Bjarnasons kommentar
Fiskeoppdrett på Island II
Selv om Island ikke er — og neppe blir — en stor aktør innen verdens fiskeoppdrett, begynte man ganske tidlig med oppdrett. I en islandsk saga fra 1200-tallet kan vi lese om bruk av tjern (fishpond) for å oppbevare og fôre ferskvannsfisk. Det må ha vært røye eller ørret. Men vi kan neppe snakke om noe kommersielt oppdrett av betydning før tidlig på 1900-tallet, da engelske turister for alvor begynte å interessere seg for å fiske laks i islandske elver. Det tok ikke lang tid før man startet med yngelutsett for å hjelpe til med rekrutteringen. Oppdretts-teknikken var meget primitiv. Til å begynne med besto den bare av å klekke ut yngelen. Etter hvert gikk man over til å produsere større yngel. Den var gjerne ett år gammel før den ble satt ut i elvene. Alt dette for å øke laksebestandene.
Rundt 1960 begynte man også med havbeite. Store mengder laksesmolt ble hvert år sluppet ut i havet for å øke bestanden. Dette ga svært gode resultater de første årene. Innsiget av laks ga økt fangst i elevene. Men naturen var som alltid lunefull. Gjenfangstene svingte mye, og over tid klarte man ikke å opprettholde et stabilt kommersielt havbeite i stor skala.
Her må det tilføyes at Island har gode muligheter for ferskvannsoppdrett. Vi har rikelig med vann, og i enkelte områder også varme kilder som kan gi vannet i anleggene optimal temperatur. På dette området har altså Island et naturgitt fortrinn for produksjon av laksesmolt og røye.