Et oppgjør med latskapen

Av og til møter jeg mennesker som er ydmyke og innrømmer sine manglende kunnskaper om et tema. Som sier rett ut at dette kan de ikke. Like ofte møter jeg «besserwissere» som tror de kan og vet alt. De tåler jeg knapt. Jeg har alltid mest sympati med de som ikke er så skråsikre. Men nå er det jeg som ikke forstår noe som helst av det som skjer, og må spørre om hjelp. Kanskje roper jeg i skogen og tråkker på ømme tær.

Det er et uttalt mål for politikerne at det skal bo folk i dis­triktene. De er villige til å kjempe for hvert eneste lille fiskevær eller hver eneste lille bygd. En helt idiotisk tanke etter min mening, som koster mye mer enn den smaker. I fiskeri­distriktene har det vært en lang og hard debatt etter at Riksre­visjonen la frem en kritisk rapport i april i fjor. Rapporten konkluderte med at fiskeripolitikken de siste 12-14 årene har svekket mange små fiskerisamfunn langs kysten nordpå og redusert folketallet. Da jeg leste rapporten fikk jeg ekte sympati for folket i nord som klorer seg fast mellom fjell og hav. Jeg forak­tet de rike kvotebaronene langs Vestlandskysten som har grafset til seg stadig mer av fellesressursene på bekostning av folket i nord.