Hvor kan det skje videre laksevekst? I dypet, på land, lukket i sjø eller langt til havs? I Norge? Nær markedene? Eller vil de nye løsningene ende opp med smoltproduksjon for tradisjonelt merdoppdrett langs norskekysten? Ingen vet, selv om det nye regelverket for landbasert kanskje sier mer om hva vi har å forholde oss til.
Terrenget er uoversiktlig, men her er vår oversikt over det som skjer innen landbasert lakseoppdrett, lukket i sjø og havbruk til havs. Det blir klar mest om det første, der vi tar med lovende landbaserte prosjekter for matfiskoppdrett av laks og regnbueørret i verden. Noen er i ferd med å få det til. Noen stanger ennå. Og noen ser lyset i enden av inntaksrøret. Mange kommer nok til å forsvinne i sanden.
Gå til:
Del 1: Matfisk på land.
Del 2: Lukket i sjø.
Del 3: Havbruk til havs
Tilbake til: Etter Seafood Talks 2024
Vi har valgt å omtale havbruk til havs (HTH) helt til slutt. Grunnen er at vi fortsatt ikke vet hvilken vei denne driftsformen vil ta. Men la det ikke være tvil: Havbruk til havs, altså offshore matfiskoppdrett, kan bli en meget viktig del av løsningen dersom vi skal produsere fem millioner tonn laks årlig innen 2050, noe både myndigheter og næring har som mål.
Helt fjernt er det heller ikke. Både SalMar Aker Oceans «Ocean Farm 1» og «Arctic Offshore Farming» og Nordlaks’ Havfarm 1, «Jostein Albert», har hatt vellykket drift på eksponerte lokaliteter med gode biologiske resultater. Det lover godt når man skal ta havbruket enda lenger ut.
Norge har dessuten den nødvendige infrastrukturen og kompetansen for å lykkes. Når vi tar havbruket til havs vil det være som verdens fremste lakseproduserende land og med en sterk olje-, gass- og etter hvert havvindnæring, i ryggen.
Hvilket omfang HTH vil få frem mot 2030 er veldig vanskelig å spå. Ikke bare mangler regelverk, rammevilkår og en tidsplan aktørene kan forholde seg til. Det er også stor usikkerhet knyttet til hvor mye det vil koste, bortsett fra at det er snakk om titalls milliarder. Usikkerheten til aktører som ønsker å satse til havs ble ikke mindre da myndighetene innførte grunnrenteskatt på matfiskoppdrett, men valgte å holde HTH utenfor. Hvem tør å investere tungt de neste årene for å våkne opp til grunnrenteskatt den dagen HTH blir en økonomisk suksess? Det var det flere som ikke vil være med på, deriblant SalMar Aker Ocean AS, som frem til høsten 2023 var lokomotivet i HTH-satsingen i Norge. I november 2023 meddelte selskapet at det ville være uaktuelt å satse i Norge før det er innført grunnrenteskatt også for oppdrett til havs og før de øvrige regulatoriske forholdene kommer på plass. Fremover vil SalMar Aker Ocean ha fullt fokus på å vokse semioffshore og utnytte produksjonskapasiteten i de to enhetene man allerede har i drift, samt fortsette å utforske offshore-mulighetene utenfor Norge. Siden har Utror AS overtatt rollen som en frontaktør for HTH.
En lang reise
SalMar har arbeidet for å realisere offshore havbruk i over 10 år. Rett før jul i 2015 åpnet myndighetene for å ta imot søknader om utviklingstillatelser — en ordning mange hevdet var skreddersydd for SalMars «Ocean Farm 1». Denne fikk tilsagn om tillatelser tidlig i 2016. Mange andre og en god del tunge teknologi- og innovasjonsmiljøer hev seg på, og da ordningen opphørte 17. november 2017 lå det hele 104 konsepter til vurdering i Fiskeridirektoratet. Kun 24 av dem er funnet å være innenfor ordningen. Rundt fem er HTH-konsepter. Av det totale MTB-volumet tildelt utviklingstillatelser har minst tredjedelen gått til disse.
