«Snart senker mørket seg» var overskriften på en kommentar i «Fiskeribladet» 26. februar i år. Her konstaterer redaktør Øystein Hage at det vil bli behov for store nye inntekter til staten i årene som kommer, og at det følgelig blir nødvendig å ta nye skattegrep for å sikre de offentlige inntektene. Hage mener derfor at debatten om grunnrenteskatt i oppdrett eller annen tung skattlegging av fiskeri- og havbruksnæringen fortsatt lever i beste velgående, i alle fall i Finansdepartementet. Hage avslutter slik: «Lakseoppdretternes formuer blir det lett å gripe fatt i. Nettopp derfor er ikke grunnrenteskatt-debatten død.»
Dette temaet opptar ikke bare oppdretterne. Også mange fiskere frykter at spørsmålet om skatt på grunnrenten i fiskeriene vil dukke opp igjen, selv om det ikke vant frem i forbindelse med behandlingen av Kvotemeldingen.
I denne tredje utgaven av serien om hvilken fiskeripolitikk de ulike partiene ønsker å føre i neste Stortingsperiode, er vi kommet til skattlegging av fiskeri og havbruk. Dette har vært et meget aktuelt tema i den stortingsperioden som vi nå er på vei ut av, og vil også bli det i den som kommer — om Øystein Hage får rett i sin analyse.
Vi har som vanlig stilt de partipolitiske talspersonene til de største partiene på Stortinget noen konkrete spørsmål knyttet til det tema vi tar opp. Her følger spørsmålene og de svarene vi har fått.
Spørsmål 1: I dag betaler oppdrettsselskapene vanlig inntektsskatt på 22 prosent, en produksjonsavgift på 40 øre per kilo laks og ørret (fra 1/1-2021) samt eiernes ordinære formueskatt. Går ditt parti til valg på å endre noe av dette? I tilfellet hva?
Bengt Rune Strifeldt, FrP: Ja. Fremskrittspartiet vil fortsette å jobbe for å redusere og fjerne formueskatten på «arbeidende kapital». Slike særskatter og avgifter svekker konkurranseevnen for sjømatnæringen. En økning av produksjonen og eksporten av sjømat legger til rette for økt verdiskapning, flere arbeidsplasser, økte ringvirkninger for lokalsamfunn og økte skatteinntekter.
