Stortingets behandling av Kvotemeldingen skapte dessverre mye usikkerhet. I denne første artikkelserien i forkant av høstens stortingsvalg med spørsmål til partienes fiskeripolitiske talsperson, skal vi se nærmere på hva de mener om fordelingen av strukturkvoter og inndelingen i flåtegrupper. Vi har gitt politikerne en sjanse til å forklare. Om det gjør noen klokere overlater vi til deg å avgjøre.
Mandag 13. september går folket til valg. For fire år siden var det nesten 3,8 millioner stemmeberettigede, i år er det noen flere. Det skal velges 169 representanter til Stortinget fra 19 valgdistrikter. 150 velges direkte. 19 representanter, dvs. ett fra hvert valgdistrikt, er såkalte utjevningsmandater som fordeles etter partienes oppslutning nasjonalt. Bare partier som kommer over sperregrensen på fire prosent av stemmene, er med på fordelingen av utjevningsmandatene.
Flertall på Stortinget krever 85 mandater. Dette er med andre ord det kritiske tallet som alle med regjeringsambisjoner sikter mot. Om noe over syv måneder faller dommen. Selv om valgkampen ennå ikke formelt er i gang, jobbes det allerede knallhardt i partiorganisasjonene. En god valgkamp kan være forskjellen på suksess og fiasko. Det er historien full av eksempler på.
I hvert nummer frem til valget skal vi ta opp én aktuell problemstilling. De fiskeripolitiske talspersoner til FrP, Høyre, Venstre, KrF, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV har alle sagt seg villige til å delta. Vi starter med tilbakefallet av strukturkvoter.
Spørsmål 1: I forbindelse med behandlingen av Kvotemeldingen vedtok Stortinget at tilbakefallet av strukturkvoter skal skje til den fartøygruppen fartøyet befinner seg i når kvotene utløper på tid. Dette ønsket også en samlet Næringskomité. Stortinget instruerte samtidig departementet om å utrede konsekvensene av dette vedtaket. Flertallet vedtok nemlig følgende:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at fordelingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke endres vesentlig.»
Innebærer dette at spørsmålet om hvordan tilbakefallet av strukturkvotene skal skje må fremmes for Stortinget enda en gang før regjeringen kan ta sin endelige beslutning?
Bent Rune Strifeldt, FrP: Med vedtakene i kvotemeldingen skal kvoten til åpen gruppe i fremtiden tas av den norske totalkvoten før fordelingen skjer mellom havgående flåte og kystflåten. Dette innebærer en forskyvning av kvoter fra den havgående flåten til kystflåten, og flertallet ba i vedtaket om at fordelingen mellom flåtegruppen ikke skulle endres vesentlig.
Tilbakefallet av strukturkvoter skjer innenfor de respektive flåtegruppene og til den lengdegruppen fartøyet befinner seg i når strukturkvotene utløper på tid. Tilbakefallet av strukturkvoter endrer derfor ikke fordelingen mellom flåtegruppene i dag, og berøres følgelig ikke av vedtaket om at fordelingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke skal endres vesentlig.
Vil du lese mer av saken på en enkel måte? "Prøv gratis i 14 dager" uten binding eller forpliktelser, eller logg inn på din bruker.
Logg inn
Prøv gratis i 14 dager
Vi tilbyr 14 dagers prøvetid uten binding eller andre forpliktelser. Alt du registrerer er navn, (firma), epost og egen kode. Etter 14 dager må du selv aktivere abonnement om du ønsker det. Er du allerede abonnent, men har ikke digital bruker? Lag brukerkonto her. Vi knytter det til ditt abonnement. Du kan lese mer om abonnement eller ta kontakt med oss
Få innsikt og oversikt
Et årsabonnement koster 2300,- og gir deg tilgang til alle saker på NorskFisk.no, magasinet Norsk Fiskerinæring samt årboken Norsk Sjømatnæring. Les mer ved å trykke “Bli abonnent”.