rita, Randi og Roar Karlsen fra Brødrene Karlsen AS på Husøy i Senja

Juryens begrunnelse: Vinneren har – med stamina og stayerevne –  gått foran som en pioner innen utvikling av bærekraftige produkter i sin næring. I tillegg til å være en tillitsperson i bransjen har vinneren i stor grad påvirket utviklingen av lokalsamfunnet og regionen – både som arbeidsgiver og velferdsskaper. Det vinneren har skapt, og fortsetter å skape, på hjemplassen er unikt.

Vinner kategori Scale-up: Tor Inge Vasshus fra Corporater AS i Stavanger

Juryens begrunnelse: Vinneren har lykkes med å bygge en markedsledende global virksomhet. Ved å se og gripe muligheter med en helhetlig tilnærming, har vinneren etablert skalerbare løsninger som er konkurransedyktige internasjonalt.  Veksten har skutt fart de siste årene, og virksomheten har stort potensial for videre global vekst.

 Ærespris: søsknene Gunvor, Ingerid, Tore, Vegard og Idar Marius Ulstein fra Ulsmo AS, Ulsteinvik

 Juryens begrunnelse: Årets vinner har gjennom skaperglede i over 100 år vært ledende på innovasjon og skapt solide resultater gjennom aktivt, engasjert og bredt forankret eierskap fra familiens side. Tredje generasjon har videreutviklet konsernet til å inkludere nye forretningsområder innen eiendom og finans, i kombinasjon med bærekraft og sterkt samfunnsengasjement både lokalt, nasjonalt så vel som internasjonalt.

I motsetning til de øvrige prisene ble æresprisen tildelt av en jury bestående av EY-ledelsen i Norge