På kvinnedagen 8. mars satt 14 menn på Teams. Landsstyret i Norges Fiskarlag var samlet for å behandle en uavhengig granskingsrapport, overlevert fra advokatfirmaet Selmer AS. Til stede på møtet var også ass. direktør Jan-Birger Jørgensen som koordinerende leder i Fiskarlaget, og de to advokatene i Selmer AS som hadde jobbet frem granskingsrapporten. Adm. direktør Otto Gregussen — den som ble gransket, deltok ikke.
Tidlig i september 2019 ble adm. direktør Otto Gregussen varslet om at en av Fiskarlagets kvinnelige ansatte hadde opplevd seksuell trakassering. Den omvarslede var en valgt tillitsmann med plass i Landsstyret. Innholdet i varslingssaken ble siden politianmeldt og etterforsket. Påtalemyndighetene henla saken utfra «bevisets stilling», en kode som gjerne blir brukt når det er mer eller mindre sannsynlig grunn for mistanke, men når bevisene ikke nødvendigvis holder til en fellende dom i retten. Rettslig er mannen å anse som uskyldig.
Først i november 2020 ble det som i dag omtales som «varslingssaken» eller «Metoo-saken» i Norges Fiskarlag offentlig kjent gjennom artikler i Dagbladet, NRK og Fiskeribladet. Fiskarlaget ble fra flere hold kritisert for sin håndtering av saken. Landsstyret engasjerte Selmer AS til å foreta en ekstern, uavhengig gransking. «Granskingsrapporten skal brukes til videre forbedringer», uttalte fiskarlagsleder Kjell Ingebrigtsen i en pressemelding noen dager etter at rapporten var behandlet, og utdypet slik: «Dette har vært en krevende sak for alle involverte. Når det ble stilt spørsmål om sider av Fiskarlagets håndtering, var det viktig å få alle tilgjengelige fakta på bordet.»
Det omvarslede landsstyremedlemmet hadde stedfortredende vikar fra granskingen ble startet i desember 2020 til granskingsrapporten ble behandlet i Landsstyret 8. mars i år. Forut for denne tiden beholdt han vervet, og han ble endog gjenvalgt mens varselet ble undersøkt internt. Da behandlingen var ferdig, ønsket den omvarslene selv å tre inn i styret igjen, etter han selv hadde valgt å tre ut i de få månedene granskingen pågikk. Leder Kjell Ingebrigtsen uttalte i den forbindelse til Fiskeribladet at det «er helt uproblematisk».
Selmer AS konkluderte kort fortalt at Norges Fiskarlag hadde behandlet varslingssaken korrekt utfra de dagjeldende regler og rutiner, men at de ikke hadde klart tilstrekkelig å opprettholde omsorgsplikten for varsler eller sikret godt nok et psykososialt godt arbeidsmiljø. Etiske retningslinjer ble først utarbeidet våren 2020 og ble gjeldene fra september samme år.
«Norsk Fiskerinæring» har fulgt varslingssaken siden slutten av november, etter at den kom frem i media. Nå som den uavhengige granskingsrapporten er overlevert og behandlet i Norges Fiskarlag, har vi kontaktet Fiskarlaget og sjømatnæringens øvrige sentrale organisasjoner. Hva er status for etiske retningslinjer og rutiner for håndtering av seksuell trakassering i sjømatnæringen i dag? Hva er under arbeid?
_______________________________
Les også: Therese Tande kommenterer: “Langt fra uproblematisk!“
Hva vi har kartlagt
Vi har kartlagt hvilke retningslinjer og rutiner organisasjonene i dag har for håndtering av seksuell trakassering, og hvor lenge disse har vært på plass. Vi har også lurt på hva som blir gjort av forebyggende arbeid og bevisstgjøring. Vi har spesifikt ønsket å kartlegge hvorvidt etiske retningslinjer og rutiner også gjelder for tillitsvalgte, og hvilke konkrete sanksjonsmuligheter man har ved brudd på retningslinjene. Videre lurte vi på hvilke krav det er for å sette i gang prosesser etter et varsel, og om det er krav til hvor lenge slike undersøkelser skal kunne pågå. Et annet problemområde, som gjerne kommer opp i varslingssaker, er hvem som skal få informasjon om varselet. Hvilke krav er det til å informere ledelsen og styret om slike forhold? Hva med generalforsamlingen og valgkomite? Til slutt ønsket vi å vite hvem det er som avgjør om den som er omvarslet får fortsette som før eller får en ny sjanse, og hva en slik beslutning eventuelt skal basere seg på.
Svarene vi fikk fra organisasjonene følger under. Vi starter med fiskeriorganisasjonene, dernest salgslagene, så sjømatorganisasjonene og til slutt statseide FHF og Norges Sjømatråd.
Store variasjoner
Om vi skal forsøke oss med en oppsummering, er det store variasjoner. Enkelte organisasjoner har jobbet med tematikken i flere år og har tilsynelatende eksemplariske etiske retningslinjer, rutiner og sanksjonsmuligheter på plass. Andre har lite eller ingen ting. Felles er at alle anerkjenner behovet og flere har også nylig tatt opp tematikken og startet arbeidet med å få på plass normer og sanksjoner. Flere påpeker at de ønsker å ta opp seksuell trakassering spesielt og vil utvide etiske retningslinjer og rutiner til å også gjelde for tillitspersoner. De ser også behovet for å innarbeide konkrete sanksjonsmuligheter i sitt regelverk. Varslingssaken i Norges Fiskarlag har avdekket ulike forhold som kan gjøre slike saker ekstra krevende.
Spørsmålene ble sendt på e-post til adm. direktør med kopi til styreleder, og alle fikk de samme spørsmålene. Noen valgte å svare på hvert enkelt spørsmål, andre å skrive en sammenhengende tekst. Alle som fikk henvendelse, har svart. De som har retningslinjer og varslingsrutiner har henvist til disse. Flere nevner spesifikt viktigheten av å ha kjønnsbalanse i «styrer og stell» som et forebyggende tiltak mot seksuell trakassering. Av den grunn har vi valgt å synliggjøre kjønnsbalansen i hovedstyret, samt navn på adm. direktør og styreleder.
