nf's blå nr. 4 - 2020
For mye Møllers tran
Redaktøren hadde nok drukket litt for mye Møllers tran på lederplass i forrige nummer. Etter en sammenhengende periode på halvannet år med nye eksportrekorder, kom nemlig «smellen» i april. Eksportverdien av norsk sjømat falt fra 8,8 milliarder kroner i april 2019 til 8,2 milliarder i april i år.
Ingen hadde ventet noe annet. Det er selvfølgelig alltid lov å håpe på rekorder, men nøkternt sett var det som å tro på julenissen. I april måned var hele Europa nedstengt, og i USA herjet corona-pandemien verre enn noen andre steder på jordkloden.
Spør noen nf’s blå var det derfor en stor bragd å eksportere sjømat fra Norge i denne måneden for 8,2 milliarder kroner. Javel, det ble ingen ny rekord. Men faktum er at april 2020 ble den nest beste april noen gang for sjømateksporten. Holder vi laksen utenom, som ble hardt rammet av svært lave priser, økte faktisk eksportverdien av alle andre sjømatprodukter med 10,4 prosent i april i år sammenlignet med april i fjor.
Ser vi de fire første månedene under ett har nesten alt økt siden i fjor. Eksportverdien av fersk fisk har økt, av fryst fisk, av fersk filét, av fryst filét, av klippfisk, av saltfisk og av «andre fiskevarer». Det eneste som har gått ned er eksportverdien av skalldyr og tørrfisk. Totalt økte eksportverdien de første fire månedene med nesten 2,2 milliarder kroner, eller med 6,3 prosent. Og det altså i corona-året 2020 sammenlignet med det historisk beste eksportåret 2019, da vi for første gang sendte sjømat ut av Norge for over 100 milliarder kroner.
Så spør folk om vi har korrigert for kronekursen!
Nei, det har vi ikke. Og hvorfor skal vi det? I Norge er det norske kroner som gjelder. Mange forhold påvirker eksportverdien av sjømat; fiskekvotene, vær og vind, produksjonen av oppdrettsfisk, valutakursene, handelspolitikken og den globale økonomiske utviklingen. Det meste av dette kan norske sjømataktører gjøre fint lite med. Noen ganger går utviklingen i gunstig retning, av og til motsatt vei. I 2014 forsvant Russland som marked. Da vi diskuterte eksportverdien i 2015 var det ingen som «korrigerte» for dette. Når Russland en eller annen gang kommer tilbake, kommer vi heller ikke til å korrigere eksportverdien av sjømat året etter.
Man kan lete etter alt som er negativt. Man kan også velge det motsatte. nf’s blå gjør det. Så skal vi heller ta sorgene når de måtte komme. Hittil har det gått over all forventning. Kanskje kommer nedturene utover året når konkursene, sviktende kjøpekraft og de økonomiske konsekvensene slår til for alvor. Men enn så lenge tar vi en måned ad gangen og jubler hemningsløst!
Om å rette baker for smed!
Det siste året har det kommet mange lange blåsnutter. Her kommer enda en. Den skal dreie seg om Riksrevisjonens rapport. Noen kaller den en knusende dom over fiskeridepartementet og regjeringens fiskeripolitikk de siste 15 årene. Andre hevder endog at den dokumenterer lovbrudd. Gamvik Senterparti har anmeldt regjeringen og FrP til politiet. Opposisjonen på Stortinget kaller behandlingen av Kvotemeldingen er farse, siden man ikke på forhånd hadde fått behandlet rapporten fra Riksrevisjonen. Kritikken har med andre ord haglet, og språkbruken har vært usedvanlig sterk, selv for fiskerinæringens folk å være. nf’s blå har sett nærmere på saken. Vi tar den punkt for punkt.
Innledningsvis noen ord om selve Riksrevisjonen. Den ble etablert alt i 1816, og er Stortingets største og eldste kontrollorgan. Ved revisjon av regnskaper og andre undersøkelser sjekker Riksrevisjonen hvordan regjeringen, departementene og statsforvaltningen gjør jobben sin. Den er på mange måter Stortingets vaktbikkje. Som innbyggere har vi krav på å få vite om de beslutningene Stortinget tar følges opp og gjennomføres på en effektiv måte.
