Japansk drivtang— Sargassum muticum

Vi nærmer oss jula og alt det medfører av forberedelser, som innkjøp av julegaver og juletre. En art som på ingen måte må kalles en julegave, men som kan minne om et juletre, er fremmedarten japansk drivtang. Brunalgen har form som et lite og svært forgrenet tre, med bladstrukturer, samt svært mange små kulerunde blærer som minner om julekuler.

Japansk drivtang ble utilsiktet introdusert til Europa i forbindelse med den ønskede importen av stillehavsøsters. I Norge ble arten først observert på Sørlandet i 1985. Siden har den spredt seg nordover, og i artsdatabankens artskart er den registrert opp til Trondheimsfjorden. Sørpå har den i stor grad tatt over sjøbunnen i mange grunne områder, i områder der sukkertare tidligere dominerte.

I fremmedartslisten er den vurdert til å utgjøre svært høy risiko for marint naturmangfold på bakgrunn av stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt. Særlig er den vurdert å ha negative effekter for tareskog, tangsamfunn og ålegrasenger. 

Selv om den er en trussel ovenfor våre stedegne, «norske» arter, fungerer også japansk drivtang som oppvekst- og leveområder for mange dyr og alger, samt som skjulesteder for småfisk. Skoger og enger av japansk drivtang vil likevel ikke kunne erstatte disse, da det er vist at de huser en annen artssammensetning enn for eksempel sukkertareskoger. Sammenlignet med sukkertare har fremmedarten tilsvarende jod-verdier som wakame – den grønne salaten som kommer med sushi, markedsført som «sjøgress». I realiteten er dette en brunalge som japansk drivtang, men varmebehandling gjør at de brungule fargepigmentene smelter, mens de grønne forblir intakte. Japansk drivtang skal utover det å ha lave jod-verdier være rik på antioksidanter og vitaminer C, K og E, og slik kunne tjene farmasøytisk industri. Når det er sagt er det målt høye verdier av uorganisk arsen i japansk drivtang, hvilket er et kreftfremkallende middel.

Utbredelse 
Japansk drivtang finnes naturlig forekommende i vestre delen av Stillehavet, langs kystområdene utenfor Japan, Kina, Sør-Korea og sør-østlige Russland. 

Menneskemat?
Arten er regnet som spiselig, og er vanlig i noen kulturer, deriblant som ingrediens i koreanske supper. I motsetning til flere andre makroalgearter vi har i Norge, som har svært høye  eller for høye jod-verdier, har japansk drivtang lavere verdier av jod.  

Navneopprinnelse
«Sargassum» stammer fra portugisiske sjømenn som fant arten i Sargassohavet. «Muticum» kan bety «dock», som i denne sammenheng refererer til noe plantelignende. Det norske navnet: japansk grunnet opphavet, og drivtang da den ofte observeres drivende fordi med sine mange blærer.