WATERGATE», ABBA, oljekrisen og firerbanden i Kina. Hot pants, disco, oljekrisen og Idi Amin. Margaret Thatcher. «Gjøkeredet» og «den kalde krigen». Syklonen i Bangladesh som ved inngangen til tiåret tok livet av en halv million mennesker. 1970-tallet hadde sine høydepunkter, men definitivt også sine tragedier.
I Norge minnes vi kanskje best det ikoniske bildet av Kong Olav på trikken, «The rise and fall of» AKP-ml, Flåklypa Grand Prix og «de fire S-ene», for ikke å snakke om EF-valget i 1972 da folket sa nei. 1.118.231 nei-lapper havnet i valgurnene, dvs. 53,5 prosent av de avgitte stemmene. EF-striden delte Norge i to og det skulle ta år å lege sårene. 1970-tallet ga oss farge-TV, Jahn Teigen, Grethe Waitz og Carl I. Hagen. Vi glemmer heller ikke at det var tiåret som gjorde Norge til en olje-nasjon.
I FISKERINÆRINGEN var 1970-tallet tiåret da silda forsvant og lodda reddet snurpeflåten. Lakseoppdrett vokste gradvis frem som en livskraftig næring, autolina ble utviklet og både på sjø og land gjorde man seg totalt avhengig av offentlig støtte. Staten måtte pumpe inn milliardbeløp hvert eneste år, rett nok i dagens kroneverdier. Havforskerne tok kommandoen og fiskeriene ble kvoteregulerte. Omtrent samtidig fikk vi 200 mils økonomiske soner. Antall fiskere og fiskebåter fortsatte å falle, mens eksportverdien heldigvis utviklet seg motsatt vei. I 1970 eksporterte vi sjømat for 2 milliarder kroner, i 1979 for nesten 4,8 milliarder. I dagens kroneverdi økte altså eksporten fra 18 til 21 milliarder kroner. Selv om mye fortsatte å utvikle seg i riktig retning, var det fremdeles skjær i sjøen da tiåret ebbet ut. Særlig torskebestanden var i dårlig forfatning.
