Borgerlig valgseier!

VI SKRIVER NOVEMBER 2024 og det er under ett år til Stortingsvalget. Basert på de siste meningsmålingene ligger det an til en klar borgerlig seier. Høyre, FrP, KrF og Venstre har ligget ganske stabilt på rundt 90 mandater gjennom hele året, og på en av de siste målingene hadde endog Høyre og FrP rent flertall alene. Det holder med 85 for å sikre flertall og regjeringsskifte. De største endringene fra februar til november i år er at Høyre har mistet 8 mandater, FrP vunnet hele 14 og at KrF har falt under sperregrensen. Særlig FrP har grunn til å juble. «Nå er Sylvi Listhaug dronningen av norsk politikk» var overskriften i VG etter meningsmålingen til Respons Analyse i november. Der fikk FrP hele 22,4 prosent oppslutning og var Norges største parti. Basert på dagens målinger vil FrP få rundt 40 mandater på Stortinget, og Sylvi Listhaug vil være en like aktuell statsministerkandidat som Erna Solberg. Ikke bare er partiet størst i Norge. Det er også størst i Finnmark, der FrPs fiskeripolitiske talsperson, Bernt Rune Strifeldt, faktisk ligger an til å få med seg en partifelle på Tinget. Det vil vi i så fall kalle en liten sensasjon.

Slik det ligger an i øyeblikket lever flere profilerte fiskeripolitikere farlig. Senterpartiets fiskeripolitiske talsperson, næringskomitéens leder Willfred Nordlund, er på vei ut. Det samme er Alfred Jens Bjørlo fra Venstre, Geir Jørgensen fra Rødt og Runar Sjåstad fra Arbeiderpartiet. Det kan bli mange nye fjes å se i paneldebattene i sjømatnæringen i den neste stortingsperioden.

Så er det fortsatt ti måneder til valget 8. september 2025. Det er en hel evighet. Er det på ett område man ikke bør selge skinnet før bjørnen er skutt, er det i politikken. Historien er full av kjepphøye politikere som sto klare til å overta, men som måtte luske slukøret hjem tidlig på valgnatta. Erna Solberg ligger godt an til å frariste Jonas Gahr Støre nøklene til statsministerens kontor. Men begge vet at alt kan skje. For egen del er vi ganske sikre på at det blir et skifte. Vi nekter å tro at Høyre og FrP vil rote bort en valgseier på grunn av uenighet om hvem som skal bli statsminister. Så dum går det ikke an å være. 

OK. SÅ FÅR VI ALTSÅ ET regjeringsskifte neste høst. Men hvilken rolle spiller egentlig det for sjømatnæringen? Kanskje ikke så mye som mange håper, men heller ikke så ille som mange frykter. Dersom Rødt, SV og Miljøpartiet de Grønne skulle få flertall og danne regjering, hadde flommen av flyktninger fra havflåten og havbruksnæringen lagt kysten øde. Disse partiene står for en helt annen politikk enn den vi har i dag – en politikk med dramatiske konsekvenser for driften av havflåten og oppdrettsnæringen. På toppen er det partier som vil føre en mer næringsfiendtlig skattepolitikk enn den vi har i dag. Om man leser valgprogrammet til Rødt og delvis til SV er det vanskelig å skjønne at disse partiene får stemmer i sjømatnæringen overhodet.

Men Rødt, SV og Miljøpartiet de Grønne kommer ikke til å danne regjering. I praksis består alternativet av en Arbeiderparti-dominert regjering eller en regjering der Høyre og FrP bestemmer det meste. Og da er forskjellene langt mindre. Da er det heller ikke særlig forskjell mellom Høyre og FrP. Så vidt vi har kunnet registrere i den inneværende stortingsperioden har de to partiene lengst mot høyre på den politiske fargeskalaen stått tett sammen i alle sjømatpolitiske saker. FrPs Bengt Rune Strifeldt og Høyres Olve Grotle snakker kort sagt samme språk. Grotle er nok en litt mer samarbeidsorientert type enn Strifeldt, men de mener stort sett det samme om hva som er bra for sjømatnæringen.

HVA ER DET SÅ SOM SKILLER de to mest opplagte regjeringsalternativene? Arbeiderpartiet vil ha noe høyere skatter og noe mindre fradragsmuligheter. På dette området er det – og har alltid vært – en forskjell. Arbeiderpartiet tror mer på fordeling og at Norge blir et bedre land om staten tar hånd om og disponerer mye av verdiskapingen i landet – Høyre og FrP har mer tro på å la folk bestemme selv hva de skal bruke pengene på. Men forskjellene er ikke på langt nær så store som mange vil ha dem til. Kanskje krangler man ikke om mer enn et par prosent av bruttonasjonalproduktet. Men det er altså en forskjell som er mer enn stor nok til å avgjøre hvilket regjeringsalternativ man foretrekker. 

Så vil vi hevde at Arbeiderpartiet ønsker å holde litt mer igjen når det kommer til strukturering i flåteleddet, at partiet kan godta litt mer omfordeling av fiskeressursene og at man er litt mer tilbakeholden med å tillate produksjonsvekst i oppdrettsnæringen. Men også på disse områdene er det egentlig snakk om nyanser – dog likevel nyanser som kan bidra til å velge side. Når det kommer til miljø- og handelspolitikk, snakker gjerne fiskeripolitikerne som om det er store forskjeller. Det er det ikke. Verken Høyre eller Arbeiderpartiet ønsker å utfordre bøndene, og om vi ikke husker helt feil var det FrPs Per Sandberg som innførte trafikklysmodellen.

Holder vi Rødt, SV og Miljøpartiet de Grønne utenom er det i realiteten ganske stor enighet om fiskeripolitikken i Norge. Det meste forblir det samme uansett hvem som sitter rundt Kongens bord. Men det er store nok forskjeller til å tenke seg grundig om før man velger stemmeseddel. Og gjør man det, tror vi det beste valget er å stemme for et regjeringsskifte 8. september til neste år.