Vi er inne i en tid da naturen rundt oss virkelig lever. Vekster vokser, blomster blomstrer og elvene fylles med fisk som har sin egen runddans. Så kan det også bli for mye av det gode, eller det dukker opp arter på feil sted.
I hagene er det klassiske eksemplet ugress. Og så har vi ulike introduserte arter både på landjorda og i sjø: lupiner, syriner, stillehavsøsters, amerikansk hummer, kongekrabbe, pukkellaks.
Forvillelsen trenger ikke stå i veien for at de ubudne gjestene har kvaliteter. Lupiner er pene. Skvallerkål går i stuing. Løvetann blir vin og stillehavsøsters finner vei til restaurantene. Kongekrabbe har blitt en hel næring, og pukkellaks kan være en riktig så god fisk. Det er på mange måter meningsløst å ikke utnytte disse ressursene.
Høsting er imidlertid noe ganske annet enn utryddelse. Skal man bli kvitt noe for alvor, må man gå til krig mot naturen. Det går ikke alltid pent for seg, og gjør ofte at man blir stram i blikket så lenge det varer eller til man gir opp.
Introduserte arter — og godbiter — som kongekrabbe og pukkellaks har vist seg å være store dilemmaer. Satt på spissen: Er det pest eller ressurs?
Som kongekrabben ble pukkellaksen satt ut som ressurs, men på norsk side har den vært dobbelt problematisk. I tillegg til den iboende spenningen mellom å utrydde og utnytte, mister fiskekjøttet kvaliteten et stykke opp i elva.
Fisk i ulike faser har blitt dumpet, også på grunn av dårlige systemer for å ta vare på den. Hvem bør så forvalte den?
Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet forvalter i utgangspunktet alt fiske i sjø, og har lange tradisjoner med slik forvaltning. Anadrome arter både i elv og sjø faller imidlertid inn under Miljødepartementet/ Miljødirektoratet. Å nedkjempe en anadrom fisk er imidlertid en uvant øvelse.
Å kombinere dette med å ta vare på og få solgt fisken, gjør det ikke lettere. Og etableres det notfiske i sjø, risikerer man bifangst av marine arter som kysttorsk. Her vil det kreves balansegang og evne til å trekke inn ulike kompetansemiljøer og lovverdener.
«Skal pukkellaksen utnyttes som ressurs, må miljødirektoratet og fiskeridirektoratet sette seg rundt samme bord og bli enige om en felles forvaltning», er svaret til Rita Naustvik i FHF.
