Ferdigsnakka med
Carl-Emil Kjølås Johannessen
Han jobber med å analysere og verdivurdere sjømatselskapene på Oslo Børs for å hjelpe investorer med å plukke de beste aksjene.
Skrevet av:
Thorvald Tande
Carl-Emil Kjølås Johannessen (30) er siviløkonom fra Handelshøyskolen i Bergen og begynte som sjømatanalytiker i Pareto Securities AS i Oslo i 2015. Siden har han jobbet med å analysere og verdivurdere sjømatselskapene på Oslo Børs for å hjelpe investorer med å plukke de beste aksjene. Han har fokusert på de norske oppdrettsselskapene. Om noen skulle lure, er Carl-Emil barnebarn til Nils-Emil Johannessen, som i sin tid etablerte og ledet oppdrettsselskapet Fossen AS. Også faren Jan-Emil Johannessen er et kjent navn i fiskeri-Norge. Han var daglig leder i Fossen frem til selskapet ble solgt til Lerøy Seafood Group i 2006. I dag er han adm. direktør i Benchmark Genetics AS med hovedkontor i Bergen.
— Du må gjerne skrive at jeg fikk sjømatnæringen inn med morsmelken, innleder Carl-Emil. — Det var ingen overraskelse at jeg valgte Pareto og en jobb som sjømatanalytiker, for å si det slik. Under studietiden jobbet jeg litt for Grieg Seafood, men bare deltid. Jeg gikk direkte fra skolebenken til Pareto.
— Innledningsvis; hvordan ble 2020 for norsk sjømatnæring økonomisk sett?
— Jeg har som sagt fokus på oppdrett, men det ble nok et mye mer utfordrende år for alle enn næringen hadde sett for seg. Kort oppsummert falt prisene på de fleste sjømatprodukter som følge av coronapandemien, og økonomisk ble året dårligere enn forventet. Når det er sagt, klarte næringen seg likevel bedre enn mange fryktet da Norge og store deler av Europa ble nedstengt i mars. De fleste har tjent penger, og kommet seg gjennom året på en god måte. Det operative gikk veldig greit. Det er salgsprisene, ikke driften som har skapt de største problemene. Jeg vet ikke om noen selskaper som måtte stenge på grunn av smitteutbrudd.
— Hvilke sektorer fikk svi mest?
— Rødfisk og hvitfisk, som selger mye til restauranter og storhushold. Pelagisk sektor klarte seg veldig bra, og særlig fiskemelindustrien. Holder vi rødfisken utenom økte faktisk eksportverdien av sjømat fra 2019 til 2020. Den gunstige kronekursen må få mye av æren.
— Sjømatrådet mener at corona-pandemien «kostet» næringen ca. 13 milliarder kroner i tapte eksportinntekter. Hva sier du?
— Det høres i utgangspunktet fornuftig ut. Før coronapandemien regnet vi med at lakseprisen ville øke med fire kroner i 2020. I stedet falt den nesten like mye. Bare nedgangen i lakseprisen «kostet» altså næringen ca. åtte milliarder kroner. Torskeprisen hadde også vært en god del høyere uten corona. På den annen side kan vi ikke bare regne på denne måten. Uten coronapandemien hadde neppe kronekursen svekket seg så mye. Det meste henger sammen. 13 milliarder virker i så måte litt i meste laget.
