Fiskesalslagslova om fangst- og omsetningsstopp
Vi ser litt nærmere på hva fiskesalslagslova faktisk hjemler av inngrep for å regulere fisket
Fiskesalslagslova — det føles fortsatt rart ikke å skrive råfiskloven — har vært omstridt til alle tider. Loven ble vedtatt i 1938, først midlertidig og siden 1951 permanent, og gir fiskesalgslagene vide fullmakter og enerett, dvs. lovhjemlet monopol på all førstehåndsomsetning av fisk og skalldyr i lagenes distrikter. På det meste hadde vi 12 salgslag, i dag bare fem — Norges Råfisklag, Surofi, Vest-Norges Fiskesalslag og Fiskehav for hvitfisk og skalldyr, Norges Sidesalgslag for pelagisk fisk.
Det er de som i dag mener at det burde holde med to lag — ett for hvitfisk og ett for pelagisk fisk, og endog de som hevder at fiskerne bør klare seg med bare ett salgslag.
Salgslagene regulerer og forestår førstehåndsomsetningen av fisk, altså handelen mellom to parter — fiskerne på den ene siden, kjøperne på den andre. Det forhold at lagene er eid av fiskerne, altså den ene parten, og dertil har lovhjemlet rett til å regulere en rekke viktige forhold knyttet til handelen, har skapt — og skaper — gnisninger.
Nå skal det sies at salgslagenes rolle er mye endret siden starten. Loven har vært justert en rekke ganger. Lagene bestemmer ikke lenger hvem som skal få kjøpe fisk og hvor kjøperbedriftene skal være lokalisert. De driver heller ikke produksjon og salg i egen regning. Med utstrakt bruk av auksjoner og et system med dynamiske minstepriser for flere av de kommersielt viktigste fiskeartene, samt en meklingsnemnd som trer i aksjon ved uenighet om minsteprisene, er mye av grunnlaget for stridighetene borte. I det store og hele er det vårt inntrykk at førstehåndsomsetningen i Norge i dag foregår relativt ukomplisert og uten de store kontroversene, i alle fall i hvitfisksektoren. I pelagisk sektor løper fortsatt skyttergravene dype i endel sammenhenger.
En slik sammenheng er i hvilken grad fiskesalgslag kan innføre fiskestopp eller omsetningsstopp. I dette spørsmålet, som ble aktualisert våren 2017 i forbindelse med en landing av tobis fra den danske fiskebåten «Themis» til Pelagias anlegg på Karmøy, står Sildelaget og Sjømat Norge steilt mot hverandre. Både Tingretten og lagmannsretten har gitt Sildelaget medhold, og nå er saken anket til Høyesterett. Vi har vår mening, men innrømmer at den er tuftet på en svært begrenset juridisk kompetanse. Uten å gripe direkte inn i den pågående saken, mener vi uansett at det kan være av interesse å se litt nærmere på hva fiskesalslagslova faktisk hjemler av inngrep for å regulere fisket, altså høstingen.