Parallelt med ordningen med utviklingstillatelser besluttet regjeringen Solberg i august 2017 å nedsette en interdepartemental arbeidsgruppe for å undersøke, redegjøre for og foreslå eventuelle endringer i regelverk for å legge best mulig til rette for utvikling av offshore havbruk. Gruppen ble ledet av Nærings- og fiskeridepartementet og la desember 2018 frem rapporten «Havbruk til havs: Ny teknologi — nye områder». Det er med bakgrunn i dette arbeidet myndighetene nå forsøker å få på plass et godt rammeverk for havbruk til havs.
I regjeringens Hurdalsplattform for stortingsperioden 2021-2025 står det: «Regjeringen vil utvikle et eget konsesjonsregime for oppdrett til havs med strenge krav til bærekraft og sameksistens mellom ulike havnæringer». Seniorrådgiver Marius Dalen fikk ansvaret for å lede dette arbeidet i Nærings- og fiskeridepartementet. Fra den spede starten med arbeidsgruppen i 2018, er det etter hvert blitt mange som jobber med å realisere planene. «Vi har modnet og det gjør aktørene rundt oss også i denne prosessen frem mot havbruk til havs», uttalte Dalen i november 2023, og trakk frem en rekke forskningsrapporter og utredninger som samlet vil legge grunnlaget for det som skal skje fremover.
I mai 2022 så SalMar Aker Ocean, NTNU og SINTEF Ocean nærmere på sentrale forsknings- og utviklingsbehov. Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, NTNU Samfunnsforskning, Universitetene i Stavanger, Oslo, Tromsø og Bodø, professor Michael Triantafyllou ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), professor emeritus Torger Reve ved BI og Utror AS var bidragsytere. Resultatet ble presentert 20. oktober 2022 i rapporten «Forskning og utvikling for realisering av Havbruk til Havs», altså for ganske nøyaktig to år siden. Her slås det utvetydig fast at havbruk til havs kan bli en ny og stor eksportindustri for Norge. Ute på havet kan vi produsere store volum med bærekraftig og sunn sjømat som vil være sterkt etterspurt i det globale markedet og bygge en verdensledende leverandørnæring som betjener mange havregioner. Dette vil også kunne tette noe av gapet som vil følge av redusert aktivitet innen olje og gass. Ifølge rapporten har havbruk til havs potensiale til å gi en årlig verdiskaping innen 2050 på minst hundre milliarder kroner, med 30.000 til 50.000 sysselsatte i verdikjeden og ringvirkningsnæringer.
Tallene er imponerende. Om man lykkes vil HTH bli en solid bærebjelke for den norske velferdsstaten. 7. november 2022 ble et nytt kapittel 4 — «Akvakulturtillatelser for matfisk på lokaliteter til havs» — innlemmet i laksetildelingsforskriften. Kapittelet ga noen viktige rammer og avklaringer for veien videre. Her omtales blant annet gangen fra etablering og konsekvensutredning av aktuelle havområder for havbruk til havs, til hvordan myndighetene skal sørge for utlysning av områder og konkurranse om å etablere seg. Tildelte tillatelser skal avgrenses i MTB og knyttes til én bestemt lokalitet og ett bestemt anlegg. De skal ikke kunne inngå i et felles biomassetak, samlokaliseres eller operere i samdrift med andre, og skal gis for inntil 25 år.
Dette var viktige avklaringer.
Forslaget om et utredningsprogram for havbruk til havs på områdene Norskerenna Sør, Frøyabanken Nord og Trænabanken ble sendt på høring i april 2023 med frist 24. mai. Departementet mottok 31 høringssvar. I disse blir flere forhold belyst, som f.eks. klimaendringer, villfiskens vandringer og fremtidig sameksistens mellom ulike maritime næringer. 15. oktober i år leverte DNV/Åkerblå den overordnede konsekvensvurderingen til fiskeri- og havministeren. Dette er kort fortalt en offentlig vurdering av konsekvensene av å starte HTH på Norskrenne Sør, Frøyabanken Nord og Trænabanken. Utredningen belyser alle konsekvenser knyttet til etablering av HTH. Nå venter vi altså på at myndighetene skal konkludere. Ønsker man å gå videre med HTH? I så fall blir det viktig å avklare hvordan utlysningsprosessen skal foregå og hvordan man kan sikre seg at de beste aktørene vinner frem. Det blir også avgjørende å skape tilstrekkelig forutsigbarhet for de enorme investeringene. Om man lykkes i fase 1, hvordan skal man kunne utvikle skalerbar produksjon?
