Kjøss meg bak!
Havforskning er en krevende øvelse. Det er ingen eksakt vitenskap som tillater to streker under årsklassestyrker og bestandsanslag. Usikkerhetsmarginene er store. Det vet også havforskerne. Likevel opplever vi hele tiden at ICES presenterer helt presise anslag for hvor mange fisk de enkelte årsklassene består av og på kiloet hvor mye gytebestander og totalbesstander veier. Havforskerne unnskylder seg med at dette er tallene som kommer ut av modellberegningene og at de ikke må tas for mer enn de er, altså estimater med stor usikkerhet. nf’s blå har likevel ment — og mener fortsatt — at denne praksisen bidrar til å gi et helt feilaktig inntrykk av hvor sikre bestandsberegningene egentlig er. For folk som ikke vet bedre, er det lett å tro at et bestandsanslag på 5.673.987 tonn nvg-sild er nettopp 5.673.987 tonn, og ikke et sted mellom 4 og 7 millioner tonn, som mest sannsynlig er slingringsmonnet. Havforskerne gir altså inntrykk av et presisjonsnivå som de ikke en gang er i nærheten av å besitte.
Så skal det sies at havforskere slett ikke er alene om dette. I forkant av byggingen av ny hovedflyplass på Gardermoen på 1990-tallet la luftfartsmyndighetene frem en prognose for trafikken 20 år frem i tid. I 2018 ville flyplassen betjene 22.317.412 passasjerer. Ikke 411 eller 413, men 412! Da fikk vi oss en god latter.
Nylig var nf’s blå ute for noe lignende. Under landsmøtet til Norske Lakseelver i april i år var Torbjørn Forseth i NINA, leder for Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, bedt om å forklare hvorfor villaksen nå har havnet på Rødlista over truede arter. Svaret var enkel: innsiget av laks til elvene har gått mye ned de senere årene. Ifølge Forseth vet man svært mye om årsakene til denne nedgangen, og han viste en figur for å underbygge påstanden. Se figur 1. For egen del visste vi ikke om vi skulle le eller gråte. Figuren tar for seg to tidsperioder — 2010 til 2014 og 2015 til 2019. Ifølge Forseth vet man eksakt hvordan nedgangen i innsiget av antall villaks i disse to periodene kan fordeles prosentvis etter årsak. Skal vi tro lakseforskerne sto lakselusa for 38,7 prosent av nedgangen i antall villaks fra 2010 til 2014 og for 35,7 prosent fra 2015 til 2019. Og dette presisjonsnivået skal de ha oss til å tro? Ikke nok med det: fra 2010 til 2014 sto effekten av forsuring for 3,6 prosent av nedgangen i antall villaks. Fra 2015 til 2019 var dette økt til 3,79 prosent. 3,79!! Leif Juster hadde sagt «Kjøss meg bak»!
Figur 1: Påvirkninger på villaks. Effekter i form av redusert bestandsstørrelse.
Beklager, Forseth. Dette er ikke bare latterlig; det er et forsøk på å lure politikere og myndigheter til å tro at dere kan anslå årsaksforholdene mye mer presist enn dere i realiteten kan. Svindel er et sterkt ord. I farten kommer vi ikke på noe bedre.
Tidenes eksportmåned
Så til noe langt mer hyggelig — og en gjenganger. Eksporten av norsk sjømat! I mai i år sendte vi fisk og sjømat ut av Norge for noe over 12,4 milliarder kroner. Det var tett på 50 prosent mer enn i mai 2021, og nesten 300 millioner kroner mer enn i noen annen måned i historien. Den forrige rekorden var på 12,1 milliarder fra oktober i fjor — normalt den måneden i året vi eksporterer mest sjømat regnet i verdi.
Hittil i år har vi vært med på et eksporteventyr uten sidestykke. Per utgangen av mai er eksportverdien 57,8 milliarder kroner, opp fra 44,6 milliarder på samme tidspunkt i fjor. Det meste av forklaringen ligger i lakseprisen. Fra januar til mai i 2021 var snitt eksportpris for fersk laks med hode 58 kroner per kilo. Hittil i år er den over 85. Om denne veksten holder seg ut året, vil vi passere en eksportverdi i 2022 på 156 milliarder kroner.
Figur 2: Prosentvis endring i eksportverdien av sjømat per måned sammenlignet med eksportverdien tilsvarende måned ett år tidligere.
Kort sagt; det har vært en eventyrlig reise de siste fem årene. Figur 2 viser den prosentvise veksten i eksportverdi per måned i forhold til samme måned året før. I januar 2017, som er søylen helt til venstre i figuren, var eksportverdien 13,2 prosent høyere enn i januar 2016. I mai i år var den 49,6 prosent høyere enn i mai i fjor. Aldri før har eksportverdien i en måned økt så mye prosentvis sammenlignet med tilsvarende måned året før. Hvor skal dette ende? I alt viser figur 2 tall for 65 måneder. Bare 17 ganger har eksportverdien vært lavere enn samme måned ett år tidligere. Siden juli i fjor har den i snitt økt med nesten 30 prosent hver eneste måned sammenlignet med tilsvarende måned året før.
Vel blåst, Nils
Redaktør Nils Torsvik i «Fiskeribladet» har gått over i pensjonistenes rekker. nf’s blå sier vel blåst! Nils har utvilsomt vært en av de dyktigste og mest fremtredende aktører i norsk fiskeripresse de siste 30 årene. Men nå er det altså slutt. I den anledning spurte Johán H. Williams om han kunne få skrive avskjedsintervjuet med Torsvik. «Det syntes Øystein Hage var en god idé», innleder Williams intervjuet, og fortsetter: «Det er uklart for meg hvorfor jeg ba om å få gjøre dette, og enda mer uklart hvorfor redaktør Hage syntes det var en god idé».
Etter å ha lest intervjuet, vil nf’s blå mene at Hage gjorde en rett beslutning, selv om det kanskje ble litt vel mye om han som skrev intervjuet, altså nevnte Williams. Men nok om det.
