Brev fra leserne:
Med statistikk skal landet bygges
Når man sammenligner tall fra en periode med fritt fiske med tall fra en periode med kvoteregulert fiske, får man stort sett alltid samme svar. Det er hele vitsen med kvotereguleringer.
Skrevet av:
Knut Arne HØYVIK
Kommentar av Knut Arne Høyvik
Både i sosiale medier og fiskeripressen hagler det med tall som skal bevise eller motbevise en utvikling man er kritisk til. Det har redaktøren i «Norsk Fiskerinæring» selv fått erfare. Det blir gjerne sagt at statistikk er som en lyktestolpe; den lyser bare opp et lite område, men er god å holde seg i. Når folk flest presenterer tall som jeg vet er feil, lar jeg det ligge. Når stortingsrepresentanter gjør det, reagerer jeg. Jeg forventer at våre fremste folkevalgte holder en høyere standard enn mannen og kvinnen i gata.
8. februar hadde stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen et leserinnlegg i «Fiskeribladet» som jeg reagerte spontant på. Han skriver blant annet følgende:
«Nord-norske andeler av norskfanget bunnfisk og reker er redusert fra 57 prosent i perioden 1977-1986 til 49 prosent i perioden 2008-2017, og enda mer dersom man trekker fra fartøy kontrollert utenfor Nord-Norge. Da er andelen bare 39 prosent.»
Så legger han frem en tabell — Tabell 1 — som skal vise at Møre og Romsdal har hatt en økning av kvotefaktorer på 38 prosent på bekostning av blant annet Finnmark. Hvorfor han blander inn reker vet jeg ikke, men dersom Iversen har omregnet en rekekonsesjon som eventuelt er flyttet fra nord til sør til kvotefaktorer, er kreativ bokføring bare forbokstaven. Da heter det desinformasjon.
Tabell 1: Iversens tall for fordeling av kvotefaktorer mellom fylker.
Det første kreative grepet Iversen bruker i sitt regnestykke, er å sammenligne tall fra en periode (1977-86) da fisket var fritt med tall fra en periode (2008-17) da det var regulert. Kystflåten hadde fritt fiske av torsk og hyse frem til krakket i 1989, da kystfisket brutalt ble stoppet 18. april; utvilsomt en dramatisk og vond dag for den torskeavhengige kystflåten. Hvis Iversen føler at han vil ta et oppgjør med akkurat det, er adressen Havforskningsinstituttet.
Når man sammenligner tall fra en periode med fritt fiske med tall fra en periode med kvoteregulert fiske, får man stort sett alltid samme svar. Fangstene til alle flåtegrupper går ned. Det er hele vitsen med kvotereguleringer. Når jeg reagerer, er det fordi jeg er ubeskjeden nok til å hevde at jeg vet litt om reguleringer og kvotefordeling. I hele mitt voksne liv var jeg tillitsmann, og i en periode også ansatt i Norges Fiskarlag. Jeg var medlem av det ressursfordelingsutvalget som la frem sin innstilling til Landsmøtet i Norges Fiskarlag i 2001. Iversen er tydeligvis ikke enig med fordelingen som Norges Fiskarlag vedtok. Men når han skal gå i «krigen» for sine standpunkter anbefaler jeg han å bruke blanke våpen.
Offisielle tall
Etter å vært pensjonist i tre år måtte jeg be sjefen for administrasjonen i Møre og Romsdal Fiskarlag om hjelp. Han har god og oppdatert informasjon. Det var også dette fylkeslaget jeg var knyttet til da jeg var aktiv, og jeg kjenner meg trygg på at tallene i tabell 2 er kvalitetssikret.
Tabell 2: Andel og endring av kvotefaktorer for torsk/hyse mellom fylker, 2004-2021.
Fordelingen av kvotefaktorer på torsk/hyse for fartøy over 11 meter fordelt på fylker i 2004, 2008 og 2016 er hentet fra NOU 2016:26, side 48. Tallene for 2021 er hentet fra Fiskeridirektoratet. Fordelingen av kvotefaktorer gjelder for båter over 11 meter. Båter under 11 meter er ikke omfattet av strukturordninger.
Jeg fikk det svaret jeg forventet fra fylkeslaget. Fordelingen mellom landsdeler og fylker har vært veldig stabil siden 2004. Nå er riktig nok Troms og Finnmark slått sammen, og jeg har ikke tall på fordelingen mellom de to tidligere fylkene. Men jeg antar at det har vært flyttet noen kvoter fra Finnmark til Troms. Nordland har hatt størst nedgang, men spør vi en som jobber med statistikk vil han nok likevel kalle utviklingen stabil. Møre og Romsdals andel har vært stabil hele perioden.
Når dette er logisk, er det fordi det i nesten hele perioden har vært fylkesbindinger. Det har ikke vært lov og selge båter med torskekvoter fra nord til sør. I et leserinnlegg 24. februar i «Fiskeribladet» ba jeg Iversen om å komme med en forklaring på sine tall. Denne utfordringen gjentar jeg her.
Iversen benytter seg av et privilegium alle har. Han må ikke svare, og det har han heller ikke gjort. Men det irriterer meg. Dersom Iversen har et annet regnestykke enn offisielle tall, bør han kunne forklare hvordan det har oppstått; hvordan han har kommet frem til sine tall. Men okay, så lenge det tikker inn noen tusenlapper i alderspensjon fra NAV hver måned, trenger jeg i utgangspunktet ikke å bry meg, bortsett fra at det er godt for blodomløpet.
Senterpartiets ledelse bør uansett spørre seg om deres betrodde mann kan slenge ut av seg hva som helst uten å dokumentere det. Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad og partileder Trygve Slagsvold Vedum må vel kunne forvente at deres politiske talsmenn -og kvinner ikke presenterer falske nyheter i et valgår.
Mars 2021
Mvh Knut Arne Høyvik