Leder
Jordens undergang?
Å tro at en rødgrønn regjering vil reversere en skjerpelse av formuesskatten foreslått av en Høyre-ledet regjering, kan vel best beskrives som naivt.
TILLATELSER TIL Å DRIVE fiskeoppdrett skal i utgangspunktet formuesbeskattes. Så enkelt er det. Men i praksis har dette til nå bare omfattet tillatelser anskaffet etter 1. januar 1998, et skille som ikke fremgår av skatteloven. Noe av det siste regjeringen Solberg foreslo var derfor å oppheve denne praksisen, som uten noen god begrunnelse favoriserer skatteytere som eier eldre tillatelser fremfor nyere.
Hovedregelen er at skattepliktig formue skal fastsettes til omsetningsverdi. Til tross for dette innrapporterer de fleste oppdrettere formuesverdier som er betydelig lavere. Solberg-regjeringen mente derfor at det var behov for nærmere retningslinjer for verdifastsettelsen av slike tillatelser. Regjeringen landet på at dagens auksjonspriser vil gi et godt utgangspunkt, og det har arvtakerne, regjeringen Gahr Støre, sluttet seg til. Heretter skal altså alle oppdrettstillatelser verdsettes til omsetningsverdi. På toppen har den nye regjeringen økt skattesatsene og redusert rabattene, men det er en annen historie.
Praksis til nå har hatt flere ulemper. Ettersom den lave verdsettelsen bare har betydning for oppdrettstillatelser som eies direkte eller gjennom ikke-børsnoterte selskaper, vil eierne skattlegges forskjellig avhengig av hvordan virksomheten er organisert. Børsnoterte selskaper har jo alltid vært verdsatt ut fra den reelle verdien av konsesjonene, og uavhengig av når de ble anskaffet. Her har altså eierne betalt formuesskatt i henhold til konsesjonenes relle omsetningsverdi.
Så vidt vi skjønner er skattemyndighetene og finansdepartementet nå helt i innspurten av arbeidet med å bestemme hvordan formuesverdien av akvakulturtillatelser heretter skal fastsettes. Det vil åpenbart gi en vesentlig skjerpelse av formuesskatten hvis oppdrettstillatelser som til nå har hatt null verdi, plutselig skal verdsettes til auksjonsprisen i 2020, som myndighetene legger opp til.
OPPDRETTERNES ORGANISASJONER, med Sjømat Norge og Sjømatbedriftene i spissen, har sloss iherdig mot den praksisendringen det nå legges opp til. Dette er ingen vinnersak i opinionen, for å si det forsiktig. Det meste av dette arbeidet har klokt nok foregått i det stille. Men forgjeves. Å tro at en rødgrønn regjering vil reversere en skjerpelse av formuesskatten foreslått av en Høyre-ledet regjering, kan vel best beskrives som naivt. La det imidlertid være helt klart; vi mener at formuesskatten bør avvikles. Dette er en form for dobbeltbeskatning som vi har svært lite til overs for. Men når det først er skatt på formue i Norge, bør den gjelde likt for alle. At eiere av børsnoterte oppdrettsselskaper må betale formuesskatt basert på den reelle verdien av alle tillatelser, mens eiere av selskaper som ikke er på børs slipper, liker vi dårlig. Beskatningen av formue må ramme likt. Det har ikke vært tilfellet i oppdrettsnæringen.
Så liker vi heller ikke så godt at en del av de som rammes prøver å overdramatisere konsekvensene. At man må skatte av reell formue betyr ikke at kysten legges øde og at alle privateide oppdrettsselskaper havner på børs eller blir tvunget til å selge til utlandet. La oss stikke fingeren i jorda. For det første; formuesskatten blir ikke borte om man selger de tillatelsene man har. Tvert om; da kommer i alle fall de relle verdiene frem for fullt. Den eneste grunnen til å selge seg ut må følgelig være at man tror at man kan få bedre avkastning ved å plasser formuen i noe annet enn fiskeoppdrett. Oppdrettere som tror det i dag, bør sjekke bankrenten eller avkastningen i andre bransjer. Det er vel knapt noen andre næring i Norge som gir mer igjen enn fiskeoppdrett.
Og så er det heller ikke slik at oppdretterne må låne penger eller selge deler av virksomheten sin for å betale formuesskatten. La oss forklare: Snitt auksjonspris i 2020 var 171 millioner kroner for en standard matfisktillatelse med 780 tonn i MTB. Dersom vi tar «worst scenario», og antar at en konsesjon hadde null verdi i formuesgrunnlag, vil eierne heretter få en økt formuesskatt på 1.364.600 kroner. Det er mye penger. Dersom de dertil er avhengige av at selskapet finansierer denne skatten, hvilket mange av dem sikkert vil være, må selskapet ut med til sammen 2.699.826 kroner. Utbytte betales jo av overskudd etter skatt (22%) og dertil kommer utbytteskatten i Norge på 35,2 prosent. For at selskapet skal dekke eiernes formuesskatt på denne ene matfisktillatelsen må den altså gi et overskudd på ganske nøyaktig 2,7 millioner.
Vi har lekt litt med tall og gjort noen enkle regneøvelser basert på Fiskeridirektoratets årlige lønnsomhetsundersøkelser for matfiskoppdrett av laks og ørret. Tallenes tale er klar. I gjennomsnitt fra 2015 til 2020 var overskuddet før skatt kr. 14,10 per kilo fisk, regnet i rund vekt. Hver standard matfisktillatelse hadde følgelig et årlig overskudd på 18,3 millioner kroner. Tallene for 2021 er ennå ikke kommet. Om man må bruke 2,7 millioner av dette for å betale formuesskatt kan ikke være verdens undergang.
Så hører vi allerede protestene. Fiskeoppdrett er riski business og hvem vet om lønnsomheten vil fortsette slik? Det er rett. Men auksjonsprisene på matfisktillatelser vil selvsagt gjenspeile lønnsomheten i bransjen. Om inntjeningen faller, vil auksjonsprisene og dermed formuesskatten gjøre det samme.
Formuesskatt er fortsatt en dårlig idé. Men for å si det slik; man går ikke konkurs av den.
Ønsker du full tilgang på NorskFisk.no? Opprett 14-dagers gratis prøvekonto uten bindingstid eller bestill årsabonnement her.