Departementet jobber i øyeblikket iherdig med tildelingsforskriftene for å klargjøre hvordan tildelingene av HTH-tillatelser skal foregå og hvilke krav som skal stilles. Svaret er ventet mellom 1. november i år og prekvalifiseringsrunden som etter planen skal utlyses våren 2025. Om dette blir forskjøvet i tid, skriver vi fort 2026 før noen er i gang. Det gjenstår fortsatt mange undersøkelser, og hvert prosjekt må sannsynligvis levere en individuell konsekvensanalyse. Om prosessene stopper opp risikerer vi fort stillstand.
I tillegg til de tre områdene som alt er nevnt, la Fiskeridirektoratet også ytterligere to områder ut på høring etter oppdrag fra departementet — Tromsflaket vest og Tromsflaket øst. Fristen var 10. november 2023. Siden har det ikke skjedd så mye. Enkelte høringsinstanser fryktet at fokuset på Tromsflaket ville bremse utviklingen og fremdriften på de områdene som allerede var under behandling. Ellers ble SalMars «Smart Fish Farm» klarert for lokaliteten Frøya ca. 45 nautiske mil utenfor trøndelagskysten 25. september i fjor. Lokalitetsklareringen ble gitt for 19.000 tonn MTB, men lite vil skje. SalMar Aker Ocean har som alt nevnt satt videre arbeid på hold som følge av regulatorisk usikkerhet, les grunnrenteskatten.
Departementet jobber også med et regelverk for HMS og tekniske krav for HTH som skal ut på høring. Her er det to hovedlinjer; enten å legge til grunn det maritime regelverket eller utvide arbeidsmiljøloven til å også gjelde HTH. Videre er det nødvendig å avklare forholdene internasjonalt. Spørsmålene er mange — noen små, andre store. Det er med andre ord mye som fortsatt må på plass før laksen kan gå til havs. Det gjelder ikke minst infrastrukturen. Kompetansemiljøer må bygges og når man først er i gang må alle deler av verdikjeden oppskaleres og sikres forutsigbar drift i flere år fremover.
Samspill for å lykkes
Siden 2018 er det utarbeidet en rekke dokumenter rundt HTH. De fleste departementene har vært involvert, tilsynsorganer, forsknings- og utviklingsinstitusjoner, universiteter, advokatkontorer, teknologiselskaper, de fremste innovasjons- og leverandørbedriftene innenfor offshore og havbruk samt et stort antall veterinærer, ingeniører, programmerere, oppdrettere og økonomer. HTH er tverrfaglighet i praksis. Myndighetene, næringslivet og forskningsmiljøene er med. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og ulike finansielle støtteordninger er tatt i bruk. Nettverket rundt Stim Aqua Cluster og professor Ragnar Tveterås ved Universitet i Stavanger har levert flere rapporter, deriblant «Verdiskapingspotensiale og veikart for havbruk til havs», «Grønn plattform» og «Arealrapporten».
— Det er veldig komplekst og et puslespill som må på plass. Det er ikke lett, og HTH-prosjektet ledet av Marius Dalen i nærings- og fiskeridepartementet har en krevende jobb, sier Ragnar Tveterås og fortsetter:
— Vi har kommet med noen innspill. Hovedbudskapet er at det kreves store og langsiktige investeringer for å få til lønnsomhet. Man må ha lokaliteter, kunne drifte og oppgradere anleggene, investere og bygge en hel ny verdikjede. Et HTH-anlegg med tilhørende verdikjede koster fort over 5 milliarder kroner, og det er før fisken i anlegget er tatt med. Vi har tro på en myndighetsstyrt partnerskapsmodell om dette skal gå, sier professoren.
Mange er enige. Menon Economics har også levert flere rapporter knyttet til verdikjeden, tillatelsesregimet og sist nå i september 2024 om hva en videre utvikling av akvakulturnæringen kan bety for norsk leverandørnæring. Oppdragsgiveren var nettverket GATH. Øvrige havbruksnettverk har også på ulike måter engasjert seg i HTH-spørsmål. Det samme gjelder organisasjonene Sjømat Norge og Sjømatbedriftene. Det er levert mye forskning som omhandler miljø, klima og naturhensyn knyttet til HTH. Andre har vært mer konkrete, slik som DNV som har laget en teknisk standard for offshore akvakultur.
