Brev fra leserne:
Kvoter og fangstverdi i fiskeflåten under 15 meter

Redaktøren i bladet «Norsk Fiskerinæring», Thorvald Tande, publi­serte 1. desember 2020 lederartikkelen «Historieforfalskning». Her tok han et historisk oppgjør med de som måtte hevde at de store blir større og at havflåten har tatt kommandoen i norsk fiskerinæring. Tande peker på at Riksrevisjon har gitt vann på mølla til denne usanne historiefortellingen. Han viser til at flåten under 15 meter har økt sin andel av den totale fangstver­dien med 25 prosent de siste 20 årene. Sjarkflåten er en vinner og det er et ugjendrivelig faktum at flåten under 15 meter ikke har mistet noe som helst.

Thorvald Tande gjør sitt utspill mens det foregår opphetede diskusjoner om kvotefordeling og retningsvalg for fiskerinærin­gen. Det dras generelle konklusjoner på et begrenset faktagrun­nlag. Noen heier, andre blir provosert.

Følg saken: Rødt kort for grisetakling og Brann i rosenes leir

Fiskekvoter og landet fisk lar seg spore og dokumentere. Ut­viklingen innenfor ulike fiskerier og størrelsesgrupper er ingen hemmelighet. En fremstilling av hva som landes totalt av verdi fra flåten under 15 meter er verken mer eller mindre enn akkurat det. Tallene har liten overføringsverdi til diskusjoner om utvik­lingen innenfor konkrete fiskeri, verken i forhold til kvoter eller verdi.

Leppefisk og kongekrabbe

I en oversikt over total fangstverdi fra flåten under 15 meter skal blant annet tall fra fisket etter leppefisk og kongekrabbe komme til uttrykk. I 2000 var verdien fra disse fiskeriene 22 millioner kroner, eller ca. to promille av den totale fang­stverdien. I 2020 var summen av disse 707,3 millioner kroner, eller 3,3 prosent av totalen. Tallene fra disse «nye» fiskeriene bidrar til at fangstverdien fra flåten under 15 meter holdes oppe selv om kvoteandeler i tradisjonelle fiskeri skulle gå ned.

Kystfiskekvoten og avsetninger som ungdoms- og rekreasjonsfiske, distriktskvoteordninger og andre avsetninger, som i begynnelsen av perioden utgjorde null av totalkvoten av torsk, har over tid spist stadig større andeler av totalkvoten, også gjennom avsetn­ing til rekrutteringskvoter. I 2018 utgjorde avsetninger mer enn seks prosent av totalkvoten. Noen av avsetningene tas i hovedsak av større fartøy som kvotebonus for levendelagring, men hovedpar­ten vil være levert av mindre fartøy. Fisket på disse avsetnin­gene vil kunne bidra til å skape et misvisende inntrykk av kvote­situasjon i de minste flåtegruppene.

Et annet spørsmål å stille seg er hva som er det relevante skjær­ingstidspunktet å ta utgangspunkt i når det skal diskuteres om det skjer en utvikling i den ene aller andre retningen. Går vi langt nok tilbake i tid var de fleste fiskefartøy under 15 meter og trålere fantes ikke. Det vil likevel fremstå både urimelig og useriøst og hevde at disse tidene er et relevant referansepunkt å sammenligne dagens situasjon med. Det som fremstår vesentlig, er å synliggjøre trender og utviklingstrekk som gjeldende regul­eringsregime legger til rette for. Beveger vi oss i ønsket re­tning?

I det følgende skal vi presentere en oversikt over bevegelsen av kvoter de senere årene i lukket gruppe for torsk nord for 62 N og nvg-sild kystnot. Dette er eksempler på viktige fiskeri i nord og illustrerer hvordan en generell fremstilling av fangstverdien for flåten under 15 meter kan gi et misvisende bilde av utviklingen i konkrete fiskeri. Se figurene 1 og 2.

Figur 1: Fordelingen av kvotefaktorer for torsk i lukket kyst etter hjemmelslengde (venstre kake) og faktisk lengde (høyre kake) per 31. desember 2019.

Figur 2: Kvotefordeling av nvg-sild etter hjemmelslengde (venstre kaka) og faktisk lengde (høyre kake) etter Finnmarksmo­dellens inndeling per 31. desember 2019.

