Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

5 - 2022

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 5 – 2022

Lukk

NF's blå

Månedens Gullfisk

Leder

Guldens Lupe

Historiske godbiter

Geir Ove Ystmark

Sandøys kommentar

Leder

Månedens intervju

Hempels kommentar

Cud Cluster

Bjarnasons kommentar

Sundnes kommentar

Bok på kroken

Fisk og Forskning

Duellen

På tampen fra Provence

Duellen

Ferdigsnakka

Guldens Lupe

Niøyer — Petromyzontidae

De knallharde tennene bores inn i vertens kjøtt, og benyttes også som mothaker for feste til fisken de lever av.

Niøyene har gjeller som perler på en snor bak de to øynene. Dermed ser det ut som om fisken har ni øyne. Både navnet og gjellene bedrar. De skarpe tennene på sugeskiven penetrerer vertens kjøtt. (Foto: Erling Svensen)

Skrevet av:

Ask Sivsønn Gulden

Publisert: 27. juni 2022

Niøyer, eller lampretter, er en type anadrom og kjeveløs fisk. De lever i fire-fem år i et larvestadium der de filtrerer næring fra vannet mens de dels ligger nedgravd i sedimentet. Det er først når de blir voksne at de starter å snylte på andre fisk. I stedet for kjever har nemlig niøyer utviklet en sugekoppmunn med tenner. De knallharde tennene bores inn i vertens kjøtt, og benyttes også som mothaker for feste til fisken de lever av. Når niøyen har fått tannfeste, suger den blod, vev og kroppsvæske fra verten sin og får med det næringen den trenger.

Kroppene er avlange og ålete, med gjelleåpninger bak øynene på hver lateralside. I Norge finnes fire ulike niøyearter: havniøye, elveniøye, bekkeniøye og arktisk niøye. Disse ligner hverandre, men lengdene varierer fra 10 cm til én meter avhengig av art. To av dem lever både i fersk- og saltvann, mens bekke-niøye og elveniøye kun lever i ferskvann. Gytingen skjer ved at hunnen suger seg fast til en stein før en eller flere hanner suger seg fast til hunnen. Idet hunnen løslater eggene, frigir hannen(e) melke, og eggene befruktes. Gruppen kjeveløse fisk, som niøye og slimål, skilte genetisk lag fra andre virveldyr for lenge siden. Faktisk er mennesket nærmere i slekt med beinfisker som torsk, sild og laks enn hva niøyene er.

Utbredelse
Niøyene befinner seg i Øst-, Sør- og Midt-Norge, mens arktisk niøye er funnet så langt nord som i Barentshavet og Pasvikelva. Arktisk niøye og havniøye er rødlistede arter og er vurdert som henholdsvis sårbar og nært truet. Se for øvrig lenger ut i dette nummeret av bladet. Bestandene av elveniøye og bekkeniøye er derimot kategorisert som livskraftige.

Voksne niøyer — her en havniøye — suger seg fast til verten, en stakkars sei, og tapper den for blod og kroppsvæske. (Foto: Erling Svensen)

Menneskemat?
Niøye er ikke den vanligste fisken å finne på middagstallerken. Den er heller ikke det første man assosierer med ordet matfisk. Men niøyer serveres faktisk som en delikatesse ved flere restau­ranter. Også i middelalderen skal fisken ha vært en delikatesse. I en oppskrift fra en gammel fransk kokebok sies det at den skal serveres sammen med spekket melk. Niøye var også en del av det norrøne kjøkkenet, der den anbefales servert med hvitløksaus.

Navneopprinnelse
Niøye har fått sitt norske navn grunnet det som ser ut som ni øyne på den ene siden. I realiteten har niøye bare to øyne. «Prikkene» bak øynene er gjeller i formasjon som perler på en snor. Det latinske navnet Petromyzontidae kan deles opp i tre ord: petra = stein (latin), myzo = suge/patte (gresk) og odontos = tenner (gresk).

Relaterte saker

Kampen om råstoffet føles ikke rettferdig når naboen nesten uansett kan tilby en krone eller mer for fisken med penger hentet fra grunnrente på fiskeri eller oppdrett.

Leder
Guldens Lupe

Littoralbassengbunn

Hvorfor skrive om disse pyttene vi plasket i som barn?
Ferdigsnakka

Næring på ville veier!

— Det aller mest påfallende ved næringen er at det faktisk er...
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå