Hull i fjellet

Utemøblene er for lengst på plass på verandaen. I skrivende stund viser termometeret 26 varmegrader. Sommeren har meldt sin ankomst, og jeg kunne egentlig ha nøyd meg med å nyte sola og utsikten. Men heldigvis kommer det stadig nyheter fra annerledeslandet som gir grunnlag både for undring og meninger. 

En av sakene som aldri så ut til å dø, var spørsmålet om Stad skipstunnel. Dette prosjektet har vært utredet, vurdert, analysert og diskutert i flere tiår. Nå har et flertall i Stortinget vedtatt at tunnelen skal bygges. Det var Senterpartiet som fikk det som de ville. Etter min mening er det en stor feilinvestering og bruk av penger som ikke henger på greip. 

Det siste kostnadsoverslaget viser en prislapp på 8,6 milliarder kroner. Erfaringen fra store offentlige prosjekter tilsier dessverre at slike overslag sjelden blir lavere når regningen til slutt skal gjøres opp. Tilhengerne har vist til andre prosjekter som har sprengt alle økonomiske rammer. De peker ofte på milliardprosjekter rundt Oslo og hevder at når staten har råd til det, må den også ha råd til Stad skipstunnel. Men sammenligningen halter kraftig. I Oslo-området bor det over 700.000 mennesker som hver dag er avhengige av et transportsystem som fungerer for å komme seg til og fra jobb. 

For Stad skipstunnel er situasjonen en helt annen. De samfunnsøkonomiske analysene har gjennomgående vist negativ lønnsomhet. Kort sagt: Nytten står ikke i forhold til kostnadene. Når man skal bruke nær ni milliarder kroner av fellesskapets penger, må man kunne kreve mer enn gode intensjoner og lokal entusiasme. Det som kanskje overrasker mest, er hvordan tilhengerne fortsatt omtaler Stad som om vi lever på 1950-tallet. De har skrevet leserinnlegg om det farlige havstykket og gitt inntrykk av at sjøfolk nærmest setter livet på spill hver gang fartøyene runder Stadlandet. 

Ja, Stad kan være krevende. Det har det alltid vært. Men verden har gått videre. Dagens fartøy er langt mer sjødyktige enn tidligere. Værvarslingen er blitt betydelig mer presis, og moderne navigasjonssystemer gir skipperne informasjon som tidligere generasjoner bare kunne drømme om. I dag vet en kaptein ofte flere timer, og av og til flere døgn i forveien hvordan forholdene vil utvikle seg. Dermed kan seilingen planlegges deretter.

Det som undrer meg mest, er likevel den nærmest religiøse troen enkelte har hatt på prosjektet. Av og til får man inntrykk av at skipstunnelen skal løse alt fra næringsutvikling til bosetting langs hele kysten. Sannheten er at dette først og fremst har utviklet seg til et prestisjeprosjekt. Etter flere tiår med planlegging og hundrevis av millioner brukt på utredninger har det blitt vanskelig for enkelte å innrømme at prosjektet kanskje aldri burde realiseres. 

Men penger som allerede er brukt, er ikke noe argument for å bruke enda mer. Tvert om. God økonomistyring handler om å vurdere hva som er klokest å gjøre nå, ikke om å forsvare gamle beslutninger. Samtidig sliter vi med et enormt vedlikeholdsetterslep på veier og tunneler. Vi har rasutsatte strekninger som trenger sikring, broer som nærmer seg slutten av sin levetid og fylkesveier som mange steder minner mer om lappverk enn moderne infrastruktur. Hver eneste milliard som brukes på Stad skipstunnel, er en milliard som ikke kan brukes på slike oppgaver. 

Derfor er det forfriskende at både statsministeren og finansministeren har gitt et tydelig signal om at prosjektet bør skrinlegges. Det er ikke ofte jeg applauderer ledelsen i Arbeiderpartiet, men i denne saken fortjener de ros for å sette fornuft foran symbolpolitikk. Problemet er at de fikk stortingsflertallet mot seg. 

Det er ingen skam å innrømme at et prosjekt ikke lenger er fornuftig. Tvert imot er det et tegn på ansvarlig forvaltning av fellesskapets penger. Av og til er det klokeste man kan gjøre å legge tegningene i skuffen, låse den og gå videre. Men det skjer ikke, og de som nå har vedtatt å realisere prosjektet, må ta ansvaret når kostnadsoverskridelsene kommer. Det gjør de etter all sannsynlighet. Denne tunnelen bør aldri bygges!