Én organisasjon har dessuten samlet HTH-aktørene. Norsk Industri representerer en rekke industribransjer, og har et mangfold av medlemsbedrifter som på ulike måter er engasjert i oppdrettsnæringen. I 2021 ble HTH-medlemmene samlet under paraplyen «Havbruk til havs», bestående av Aker Solutions, Aibel, SalMar Aker Ocean, Utror, Viewpoint Seafood og Aqualoop. Gruppen engasjerte seg betydelig i spørsmålet om grunnrenteskatt på havbruks til havs og har gitt innspill til andre myndighetsrelaterte prosesser. Siden oppstart har SalMar Aker Ocean trukket seg ut, ABB har kommet inn. I tillegg er Cermaq gjestepartner. Viewpoint Seafood, med Nova Sea AS som hovedaksjonær, er fortsatt med i gruppen, men jobber inntil videre først og fremst med eksponert havbruk.
Utror har troen
Per oktober 2024 går Utror AS i front. Dette selskapet med hovedkontor på Lovund ble stiftet 1. januar i 2022 og har Lovundlaks AS som hovedeier. Her er de økonomiske musklene neppe like store som hos SalMar Aker Ocean AS, men ambisjonene er det ingenting i veien med. Utror ønsker å utvikle HTH på Trænabanken, og hadde en opprinnelig opptrappingsplan fra 5.000 tonn i 2027 til 20.000 tonn i 2029 og 2030.
— Det blir tøft. Denne planen kan vi nok stryke med en gang, sier daglig leder Olav-Andreas Ervik. — Slik verden ser ut i dag vil vi tidligst komme i gang i 2028. Da er vi helt avhengige av at områdene blir utlyst første kvartal i 2025, og at man så raskt som mulig går over i en prekvalifisering og søknadskonkurranse som kan lede til en tildeling av forhåndstilsagn i tredje kvartal 2025. Hvis ikke ryker 2028, og da snakker vi fort 2029 eller enda lenger frem i tid, sukker Ervik.
Men Utror gir seg ikke. Mens andre aktører har sett seg nødt til å nedskalere det siste året, er Utror en stayer. Selskapet er alene om å ha en aktiv organisasjon som jobber fulltid med HTH. Av de ni fulltidsansatte, jobber fire stort sett med opplysningsarbeid, samhandling, tilrettelegging og innspill.
— Myndighetene hadde ikke klart denne jobben uten innspill fra industrien. Det har vist seg å være helt nødvendig at noen jobber med konkrete eksempler. Uten samspill mellom myndighetene og aktører som ønsker å satse til havs, kan ikke jeg se hvordan dette skal bli noe av, understreker Ervik. — At myndighetene fortsetter å jobbe med HTH gir oss troen på at vi kan lykkes. Men da Finansdepartementet signaliserte at man ikke trodde at HTH kunne bli lønnsomt, og den største aktøren — SalMar Aker Ocean — la offshore havbruk i Norge til side, påvirket det mange. Det beviste samtidig at det er behov for å tenke nytt om hvordan HTH skal forvaltes og styres. Vi må ha en plan for hvordan prosjektene kan bli lønnsomme, legger Utror-sjefen til. Utror har derfor, sammen med øvrige medlemmer i HTH-gruppen i Norsk Industri, jobbet iherdig for å holde fremdriften oppe. Nå venter de spent på hva som kommer fra myndighetene og om man evner å holde tempoet.
— Nettopp i dag er det ekstremt viktig at vi holder fremdriftsplanen. Videre trenger vi en tydelig tidslinje for hva som vil skje etter første kvartal 2025 og de neste årene fremover. Det er store investeringer som må til for å lykkes, og da trenger vi forutsigbarhet. Men det aller viktigste, er å ha en forvaltning som behandler de som er villige til å satse som samarbeidspartnere. En ny næring med HTH trenger departementet i ryggen, slik oljenæringen blir støttet av Energidepartementet og landbruket av Landbruksdepartementet, understreker Ervik.
