Fra Sumer til Norveg:
En annerledes historie om verden

 

I jula leste jeg Terje Tvedts «Verdenshistorie. Med fortiden som speil». Boka forsøker å dra de store linjene fra mennesket eta­blerte seg i bysamfunn og frem til i dag. 5000 år på 350 sider. Det er en historiebok som ikke tar utgangspunkt i ideologier og enkeltmennesker. Jeg tror ikke jeg leste ett eneste ord om kommu­nisme, liberalisme eller fascisme. Ei heller nevnes de store lederne i verden. Stalin, Napoleon, Cæsar, Elisabeth den I og George Washington utelates altså fra en historiebok. På samme måte hører vi ikke ett eneste ord om filosofene Karl Marx og Platon. I denne boka er det naturen og menneskets møte med natur­en som forklarer de store endringene.

Derfor finner vi den først kjente sivilisasjonen, Sumer, mellom elvene Tigris og Eufrat. Den oppsto der fordi elvene ga mudder og vann som muliggjorde jordbruksrevolusjonen. Selve forutsetningen for at vi gikk fra sanking og jakt og inn i vår tid. Den gang mennesket temmet plantene og dyrene la de grunnlaget for befolk­ningsvekst og urbanisering.

 

 

 

Elvene som formet verden

I Tvedts historieforståelse er det elvene og menneskets møte med vannkreftene som er driveren. Vannkraften forklarer hvorfor Kina måtte samles i et større rike. Chang Jiang er en 6.300 kilometer lang elv. Tiltak i den ene delen av elven vil påvirke alle men­nesker som bor langs den. Oppdemming eller irrigering i den ene regionen påvirker livsmulighetene til alle de andre. Det trigget etableringen av et større rike med en sterk maktkonsentrering. Kun én kraft var sterkere enn keiseren. Elva! Ga den ødeleggelser fremmet det revolusjoner og kunne velte samfunnsstrukturen. Slik drar Tvedt oss fra elv til elv. Forteller om de ulike elvenes natur og hvordan menneskene har funnet innovasjoner for å nyt­tiggjøre seg av vannet.