Grunnrenteskatten krever vesentlige endringer

Det store flertallet av de innsendte høringssvarene er negative til regjeringens forslag, og kritiserer særlig prosessen rundt innføringen. Sterke fagmiljøer både i og utenfor bransjen løfter konkrete utfordringer som bør utredes. Dette er konklusjonen til Jakob Erikstad og Fredrik Gundersen i selskapet StudMatch AS i Trondheim, som på oppdrag fra Sjømat Norge har gjennomgått samtlige høringssvar på forslaget om grunnrenteskatt. De har pløyd seg gjennom over 10.000 sider. Her følger deres oppsummering.

I alt ble det sendt inn over 400 høringssvar fra kommuner, bedrifter, interesseorganisasjoner og privatpersoner. På oppdrag fra Sjømat Norge har vi gjennomgått 335 av disse, der privatpersoner i all hovedsak er utelatt. 8 av 10 av høringssvarene fremstår overordnet negative til regjeringens forslag, som innebærer en økning av den effektive skattesatsen på havbruk i Norge fra 22 til 62 prosent. Selv om mange i næringen er positive til å bidra mer til fellesskapet, pekes det på utilsiktede konsekvenser av skattens innretning. Dette inkluderer nedbygging av lokalsamfunn langs kysten, redusert investeringsvilje og høye administrative kostnader.

Dårlig prosess og manglende konsekvensutredning

To av tre svar er tydelige på at de mener lovgivningsprosessen har vært for dårlig. Flere anser dette som et brudd på gode politiske tradisjoner der man søker brede skatteforlik som står seg over tid. Regelrådet, et offentlig utnevnt organ som skal påse at næringslivet ikke påføres unødvendige kostnader fra nytt eller endret regelverk, sier følgende:

«Regelrådet merker seg at det foreslås ikrafttredelse fra 1. januar 2023, mens høringsfristen er 4. januar 2023. Selv om skattlegging av havbruk har blitt utredet tidligere og synspunkter fra næringen og andre berørte er kjent fra tidligere høringsrunder mener Regelrådet at dette er en uheldig bruk av høringsinstituttet.»

Det er på dette punktet vi finner bredest oppslutning på tvers av samtlige høringsinstanser, og flertallet mener skatten bør utsettes i påvente av ytterligere konsekvensutredning. 

Uenighet om bunnfradrag

Bunnfradraget er det mest omstridte temaet i høringssvarene. På den ene siden peker flertallet av kommuner og mindre havbruksvirksomheter på viktigheten av å skjerme små og lokale aktører. På den andre siden mener de fleste faginstanser at bunnfradraget må droppes da det gir betydelige vridninger og ødelegger for nøytraliteten i regjeringens foreslåtte modell. SSB sier i sitt høringssvar:

«Lavere verdiskaping som følge av vridninger i selskapsstruktur taler for at bunnfradraget settes så lavt som mulig, og aller helst, at det ikke gis bunnfradrag.» 

Konsekvensen er at regjeringen står i en vanskelig skvis. På den ene siden må de skjerme små og mellomstore aktører, et viktig premiss for regjeringens støtte i egne lokale organisasjoner. På den andre siden er dette et klart faglig brudd på skattens nøytralitet, som også har vært et viktig premiss for innføringen. I det videre arbeidet tror vi dette kan bli en av regjeringens største hodepiner.

Hemmende for norske investeringer 

144 av høringssvarene peker på at forslaget har redusert tilliten til norske investeringer. Dette underbygges blant annet av investeringsbanken Carnegie, som i sitt høringssvar sier:

«I en undersøkelse foretatt av PwC/FFN svarer 75 prosent av respondentene at regjeringens forslag har endret deres syn på Norge som et stabilt marked å investere i.» Videre mener mange at kapitaltilgangen vil reduseres betydelig, og DNB sier blant annet følgende: «For private selskaper vil henting av ny ekstern egenkapital bli vesentlig vanskeligere.»

Fra juridisk hold peker advokatselskapet Thommessen på at det er berettiget å reise spørsmål om den foreslåtte grunnrenteskatten i enkelte tilfeller kan medføre en så høy samlet skattebelastning at den reelle effekten vil være konfiskasjon. Slik konfiskasjon må i så fall betraktes som erstatningsbetinget ekspropriasjon etter Grunnloven paragraf 105.

Redusert tillitt fra investorer og vanskeligere tilgang på kapital, kombinert med frykten for fremtidig innføring av betydelige skatter når det oppnås lønnsomhet, kan redusere risikoviljen i nye, umodne næringer. Blant høringssvarene er dette særlig problematisert for havbruk til havs og oppdrett av hvitfisk. Flere tar til orde for at rammebetingelsene rundt disse næringene bør avklares raskt, og at en grunnrenteskatt på overskuddet forutsetter at staten også tar del i risikoen forbundet med å utvikle næringene. 

Regjeringens støttespillere

Totalt har vi registrert 27 høringssvar som er uttalt positive til regjeringens forslag. Felles for de fleste av høringssvarene i denne kategorien er at de er relativt sett kortere enn gjennomsnittet. De aller fleste poengterer at de er prinsipielt for grunnrenteskatt samtidig som de har noen merknader rundt viktige hensyn for at skatten skal fungere godt. Eksempelvis skriver Hammerfest kommune:

«Vi er positive til at kommunene og staten bør få en rettferdig og større andel av det som skapes ved utnyttelse av fellesskapets naturressurser slik som det i dag er fra petroleums- og kraftnæringen. Innretninga av ordningen må derimot gjennomgås nøye og det må være gode prosesser sammen med næringen, leverandørindustri og andre berørte aktører som kommunene.»

Geografiske forskjeller

Det er tydelige geografiske skiller blant høringssvarene. Flertallet av høringssvarene kommer fra kystfylkene Vestland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark. Den klare tyngden, 85 prosent, er negative til skatteforslaget. 5 prosent er positive. Dette er kommuner styrt av SV eller Arbeiderpartiet, eller lokale politiske organisasjoner med samme partitilhørighet. 

Ser vi på høringssvarene fra resten av landet er 15 prosent positive til skatteforslaget, altså tre ganger så stor andel som i kystfylkene. I sum kan dette tyde på at man er mer positive til skatten jo lenger unna merdene man er.

Implikasjoner for veien videre

Selv om det er noe uenighet rundt det prinsipielle grunnlaget for skatten, er det tydelig at store deler av næringen selv også er villig til å bidra mer til fellesskapet. Slik vi forstår de store linjene i høringssvarene er det særlig tre ting som problematiseres: høringsprosessen, skattens innretning og næringens totale skattetrykk.  

I det videre arbeidet mener vi det er rimelig å forvente at alle som skal delta i ordskiftet tar seg tid til å forstå de sentrale detaljene rundt saken. Målet må være en mindre polariserende og bedre faglig forankret diskusjon, som fokuserer på en løsning som balanserer hensyn til statlige inntekter med påvirkning på havbruksnæringen, så vel som ringvirkninger for øvrig næringsliv og lokalsamfunn. 

Det totale antallet og bredden blant høringssvarene vitner om at denne saken er omfattende og kompleks. At store beslutninger som dette er såpass utilgjengelige for de fleste er problematisk, ikke minst fordi det blir utfordrende for beslutningstakere å ta informerte valg. Vi håper vår oppsummering kan gjøre dette noe enklere i denne saken.