Av fjord er vi kommet
Lengst, størst og dypest. Sognefjorden ruver på kartet og i historien. Men ikke i like stor grad i fiskerinæringen. Ennå leter man opp brislingen, og Årøyelv-laksen står ikke tilbake for noen. Det er slikt vi har nasjonale laksefjorder til. Osland Havbruk sørger for at det ennå finnes oppdrettslaks- og ørret med smak av Sognefjorden — og at oppdrettet der fortsetter å være en del av norsk akvakulturhistorie. Hva er så fremtiden? Landbasert laks på Vadheim? Algepasta i Sogndal og turistfiske midtfjords? Eller en ren og frisk Lærdalselv?
De gjør kyststripen lang. De binder kyst og innland sammen. De er vandringsvei for villaksen og gjemmested for sild og brisling. Og de gir god plass til oppdrett. De gir oss skrytebilder og fjordturisme. I det hele tatt gir de landet preg. De er Norge på sitt dypeste. Uten fjordene blir Norge ganske kjedelig, nesten svensk. De har vært kulissene for norgeshistorien — fra Hafrsfjord til Trollfjord. Folk flest bor nær en fjord. Så kan det også bli litt mye — av folk, oppdrett og alt som finner sted på og rundt fjorden. Fjordene tåler ikke alt.
Vi kommer i de neste utgavene av «Norsk Fiskerinæring» til å ta oss innover fjordene våre. Det er mange å ta av. Kartverket opererer med hele 1732 navngitte norske fjorder. Noen av disse er armer til andre fjorder. Noen er hva man kaller ekte fjorder: U-formede daler med fjell på hver side, som åpner seg mot havet og er skapt av isbreer. Men også passasjer mellom øyer og fastland, innsjøer og brede havområder som skjærer inn i landet, kalles fjorder.
Hvilke skal vi så velge; de mest ekte, lengste eller største? Fjordene der det bor mest folk eller fiskes mest fisk? De som har gitt plass til oppdrett? De som lokker turistene og har størst potensial?
Det er vanskelig å rangere fjorder ut fra hva de betyr og kan bety for norsk fiskerinæring. Vi gjør rett og slett et utvalg og viser litt fjordmangfold. Den første er stor, nesten et fjordhav, men den er utvilsomt en ekte fjord. Betydningen for næringen står kanskje ikke i samsvar med størrelsen, men Sognefjorden og dens historie og muligheter er spennende nok. Neste fjord ut er Varangerfjorden.
En førerløs kajakk glir innover Sognefjorden. Litt mer presist pløyer den en del av Årdalsfjorden, den midterste av de tre innerste fjordarmene til Norges lengste fjord. Vi kunne like gjerne brukt ordet kajakkdrone, en ombygd dobbelkajakk låret ned fra Havforskningsinstituttets forskningsfartøy «Kristine Bonnevie» for å finne brisling.
