Sterkere sammen

DET NÆRMER SEG SLUTTEN AV året. Hvor ble 2024 egentlig av? Var det ikke nettopp sommer, og nå begynner butikkene å pynte til jul! Hvorfor årene føles stadig kortere handler nok mye om aktivitetsnivået. Foruten høy produktivitet gjennom hele året, virker behovet for å være aktivt med i andre fora, slik som sosiale medier (som LinkedIn) eller å delta på konferanser, seminarer og messer umettelig. 

Hva får vi igjen? Jeg vil påstå svært mye. Dialog og oppdateringer er sentralt for å kunne navigere i bransjen.

Mye kan sikkert lukes bort og alle har deltatt på seminarer eller lest innlegg vi godt kunne vært foruten. Men stort sett får jeg alltid vite noe jeg ellers ikke ville fått kjennskap til, eller opplever meningsutvekslinger som gir aha-opplevelser. Noen slike verdifulle øyeblikk ble det også under vår egen konferanse Seafood Talks som ble arrangert for femte gang 22. oktober i år. Nordlaks-gründer Inge Berg lot NRKs Lars Nehru Sand få vite hva han mener om den håpløse «Lisa Laks»-dekningen til statskanalen – useriøs og skadelig! Nehru Sand oppfordret på sin side til mer åpenhet. Det var også nytt for meg at senterpartimannen og leder av næringskomiteen på Stortinget, Willfred Nordlund, er kritisk til det normprisrådet som ble innført av det partiet han selv representerer. Innrømmelsen gir grobunn for dialog og løsningsforslag. Og ikke minst var innlegget til Fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen tankevekkende. Han var invitert til å svare på følgende spørsmål: Hvilke ambisjoner har forvaltningen for laksenæringen, og hva skal til for å nå dem?  Med Fiskeri- og havministeren og rundt 300 næringsaktører i salen, var det en oppriktig og virkelysten Fiskeridirektør som entret scenen:

«Vi har rotet oss inn i et byråkratisk forvaltningsregime som ikke tjener næringsutvikling godt. Ikke bare for sjømatnæringen, også for andre. Så er det faktisk slik at vi i Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, statsforvaltningen og fylkeskommunene åpent erkjenner at vi har rigget oss på en måte som gjør at vi har problemer med å navigere. Et av mine store ønsker for havbruksmeldingen er at vi tar dette på alvor. At vi kikker på forvaltningsregimet for næringen. Det tror jeg også vil gi god bærekraft. Vi trenger åpenhet og enkle prosesser. I mitt hode er det ikke «enkelte saksbehandlere» eller «statsforvalteren» som er problemet. Det er hvordan vi rigger prosessene og hvilke rammer vi legger til grunn. Det er et ansvar vi i forvaltningen og politikerne skal ta på alvor.»

Så henvendte Fiskeridirektøren seg til adm. direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge, som organiserer vel 900 sjømatbedrifter:

«Geir Ove; min klare ambisjon er å få på plass et forenklet og mer ubyråkratisk system for å ta næringen videre. Det betinger at næringen kan skape tillitt i befolkningen. Det beste vi kan gi til verden er ikke laksen. Det er kunnskapen vi har bygd opp og hvordan vi tar det videre. Vi er ambisiøse nok. Nå må vi skape gode samarbeidsmodeller!» 

FISKERIDIREKTØR BAKKE-JENSEN SENDTE altså ballen videre. Men hva nå? I en årrekke har næringen uttrykt manglende tillit til myndighetene og forvaltningen. Det oppleves ikke lenger som at man er på samme lag. Det tør jeg påstå også gjelder andre veien. Mange i forvaltningen vokter seg vel for aktører som først tenker på seg selv, og så seg selv en gang til. Like fullt står det i mandatet til departement og underliggende etater at de skal bidra til bærekraftige rammer og næringsutvikling. Men hvordan skal man få til det om næringsperspektivet og kanskje også vennligheten mangler?  

Advokat Mette Remø i KPMG oppsummerte svært så treffende hvilke utfordringer forvaltningen og følgelig også næringen står overfor i et frokostseminar her om dagen. Merk at hun har en mangeårig bakgrunn med sentrale roller i Mattilsynet og Fiskeridirektorat, og bør vite hva hun snakker om:

«Akvakulturforvaltningen har fått nye, krevende oppgaver. Mange med erfaring og kjennskap til næringen har sluttet. Det er gjennomført krevende omorganiseringer i direktorat og tilsynsorganer, arbeidsmengden har økt betydelig over hele linja samtidig som arbeidsstokken ikke er styrket. Det ser man igjen i flere dårlige utredninger. «De store tankene og oversiktene mangler. Slik det er nå klarer ikke direktoratet å navigere», sa Fiskeridirektøren under Seafood Talks. Det sier sitt!»

Hva skal så til for å komme på rett kjøl? 

Jeg tror den mest lavthengende frukten er å tette gapet mellom forvaltning og næring. Forvaltningen bør i større grad enn i dag være til stede der næringen møtes, gå i dialog og stille seg på samme side som næringens utøvere. På alle disse møteplassene jeg omtalte innledningsvis, er det knapt folk fra statsapparat eller forvaltning. Mulig man unngår slike møteplasser i frykt for å bli inhabil eller virke «for vennligsinnet» når man dagen etter skal fatte vedtak. Men kanskje ville beslutningene blitt bedre og veien videre langt enklere å navigere om man er en del av det store «vi-et»? I 2025 håper i alle fall jeg å treffe langt flere av forvaltningens kvinner og menn der næringen møtes. Vi har mye å lære av hverandre, flere å bli kjent med og mange nye veier som skal tråkkes. Om vi står sterkere sammen – og det gjør vi, vil det skape et langt bedre grunnlag for en levende og fremtidsrettet sjømatnæring!