Sideblikk
Det haster!
I forsøket på å samle bredt, risikerer man å ta mange skritt tilbake.
PROBLEMATIKKEN HAR VÆRT kjent i årevis.
I pelagiske miljøer har man diskutert overfiske og hva tapet av MSC-sertifisering, som på kolmule, vil bety for mel- og oljeprodusenter. I oppdrettsnæringen har mangelen på bærekraftige råvarer lenge blitt sett på som en barriere for videre vekst. Vi snakker naturligvis om fôr – som i dag står for minst en fjerdedel av klimaavtrykket fra oppdrettslaks. Skal næringen vokse videre, og samtidig sikre en bærekraftig matforsyning i en verden der klima og natur vil prege alt vi gjør, trengs både ambisiøse mål og effektive tiltak.
Det er bred enighet om at dagens måte å produsere mat på ikke er bærekraftig i lengden – og at det haster å handle.
Mye har blitt gjort allerede. Siden 2012 har det blitt utlyst forskningsprosjekter for ca. 300 millioner kroner i regi av Forskningsrådet innenfor kategorien «bærekraftig fôr». Sjømatnæringen har deltatt og deltar allerede aktivt, og bare gjennom FHF er det nå prosjekter for ca. 80 millioner kroner i arbeid «as we speak». Flere har også tatt saken i egne hender, og på hvert sitt nes har mange fått til mye. Men det har manglet en felles retning, samordning og oppskalering.
ET VIKTIG VENDEPUNKT kom med «Råvareløftet» i 2020, et samarbeidsforum med Bellona og sentrale næringsaktører. Målet var å sette utvikling og skalering av nye og bærekraftige råvarer på dagsorden – og å engasjere myndighetene til å ta nødvendige grep rundt forsknings- og forvaltningsapparat og regelverksutforming. I 2023 lanserte regjeringen «Samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr», og i august 2024 kom det første håndfaste grepet med oppnevnelsen av styringsgruppa. Oppdraget var i gang.
Høsten 2024 kom den første rapporten med mål og strategi, og i mars 2025 inviterte Forskningsrådet til den aller første «Bærekraftig Fôrkonferansen 2025» på Munch i Oslo. Her var 300 representanter fra næring, forskning og forvaltning for å berede grunnen for det videre arbeidet.
Samme morgen var det et toppleder-forum der Bellona innledet med å advare om «sneglegang» og etterlyste «fast track». Dette haster – virket å være et gjennomgående matra også utover dagen. Gleden og iveren virket stor, og flere var svært fornøyde med dagens program og foredrag.
LIKEVEL, FOR OSS som har fulgt denne debatten fra sidelinjen i mange år, virker det som at man i forsøket på å samle bredt, risikerer å ta mange skritt tilbake. Noen fikk kanskje aha-opplevelser, men etter tiår med både målrettet innsats, forskning og samordnede initiativ, skulle man tro vi hadde kommet lenger.
I Oslo denne marsdagen i 2025 ble det i alle fall stilt flere spørsmål enn det kom svar.
Hvordan skal vi produsere over 600.000 tonn nye bærekraftige råvarer? Skal råvarene og produksjonen være norske – eller må vi tenke globalt? Hvordan definerer vi egentlig bærekraft?
«Litt flaut at vi må bruke tid på å finne ut hva vi legger i bærekraftbegrepet. Det ble lansert i 1987», påpekte MDGs Rasmus Hansson under politikerdebatten og trakk frem definisjonen: «Bærekraftig betyr at vi imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at fremtidige generasjoner skal få dekket sine behov».
Også CEO Henning Beltestad i Lerøy Seafoods kom med flere eksempler på hvordan selskapet på eget initiativ har drevet frem og satset på bærekraftige fôrressurser de siste ti årene, blant annet med tare og blåskjell i kombinasjon med matfiskoppdrett, men poengterte også at det er grunner til at det ikke går fortere; «Dette haster, men det stopper opp når vi for eksempel må bruke 10 år å få godkjent én tang- og tarelokalitet».
ET FREMTIDSRETTET REGELVERK og effektiv forvaltning er alfa og omega. Samarbeid og dialog er også viktig, men om det medfører at man går tilbake til start for å få med seg alle, og aktørene trekker i ulike retninger, risikerer vi nettopp det Bellona advarte mot: sneglegang i stedet for fremdrift. I korridorene ble det blant annet stilt spørsmål om blå-grønt samarbeid egentlig er mulig. Vil man noen gang lande en prosess som fører til noe konkret? Og hvis ja – hvem skal finansiere den?
Foreløpig virker dette litt som sneglegang, i alle fall ikke den fortgangen næringen så sårt trenger.
Men uansett om man vil eller ikke, er folk, fisk og fe helt avhengige av det. Luk bort krefter som jobber imot, sats på de som vil, og kjør på!