Skip to content

Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

2 - 2021

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 2 – 2021

Lukk

Leder

NF's blå

Meningspanelet

Månedens intervju

Før stortingsvalget 2021

Norges 35 største fiskebåtrederier

Hempels kommentar

Bjarnasons kommentar

Lek med tall

Månedens Gullfisk

Norske lakseslakterier

Fjordlandet

Nyheter fra Nofima

Duellen

Smånytt fra fiskerinæringen

Sundnes kommentar

På tampen fra Provence

Fisk og Forskning

Bok på kroken

INGES hjørne

60 år i sjømatnæringen

60 år i sjømatnæringen

60 år i sjømatnæringen

60 år i sjømatnæringen

60 år i sjømatnæringen

60 år i sjømatnæringen

60 år i sjømatnæringen

60 år i sjømatnæringen

60 år i sjømatnæringen

60 år i sjømatnæringen

60 år i sjømatnæringen

Lov og Rett

Fjordlandet

Varangeren: Stor bredde

Vår serie om norske fjorder fortsetter her - denne gangen er det Varangerfjorden som står for tur.

Lerøy Auroras lokalitet Åpenvik ligger innenfor Lausklubben på sørsiden av Varangerfjorden. Etter Lausklubben åpner fjorden seg virkelig. Her kan vi også se over til Vadsø-siden av fjorden og Vestre Jakobselv. Mens Sognefjorden var lang og vertikal, er Varangerfjorden bred og med et ganske lavt og slett landskap. Åpenvik er i finnmarksmålestokk ikke så langt fra Kirkenes. Kan det også bli visningslokalitet der? (Foto: HMS)
Utgave nr. 2

Kongekrabben, vårtorsken og Finnmarkslaksen? Det er vanskelig å peke på hvilken art som definerer fiskerinæringen i Varangerfjor­den, vår aller østligste fjord. Det er like vanskelig å bestemme hvem som har skapt samfunnene rundt fjorden? Er det samer, kven­er, russere eller nordmenn? Aller først må vi finne ut hvor langt fjorden rekker. Uansett er den blant våre bredeste og mest in­nholdsrike.

Det er mørkt og vind på Bugøynes. Snø rundt hele Varangerfjorden, slik at de halvt tildekkede skiltene langs E6 og E75 blir gjette­leker. Står det Gandvik, Varangerbotn, Paddeby eller Komagelva? Ved Vestre Jakobselv gjør skipperen på «Delfin» seg klar til å dra krabbeteinene som er satt like ved. På den andre siden, i Gandvik, skal et lite crew snart ut for å ta seg av lokaliteten i Skattvika. Det er sjø, men til å tåle.

Det er finnmarksmørkt, men tross alt februar. Varangerfjorden er i overgang mellom mørketid og vår. Mellom kongekrabbe og vårtorsk. Varangerfjorden er et grenseland. Er det fjord eller havbukt? Er det en norsk fjord, eller også litt russisk? Følger vi den litt snirklete fjordlinjen fra Bugøynes østover, kommer vi etter hvert til den grensedan­nende Jakobselva, som sies å munne ut i Varangerfjorden. Hva så med russiske Petsjengaelva/Petsjengafjorden to-tre mil øst for denne?

Denne artikkelen inngår i serien Fjordlandet. Les mer

De gjør kyststripen lang. De binder kyst og innland sammen. De er vandringsvei for villaksen og gjemmested for sild og brisling. Og de gir god plass til oppdrett. De gir oss skrytebilder og fjord­turisme. I det hele tatt gir de landet preg. Og de er Norge på sitt dypeste. Uten fjordene blir Norge ganske kjedelig, nesten svensk. De har vært kulissene for norgeshistorien — fra Hafrsf­jord til Trollfjord. Folk flest bor nær en fjord. Så kan det også bli litt mye av folk, oppdrett og alt som finner sted på og rundt fjorden. Fjordene tåler ikke alt.

«Norsk Fiskerinæring» er i ferd med å ta seg innover fjordene våre. Det er mange å ta av. Kartverket opererer med hele 1732 navngitte norske fjorder. Noen av disse er armer til andre fjor­der. Noen er hva man kaller ekte fjorder: u-formede daler med fjell på hver side som åpner seg mot havet og er skapt av is­breer. Men også passasjer mellom øyer og fastland, innsjøer og brede havområder som skjærer inn i landet, kalles fjorder.