Henger med
Hva er så status for de andre norske aktørene som ønsket å satse til havs? Vi starter med SalMar, som siden 2012 har jobbet med HTH og som i 2021 la alle eggene i kurven SalMar Aker Ocean, et joint-venture selskap eid 80/20 av SalMar ASA og Aker ASA. AT HTH kunne være «liv laga» ble ytterligere forsterket av at Aker Solutions ASA hev seg på bølgen og etablerte egen HTH-avdeling i januar 2022. Heller ikke fra den kanten skortet det på ambisjoner og vyer. «Om fem år skal Aker Solutions ha den første offshore laksemerden i full drift og være den foretrukne partneren innen offshore havbruk i det som skal bli et nytt norsk oppdrettseventyr», var ingressen i vår reportasje fra august 2023. Kort tid etter ble det stille.
Da Finansdepartementet konkluderte med at grunnrenteskatten ikke skulle innføres for HTH, ble det nærmest full stopp. SalMar Aker Ocean meldte seg som alt nevnt ut av HTH-gruppen i Norsk Industri og gikk i gang med å undersøke aktuelle områder utenfor Chile, Argentina, øst- og vestkysten av Canada, Skottland, Island og Færøyene. Avdelingen i Aker Solutions nedskalerte kraftig. Fortsatt ligger SalMar Aker Ocean AS først i løypa med sitt Smart Fish Farm-konsept, men dette er altså lagt på is inntil videre. Før grunnrenteskatten ble kjent var ambisjonen å produsere hele 150.000 tonn på årsbasis innen 2030. Dette er fortsatt ambisjonen, men nå utenfor Norge og i semi-offshoreanleggene.
En annen aktør som fortsatt er i «loopen» er Aqualoop AS. Dette selskapet ble etablert i 2017 og har hovedsete i Trondheim. I sommer kunne de fortelle at de har testet en fullskalamodell av merdkonseptet «Aqualoop Big Dipper» for HS20-bølger, såkalt 10.000 års ekstrem vær, i SINTEFs havlaboratorium i Trondheim. Det gikk visstnok strålende! Bak Aqualoop står et gründermiljø i Trondheim med Håvard Wollan i spissen. Han er daglig leder i Biokraft AS og arbeidende styreleder i Aqualoop. Videre har professor Stein Østerhus ved NTNU, Svein Reppe, tidligere adm. direktør i Sjømatbedriftene og Bjørn Larsen vært med fra start. Sistnevnte har lang erfaring som COO i SalMar. Vi nevner også Åsbjørn Vavik, som har 40 års erfaring fra den internasjonale riggbransjen og som har vært med fra sin adresse i Asia. Tilbake til 2022 kom meldingen om at det var hentet inn et to-sifret millionbeløp og at Marks Partners var den største av de nye investorene.
Aqualoop og Marks Partners har siden gått sammen i Icelandic Offshore Salmon, som ligger an til å bli den første islandske havoppdretteren. Også på Island foregår det en myndighetsstyrtprosess med tanke på HTH, og akkurat som i Norge vil det ta tid.
Fra tidligere har Aqualoop et tett og godt samarbeid med Moss Maritime AS om å utvikle Big Dipper. Merden har et oppdrettsvolum på 700.000 kubikkmeter, og kan forankres på de fleste dyp. I full drift kan den produsere rundt 20.000 tonn laks per innsett i et havmiljø med 30 meter høye bølger. Andre samarbeidspartnere er SINTEF, Graintec og MMC First Process. Cermaq og med støtte fra Innovasjon Norge skal være med på videre testing av konseptet. I dag jobbes det med en lettere versjon av «Big Dipper» for å imøtekomme etterspørselen etter dypdrift innaskjærs. Aqualoop AS ledes av styreleder Håvard Wollan, etter at daglig leder Bård Skjelstad begynte i Mattilsynet som direktør for den nasjonale akvakulturtilsynsavdelingen fra 1. september i år.
Det bringer oss videre til Subfarm/Open Ocean Farming i Måløy. I slutten av september i år kunne daglig leder Paal Hylin informere om at de er tildelt 11 millioner kroner fra Innovasjon Norges «Miljøeteknologiordning». «Støtten er et viktig skritt på veien til bygging og testing av vår Subfarm-merd for dyp drift på eksponerte lokaliteter og offshore», uttalte han. «Annerkjennelsen er viktig, og vi forventer at Subfarm vil kvalifisere under miljøfleksibilitetsordningen som regjeringen kommer med innen utgangen av året», het det videre.
