Fra venstre Carl Aamodt (fiskeri), Ingvild Dahlen (industri), Sondre Eide (havbruk), Einar Helge Meløysund (fiskeri), Fredrik Greger (industri) og Aino Olaisen (havbruk) er Meningspanelet i 2024.

Spørsmål 1:
Sjømatbedriftene har foreslått å fjerne arbeidsgiveravgiften på bedrifter i sjømatnæringen. Hva mener du?

Spørsmål 2:
Donald John Trump vant valget i USA. Var det en fordel eller ulempe for norsk sjømatnæring?

Spørsmål 3:
Hva kreves for å være en god leder i sjømatnæringen i dag, og hva er de viktigste egenskapene man må ha?

Spørsmål 1: Sjømatbedriftene har foreslått å fjerne arbeidsgiveravgiften på bedrifter i sjømatnæringen. Hva mener du?

Einar Helge Meløysund: Det synes jeg er et godt forslag.

Carl Aamodt: Jeg er mer i tvil. Jeg tenker at bedriftene i sjømatnæringen over tid vil være bedre tjent med nødvendig omstilling slik at også de kan være med å betale for folketrygden.

Ingvild Dahlen: Det er stort sett positivt med avgifter som fjernes. På en annen side må inntektene i så fall hentes andre steder. Jeg har ikke satt meg inn i bakgrunnen for forslaget, men ser ikke helt argumentene for en flat avgiftslette for en hel næring. Hvis bakgrunnen er utfordrende tider, gjelder jo ikke det alle bedrifter i sjømatnæringen. Jeg jobber i en del av næringen som for øyeblikket har krevende tider, og bør se positivt på de fleste tiltak som foreslås. Men å fjerne arbeidsgiveravgiften kan ansees som indirekte subsidiering av bransjen, og mitt inntrykk er at det ikke er ønskelig av næringens egne aktører.

Fredrik Greger: Å fjerne arbeidsgiveravgiften for sjømatnæringen kan gi økt konkurransekraft for norske bedrifter, som dermed kan konkurrere bedre mot internasjonale aktører med lavere lønnskostnader. Dette kan styrke eksporten av norsk sjømat. Videre vil tiltaket kunne støtte distriktene, hvor sjømatbedriftene er viktige arbeidsgivere, og det kan bidra til å bevare og skape arbeidsplasser som gir positive ringvirkninger i lokalsamfunnene. Oppsummert tenker jeg at forslaget er bra.

Aino Olaisen: Alt som kan bedre næringens konkurranseevne vil være bra, men jeg er usikker på om å fjerne arbeidsgiveravgiften er det rette stedet å begynne.

Sondre Eide: Det viktigaste for havbruksnæringa er å få konvertering 1 til 3 i miljøfleksordninga. Då vil skatteinngangen auke, pengar politikarane kan bruke på andre område.

Meningene er litt delte om vi bør fjerne arbeidsgiveravgiften for bedrifter i sjømatnæringen. Ja, det vil redusere kostnadene og gjøre næringen mer konkurransedyktig. Nei, det kan bli oppfattet som konkurransevridende og ulovlig subsidiering.

Spørsmål 2: Donald John Trump vant valget i USA. Var det en fordel eller ulempe for norsk sjømatnæring?

Einar Helge Meløysund: For å starte med mine egne meninger, synes jeg ikke at personer som Trump burde styre et land. Dessverre syntes ikke et flertall av USAs befolkning det samme. Så til dette med fordeler og ulemper. Med Trump som president får vi en styrket dollarkurs. Det er positivt for de sjømatproduktene som handles i US-dollar, eksempelvis norsk sild og makrell. Noe annet kommer jeg ikke på i farten.

Carl Aamodt: Valgresultatet har to umiddelbare effekter: Frykten for det ukjente og mer proteksjonisme kan svekke krona mot dollar ytterligere, noe som isolert vil gagne vår eksport målt i norske kroner. Potensielle proteksjonistiske tiltak og barrierer vil imidlertid kunne forstyrre vareflyten, og virke i motsatt retning, også for norsk sjømat. I sum tror jeg ikke på de store endringene.

Så vil jeg tilføye, at vi på Trumps vakt vil stå midt i en ressurskrise i en rekke sentrale fiskerier i villfisksektoren. Om vi ikke lanserer overgangsordninger som motvirker effektene av denne, tror jeg vi vil få langt større utfordringer enn hva Donald Trump vil stelle i stand for oss.

Ingvild Dahlen: Trumps seier ga en merkelig følelse av tomhet, fasinasjon og depresjon på en gang. Samboeren min uttalte, at hvis Trump vant valget skulle han ikke se på TV på fire år. Noe positivt for familielivet kan det altså komme ut av valgresultatet. Man vet aldri med den mannen, og bare det som utgangspunkt er ikke bra for noen næringer – uforutsigbarhet og ustabilitet. Ellers flørter Trump med nasjoner som andre myndigheter tar avstand fra, og som er sjømatnasjoner norske aktører møter i markedet. Trump oppfattes som proteksjonistisk, og det vil nok merkes i forhold til barrierer for salg til USA. USA er et viktig marked for norsk sjømat, og spesielt når andre markeder er svake. Min magefølelse sier at dette valgresultatet vil være en ulempe for norsk sjømatnæring.