Dernest presenteres en oversikt over landet fangst i perioden 2003-2019 i fisket etter torsk, hyse og sei fordelt på lengdegrupper i kystflåten. Se figurene 3, 4 og 5. I gruppen under 15 meter er også åpen gruppe medregnet. Oversiktene viser ingen økning av landinger fra flåten under 15 meter, tvert imot. Det utviklingstrekket som det heller er grunn til å merke seg, er hvordan landinger fra flåten mellom 15 og 28 meter avtar, mens flåten over 28 meter øker sine fangstandeler. Det vi ser kon­turene av er en overgang fra en differensiert til en mer polari­sert kystflåte. Hva blir konsekvensen av en slik utvikling?

Figur 3: Andelene av landet torsk fordelt på fartøy inndelt etter lengdegrupper i kystflåten. Unntatt er landinger fra trål og autoline for fartøy over 28 meter.

Figur 4: Andelene av landet sei fordelt på fartøy inndelt etter lengdegrupper i kystflåten. Unntatt er landinger fra trål og autoline for fartøy over 28 meter.

Figur 5: Andelene av landet hyse fordelt på fartøy inndelt etter lengdegrupper i kystflåten. Unntatt er landinger fra trål og autoline for fartøy over 28 meter.

Mindre torsk og nvg-sild

Figur 1 viser at såkalt fri fartøyutforming har bidratt til at fartøy med faktisk lengde under 15 meter har fått redusert sin kvoteandel fra 52,97 prosent til 45,61 prosent. Det bemerkes at fartøy over 28 meter ikke er en gruppe i reguleringssammenheng, men det er relevant å synliggjøre utviklingen av det nye seg­mentet i kyst da dette er flåten som har bidratt til å viske ut forskjellene på kyst- og havfiskefartøy. Den tradisjonelle kystflåten mellom 15 og 28 meter, som av landindustrien trekkes frem som særlig viktig for å sikre helårig råstofftilgang, har fått redusert sine kvoteandeler fra 47,03 prosent til 29,43 prosent.

Figur 2 viser at fartøyer under 15 meter har fått redusert sin kvoteandel av nvg-sild fra 18,41 prosent til 14,29 prosent. Som oversikten viser er kvoteandelene til den tradisjonelle kystflåten mellom 15-28 meter redusert fra 81,59 prosent til 21,67 prosent.

Ser vi nærmere på utviklingen i fisket etter torsk, hyse og sei vil vi heller ikke kunne bekrefte at det skjer en styrking av flåten under 15 meter. Dette på tross av at fangstandeler i statistikkene nedenfor også gjenspeiler fangst på nevnte av­setninger. Det som tvert imot er et fremtredende utviklingstrekk er at tradisjonell kyst og det såkalte mellomsegmentet i kystflåten hurtig erstattes av nye «stor kyst».

Avslutningsvis vil vi påpeke at forutsetningene for stabile og forutsigbare rammevilkår for flåten er opplyste og kunnskapsba­serte beslutningsprosesser. På samme måte vil rimelige og rettferdige resultater i kvotefordelingsdiskusjoner være betinget av at diskusjoner bygger på en korrekt fremstilling og oppfatning av situasjon i næringen. Tallene «Norsk Fiskerinæring» har presentert kan godt være riktige, men det vil bidra til uheldige misforståelser å relatere disse til diskusjoner om kvotefordeling og hva som er utviklingen innenfor konkrete fiskeri.

Med vennlig hilsen
Jon-Erik Henriksen, daglig leder i Fiskarlaget Nord
Annsofie Kristiansen, daglig leder i
Norges Kystfiskarlag
Tromsø, februar 2021

Svar:

«Historieforfalskning» er en alvorlig beskyldning. Derfor bør man ha sitt på det tørre når man bruker slike karakteristikker. Vårt utgangspunkt har hele tiden vært påstandene om at den minste kystflåten i Norge er i ferd ble å bli skviset ut av næringen. Det fremstilles ofte, både fra Stortingets talerstol, deltakere i diverse «kystopprør», ordførere, lokalpolitikere og ikke minst kystflåtens talspersoner, som om havflåten og de største kystfartøyene er i ferd med å stikke av med det meste. Skal vi tro den situasjonsbeskrivelsen som presenteres, er det snart bare smuler igjen til kystflåten under 15 meter.