Måløy-firmaet søkte i starten av 2024 etter en oppdretter de kan samarbeide med om den første prototypen. Subfarm er en undervannsmerd som skal kunne stå på 20 meters dyp — under lusebeltet, og i røft havmiljø. Den er designet for samdrift med havvind, med plassering mellom vindturbinene og uten å forstyrre operasjonene. I juni ble det kjent at det er etablert et samarbeid mellom Subfarm og Freje Offshore, som har søkt plass ved den nye svenske havvindparken «Mareld» i Skagerrak. Subfarm har også en lisensprosess for offshore-oppdrett i Kroatia. Subfarm har dessuten overtatt SalMar Aker Oceans rolle i MARCO-prosjektet, som med midler fra Forskningsrådet og under ledelse av DNV undersøker sameksistens mellom ulike maritime næringer.
Så til slutt noen ord om Viewpoint Seafood AS i Haugesund som har Nova Sea AS som største eier og som samler to offshore-konsepter under vingene; «Viewpoint Spidercage» og «Viewpoint Seafarm». Førstnevnte er tilknyttet fire utviklingskonsesjoner tilsvarende 3120 tonn MTB og er et semi-lukket, semi-offshore-anlegg. Riggkonseptet skal gjenbruke oljeplattformer i nedsenket tilstand og er designet for Hs8-meters bølger på eksponerte lokaliteter. «Seafarm» var et utviklingskonsesjonsprosjekt som fikk avslag, men som Viewpoint håper å kunne finansiere på andre måter. Produksjonskapasiteten er 1500 tonn MTB. Den skal dessuten tåle Hs12-meters bølger og produsere og lagre sin egen strøm. Så kan nevnes til slutt at flere av de omtalte konseptene – slik som Nordlaks Havfarm og SalMars to semi-offshoreanlegg, er designet for eksponert havbruk og har konvertert utviklingstillatelsene til ordinære. ØyMerd til Astafjord Ocean Salmon AS ble tildelt 8 utviklingskonsesjoner (6240 MTB) så sent som i august 2023. Konseptet har en trekantet form der hver av sidene er 120 meter lange, er utviklet av Bemlotek AS med god hjelp fra en rekke norske leverandører, og har mottatt støtte fra Innovasjon Norge gjennom «Miljøteknologiordning». I 2023 ble det kjent at Aker Solutions skulle stå for byggingen av milliardprosjektet. Hva som skjer videre, vil tiden vise.
HTH langt fra Norge
Det foregår flere prosesser for å etablere havbruk til havs også ute i den store verden. Som i Norge er det meste fortsatt på tegnebrettet og myndighetene har så vidt kommet i gang med reguleringer og rammevilkår. Flere av prosjektene kan vel også sies å være mer «eksponert» enn «til havs».
Vi kunne omtalt prosjekter i UK, Irland, Skottland, Canada, Portugal, Spania, USA, Japan, Australia, Island og Chile, men nøyer oss med å trekke frem kinesiske Deep Blue no. 1 med navnet «Shenlan 1», som jo faktisk har vært i drift noen år. Konstruksjonen er nærmest en kopi av SalMars «Ocean Farm 1» og bygget ved samme verft, Wughang Shipbuilding Industri Group i Shangdong. «Shenlan 1» er plassert i Gulehavet og første vellykkede høsting skjedde allerede i 2020. Det var også på den tiden at etterfølgeren ble lansert, og tidligere i år sto «Shenlan 2» klar for dyst, også kjent som Deep Blue no. 2.
Den er tre ganger større enn forgjengeren og er en storskala, nedsenkbar offshore-merd som skal kunne romme 1 million laks. Det meldes at konstruksjonen er 71,5 meter høy, 70 meter bred, rommer 90.000 kubikkmeter med vann og skal driftes ubemannet med automatisk teknologi og KI som viktige komponenter. Bak står Shangdong Marine Group, Wanzfeng Group og Qingdao Ocean Investment Group. Investeringen er på omtrent fem milliarder kinesiske yuan, dvs. rundt 7,3 milliarder norske kroner, og er bare starten på det vi kan komme til å se av kinesiske initiativ de neste årene.
I disse dager drar en norsk delegasjon til Kina for å besøke Jinghau Aquatic og Nordic Aqua Partners. Med laks på land, lukket i sjø og HTH åpner det seg også muligheter for leverandørindustrien i utlandet.