Hempels kommentar
Skylapper og navlebeskuing
Vi ser frem til årets messe med ekstra spenning. Omsider skal vi få en skikkelig, gammeldags messe med personlig fremmøte
NOR-FISHING 2022 NÆRMER SEG MED stormskritt. For oss som står midt oppi det er forsommeren spesielt hektisk. Så får vi en liten pust i bakken i juli, før det braker løs i august. Vi ser frem til årets messe med ekstra spenning. Omsider skal vi få en skikkelig, gammeldags messe med personlig fremmøte og mange uformelle samtaler over en kopp kaffe eller en øl. Vi har savnet dette. Vi er så inderlig lei av Teams-møter og folk vi bare ser på skjermen en kort stund, og så stirrer vi igjen i veggen på hjemmekontoret. Nei, nå skal det bli «networking», personlig kontakt og mye utveksling av idéer.
Likevel er jeg litt bekymret. Jeg er bekymret for at næringen globalt jobber med skylapper. At den ser bare det som er nærmest. At den ikke løfter blikket og skuer til naboen og hva han — eller for all del hun; jeg må jo være politisk korrekt — driver med. Norge er et lite land som i århundrer har vært avhengig av kontakt med omverdenen. Vi har eksportert fisk siden før vikingtiden. Vi har hatt kontakt med andre kulturer så lenge vi kan se tilbake i historien. Men er andre land like opptatt av sin omverden?
Jeg leste nylig en artikkel som var basert på intervjuer under årets Seafood Expo North America-messe i Boston. Den refererte til en paneldiskusjon om «Transforming Aquaculture: The Future of Seafood Must Include Innovations». Innledningssetningen i artikkelen lød slik: «Havbruksinnovasjoner vil være nøkkelen til sjømatindustriens fremtid, og fremtiden for å brødfø menneskeheten.» Jeg kunne ikke vært mer enig.
Men jeg ble sjokkert da jeg leste at intervjuobjektene hadde et totalt og begrenset amerikansk og nordamerikansk perspektiv. Noen av uttalelsene var gamle nyheter for de av oss som er aktive i Europa, Asia og Afrika. For eksempel hevdet en av intervjuobjektene at østersoppdrett var en ny aktivitet, og at denne hadde hatt en bemerkelsesverdig utvikling de siste ti årene. Intervjuobjektet visste åpenbart ingenting om europeisk, afrikansk eller asiatisk skalldyrkultur. I disse regionene har oppdrett av østers og skalldyr vært en enorm aktivitet i mange, mange tiår.
DET ER ÅPENBART BEHOV FOR EN bredere orientering, for deling av kunnskap og teknologi på tvers av landegrensene. Heldigvis ser vi noen initiativ som sikter mot nettopp dette. Michael New’s initiativ «Aquaculture without Frontiers» er et utmerket eksempel. Det samme er William Leschen’s «Sarnissa African Aquaculture»-nettverk. En rekke forskere reiser verden rundt og sprer sin egen ekspertise, men henter også hjem verdifull ny informasjon fra personer og eksperter de er i kontakt med. Dessverre kan ikke alle reise verden rundt slik en del forskere gjør. Men vi trenger åpenbart mer enn det som gjøres i dag.
