Tango med tare!
Annelise Chapman har jobbet på begge sider av Nord-Atlanteren, stort sett med forskning. Norskekysten er et blivende sted, og nå dreier alt seg om å dyrke og etablere et marked for egen tare.
Annelise Chapman løfter opp enden av kveilen med dyrkingstau og prøver å gi et lynkurs i tilblivelsen av Tango-tare. I hjørnet står komponentene til tørkeanlegget. I hallen to dører bortenfor er man snart ferdig med å støpe gulvet. Ved påsketider skal hallrommet fylles av nyhøstet butare og sukkertare fra Herøy. Vi er i Tango Seaweeds nye administrasjons- og produksjonslokaler i Haugsbygda i nabokommunen Sande. Det er nesten ikke grenser for ubesvarte spørsmål, men med tanke på at vi snakker om en tyskfødt kvinne med engelskklingende navn og canadisk statsborgerskap, kommer vi likevel ikke utenom:
— Hvordan endte du her?
— Jeg kommer fra et sted i nærheten av Hannover, langt fra sjø. Gjennom biologistudier kom jeg etter hvert i kontakt med sjøen og livet der. Under et studieår i Wales ble det også marinbiologi, og jeg tok mastergraden og doktorgradsavhandling på øya Sylt lengst nord i Tyskland. Etter å ha jobbet og forsket flere år i Halifax i Canada og dessuten i britiske Plymouth, ble jeg i 2003 hyret av et tysk forskningsinstitutt som forskningsdykker i Ny Ålesund på Svalbard. Prosjektet omhandlet tare. Samtidig traff jeg en fyr fra Ellingsøya, og sunnmøringer er jo ikke så lette å flytte på, svarer remøyværing Chapman med glimt i øyet. Vi begynner å nærme oss en forklaring på at det ble Norge. Men Haugsbygda?