Denne «historiefortellingen» er kort og godt feil. Fiskeflåten under 15 meter lever i beste velgående. Faktum er at den i dag står for en vesentlig større andel av den totale fangstverdien enn for 20 år. Her har Henriksen og Kristiansen helt rett. De skriver:

«Fiskekvoter og landet fisk lar seg spore og dokumentere. Ut­viklingen innenfor ulike fiskeri og størrelsesgrupper er ingen hemmelighet. En fremstilling av hva som landes totalt av verdi fra flåte under 15 meter er verken mer eller mindre enn akkurat det.»

Så er det — som de to påpeker — mange grunner til dette. Ikke minst at kystflåten de siste årene har tjent svært gode penger på å fiske leppefisk og kongekrabber. Det er videre et faktum, hvilket vi hele tiden har påpekt, at kystflåten over 28 meter har økt sin andel av absolutt alle arter de siste 20 årene. Naturlig nok, i og med at denne flåtegruppen ble skapt av den rød-grønne Stoltenberg II-regjeringen i 2009. Også SV må altså ta ansvar for den kraftige fremveksten av «stor kyst». Alle visste — eller måtte skjønne — effekten av å fjerne 28-meters grensen.

Vi er videre enige med Henriksen og Kristiansen i at det blir meningsløst å sammenligne dagens flåtestruktur og kvotefordeling med hvordan det var før trålerne og havfiskeflåten ble skapt. Å gå tilbake til fiskerne på Genesaretsjøen er og blir en avsporing av debatten.

Når Henriksen og Kristiansen påstår at redaktøren har tatt et historisk oppgjør med de som hevder at «de store blir større», er det bare tull. Tall lyver ikke. Kystflåten over 28 meter har i løpet av ti år vokst fra null til 70-80 fartøyer, og i havflåten går også utviklingen i retning av færre og mer «kvotesterke» fartøyer. I all beskjedenhet; redaktøren er ganske god på tall.

Henriksen og Kristiansen peker imidlertid på viktige forhold. Selv om flåten under 15 meter totalt sett ikke har mistet noe som helst, er det et ugjendrivelig faktum at den interne fordelingen av kvoter og fangstverdier har endret seg. Alle er ikke vinnere. Vi er derfor helt enige i at det er viktig å analysere utvik­lingen på fartøygruppe-nivå nøye. Om vår artikkel har bidratt til dette, har den åpenbart hatt sin nytte.

Den desidert største forskyvingen har som nevnt skjedd fra fartøygruppen 15-28 meter og til fartøy over 28 meter. Denne utviklingen har vært politisk ønsket av de rød-grønne.
mvh Thorvald Tande

Avsluttende svar til Tande

Vi oppfatter at det er felles forståelse av at generelle fang­sttall for flåten under 15 meter er uegnet til å kaste lys over utviklingen i konkrete fiskerier. Videre er vi heller ikke uenige om hva som er utviklingstrekkene i torskesektoren nord for 62 N, både over og under 15 meter. Et utviklingstrekk som er vesentlig å merke seg i denne sammenhengen, er flyttingen av kvoter ut over 28-meters grensen — for øvrig også den grensen de aller fleste av «kystflåtens talspersoner» refererer til som kystflåte i tradisjonell forstand, og ikke 15 meter som Tande velger å foku­sere på i sin fremstilling. Opphevingen av lengdegrensen i kys­tflåten har ført til en mindre variert kystflåte, som nå beveger seg mot en sammensetning av små og store fartøy. Riksrevisjonen har nylig i sin undersøkelse av kvotesystemet påpekt at «dette blant annet har bidratt til å svekke» landindustriens tilgang på råstoff og utfordret sentrale fiskeripolitiske målsettinger.

En samlet kontroll- og konstitusjonskomité har og stilt seg bak denne kritikken. Med andre ord er det et partipolitisk nøytralt budskap vi her fremfører, og med all respekt et rimelig godt fundamentert utgangspunkt for å ta diskusjonen ett steg videre: Hvordan rigger vi fremtidens kystflåte på en måte som sikrer landindustrien det råstoffet den etterspør, samtidig som eta­blerte fiskeripolitiske prinsipper ivaretas?

Hilsen Annsofie Kristiansen
og Jon-Erik Henriksen