Erna Solberg ligger syltynt an. Ingen har vunnet tre valg på rad siden Einar Gerhardsen og Arbeiderpartiet klarte denne bragden i 1961. Og det var på hengende håret. Regjeringen fikk leve videre på Sosialistisk Folkepartis nåde. Finn Gustavsen havnet på vippen, og det fikk Gerhardsen smertelig erfare under Stortingets behandling av ulykken i Kings Bay-gruven på Svalbard i 1963. Han ble rett og slett kastet!
Historien taler altså imot. Det gjør meningsmålingene også. Vi kan ikke huske sist de viste borgerlig flertall. Den gang Senterpartiet tilhørte «rett side» hadde de borgerlige også til høsten beholdt makten med solid margin. Men Senterpartiet hoppet over til de «røde» for snart 20 år siden, og nå truer partiet både Arbeiderpartiet og Høyre om posisjonen som Norges største. Det kan man like eller mislike. Slik er det!
Politikk er etter sigende det umulige kunst. Noen sier de umuliges. Begge deler kan av og til fortone seg like riktig. Men uansett hvilken variant man velger, blir nok kunststykket å vinne høstens valg litt for vanskelig for Erna og hennes medspillere. På de siste meningsmålingene har Høyre, KrF og Venstre så vidt 50 mandater. Tar vi med FrP havner vi et sted mellom 65 og 70. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har over 90. I tillegg kommer rundt ti mandater til MDG og Rødt, som begge vil støtte et regjeringsskifte. Et politisk jordskjelv må med andre ord til for å redde Erna. Vi har vondt for å se hvor det skal komme.
