1991. ET SKJEBNEÅR FOR NORSK fiskeoppdrett. Lakseberget ligger som en klam hånd over næringen. Kapitalbehovet er enormt. Oppdrettsselskaper langs hele kysten er i knestående. Mange må gå den tunge veien til skifteretten. Regjeringen Gro Harlem Brundtland ser ingen annen råd enn å oppheve eierbegrensningene — et vedtak som åpner for en bølge av oppkjøp og omstrukturering. Den blir ikke mindre når FOS går over ende 13. november. Det er mørketid i norsk oppdrettsnæring.
Samtidig er det mulighetenes år. På Austevoll er brødrene Helge og Ole Rasmus Møgster godt i gang med å bygge opp sitt sjømatimperium, som etter hvert får navnet Austevoll Seafood, overtar Lerøy Seafood Group og blir Norges nest største sjømatselskap. I Oslo ser ledelsen i Hydro Seafood de mulighetene som krisen og lovendringen åpner for, og snart farter Atle Eide kysten opp og ned med åpen lommebok. Hydro Seafood befester sin posisjon som Norges største oppdrettsselskap. I Brønnøysund sitter også to brødre med ambisjoner — Paul Birger og Arnfinn Torgnes. De etablerer Fjord Seafoods og går etter hvert i kompaniskap med de tre Domsteinbrødrene i Måløy. Og i Ålesund griper energiske Arne Nore sjansen. Pan Fish ser dagens lys og vokser kanskje mest av dem alle. Fjord Seafoods og Pan Fish gikk det som kjent ille. Men opp av asken vokser Marine Harvest — senere Mowi, som med god hjelp av pengesekken til John Fredriksen blir verdens største oppdrettsselskap.
1991 var skjebneåret og 1990-tallet tiåret da lakseoppdrett industrialiserte. Noen få så mulighetene og hadde penger og kraft til å utnytte dem. Svært få lyktes. Men de som gjorde det er i dag blant Norges rikeste. En av dem som ikke tok sjansen, men som tvert om valgte å selge seg helt ut av fiskeoppdrett i 1996 — Kjell Inge Røkke, har for øvrig klart seg aldeles utmerket. Nå er Røkke artig nok på vei tilbake til oppdrettsnæringen, og nettopp i et samarbeid med SalMar. På en måte kan vi si at ringen sluttes. Det skal vi komme tilbake til.