Fredrik Greger: Trumps administrasjon var preget av handelskriger og en proteksjonistisk tilnærming. Denne holdningen skapte usikkerhet i internasjonale markeder og økte risikoen for tollsatser på sjømatprodukter, noe som kunne skade norsk eksport til det amerikanske markedet. Norsk sjømatnæring, som er avhengig av stabile og forutsigbare handelsforhold, kunne bli negativt påvirket av Trumps uforutsigbare handelspolitikk og raske endringer i handelsforholdet mellom land. Jeg tror det er god grunn til å forvente det samme denne gangen.

Aino Olaisen: Umiddelbart kan det synes som om dollaren har styrket seg, noe som er bra for norsk eksport. Imidlertid er det stor usikkerhet knyttet til hvor offensiv Trump vil være med å bygge tollbarriere mot produkter fra andre land inn til USA. Det kan ha store konsekvenser for eksportører og produsenter som er direkte eksponert mot USA, og det vil også endre på noe av balansen i markedene da tilbudet vil bli større i andre markeder. Jeg ville imidlertid vært mer bekymret dersom jeg solgte kinesiske el-biler til USA enn om jeg solgte norsk laks dit.

Sondre Eide: Skifte av styresmakter i store eksportmarknader for norsk sjømat er alltid viktig å følgje med på. Kva politikk som vert innført i USA er framleis noko uklart, så korleis det vil slå ut er litt tidleg å slå fast. Norsk havbruksnæring er avhengig av gode handelsrelasjonar med viktige marknader i verda, og eg veit at norske politikarar og styresmakter jobbar for gode relasjonar, uavhengig av kven som sit ved makta i ulike land.

Vi var bedre forberedt i år enn i 2016. Men at Trump skulle få så mange stemmer fra kvinnelige velgere, har nok mange i Norge fortsatt veldig vondt for å forstå.

Spørsmål 3: Hva kreves for å være en god leder i sjømatnæringen i dag, og hva er de viktigste egenskapene man må ha?

Einar Helge Meløysund: Nei, si det? Et vanskelig spørsmål. Vedkommende må ha fokus på kvalitet, se muligheter istedenfor problemer, være tilpasningsdyktig, hardtarbeidende og mye, mye mer.

Carl Aamodt: En god leder i sjømatnæringen må være som gode ledere flest; inkluderende, tydelig og lyttende lagspiller. Høres jo enkelt ut!

Ingvild Dahlen: Det er lett å tenke at egen bransje er veldig spesiell og mer krevende enn andre. Jeg tror ikke ledelsesfaget i sjømatnæringen skiller seg spesifikt fra andre bransjer. Alle steder der mennesker er ansatt er det viktig å se, lytte til og utvikle medarbeiderne. Ellers tenker jeg, at det som leder er viktig å løfte blikket og studere værmeldingen i årene som kommer. Er det mørke skyer i horisonten eller solskinn hele veien? I Norge er vi vant til et godt trepartssamarbeid og relativt stabile rammebetingelser, men dette har endret seg noe de siste årene. Lederne må nå i større grad enn før følge med på politikken og eventuelle forslag som jobbes frem på bekostning av næringen. De må være fleksible, løsningsorienterte og skape en god og robust kultur som kan håndtere stadige endringer. I tillegg må man forholde seg til biologi, naturgitte forhold, klima osv. Det krever faginnsikt og langsiktig planlegging av ulike scenarier.

Fredrik Greger: For å være en god leder i sjømatnæringen kreves det en kombinasjon av strategisk tenkning, forståelse for markedet og evne til å håndtere komplekse utfordringer, spesielt i en bransje som er global, regulert og ofte påvirket av svingende naturressurser og politiske forhold.

Aino Olaisen: Sjømatnæringen står foran store endringer; ja egentlig hele samfunnet. Vi skal ha et grønt skifte, endringer i teknologi og stor fart på utviklingen av AI. Alt dette vil kreve mye av oss som samfunn. En god leder bør være visjonær og ha en viss evne til «å se i glasskula». Hvordan vil det vi holder på med se ut om ti år, og hva gjør vi i dag for å være på plass da? Endringsvilje og evne til å se flere løsninger enn det vi alltid har gjort, vil være viktig. En god leder i en slik situasjon må ha mot til å gjennomføre nye løsninger der det er mer risiko enn man tidligere har vært vant til å ta. I alle endringsprosesser vil det dessuten være viktig å få med seg folk. Å ha et godt team rundt seg vil også være positivt.

Sondre Eide: Gode ledere evner å samarbeide, er uredde og YDMYKE. Dei lar handling tale og forstår at nysgjerrighet og dedikasjon er det som teller.