Hvilke skal vi så velge? De mest ekte, de lengste eller de største? Fjordene der det bor mest folk og fiskes mest fisk? De som har gitt plass til oppdrett? De som lokker turistene? De med størst potensial?

Det er vanskelig å rangere fjorder ut fra hva de betyr og kan bety for norsk sjømatnæring. Vi gjør rett og slett et utvalg og viser litt fjordmangfold. Vi begynte med vår lengste, Sognefjor­den i vest. Også Varangerfjorden i øst er blant våre største, men med en helt annen historie, et ganske annet liv og en helt annen type næring. Fire kommuner med i alt ca. 19.000 innbyggere «om­ringer» fjorden. Neste fjord ut er Storfjorden på Sunnmøre.

Varangerfjordens grenser er et litt vrient tema som vi ikke kommer utenom. Sett fra satellitt er fjorden en litt uregjerlig V som kiler seg vestover og inn i den østligste delen av landet vårt. Uansett hvor vi setter grensene mot Barentshavet, er fjor­den blant våre bredeste. 55 eller 70 km? Sognefjorden holder seg stort sett under 5 km.

Den opprinnelige Varangerfjorden, fjord­stykket som ga opphavet til navnet, er imidlertid litt mer smås­kårent. Mest sannsynlig var Varanger den innerste delen av dagens Varangerfjord, Meskfjorden. «Var» kommer av fiskevær. Angr betyr trang fjord. I så fall har altså denne fjordsnippen gitt navn ikke bare til den røslige fjorden utenfor, men også Varangerhalvøya med Båtsfjord og Berlevåg samt Sør-Varanger kom­mune. Sydvaranger Gruve og i det hele tatt Varanger; vårt østligste Norge. Men hvor langt øst går Varangerfjorden?

 

Blir det Vadsø eller Vardø? Med tanke på at Vardø tilbyr både overnatting, mat og bensin mot Vadsøs severdighet, frister det kanskje mest å svinge til venstre. Så kan vi ha i mente at skil­tet står på Svartneset ca. én sjøtunnel unna vår østligste og ganske havvendte by. Vi dro vestover for å utforske Varangerfjor­den. (Foto: HMS)

— Varangerfjorden går ut til Ekkerøy, sier Trond Høiberget på Bugøynes Bistro. Sett fra Bugøynes virker det ganske naturlig å sette strek ved Ekkerøy skrått over på den andre siden. Operas­jonsleder Jørn Olaf Malinen på Norway King Crab er opprinnelig fra Vadsø.

— Selve Varangeren er fjordkroppen mellom Bugøynes og Vadsø. Ytre Varanger strekker seg videre mot Vardø, la oss si til Kram­penes eller Skallelv, sier Malinen. Han regner ikke fjordene som bukter seg inn fra sørsiden som en del av Varangerfjorden. Vi spør én til: Arne Pedersen i Vestre Jakobselv har fisket i Varangerfjorden et par mannsaldre. Han er like opptatt av formas­jonene under vann.

 

I Vestre Jakobselv ligger fiskebåtene i elva, men med rimelig kort vei både til krabbefelt og fisk. Til venstre i bildet ser vi «Else-K», båten til Arne Pedersen. Elva er lakseførende. (Foto: HMS)

— Dersom man trekker en linje fra Kibergsneset mot Fiskerhalvøya på den andre siden, har du begynnelsen av Varangerfjorden. Der går også den steinryggen kibergsværingene har hatt som linefelt i uminnelige tider, sier Pedersen.

Fiskerhalvøya ligger øst for Petsjenga, men svært langt nordvest på Kola. Den tidligere leder­en i Kystfiskarlaget påpeker at Varangerfjorden har flere ters­kler, men den ytterste vil altså definere fjorden. Pedersen regner også fjordarmene i sør med, der han gjerne setter sine krabbeteiner. Vi er nå ikke langt unna oppslagsverkenes fjordgrenser, men noen av disse og også noen forskere og kystso­neplanleggere strekker nordsiden helt til Vardø. Det er ingen vei utenom å kjøre den for å kunne konkludere.

Norsk Fiskerinæring

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå