Leder
Sideblikk
Hard times
Det er når man møtes at det blir tydelig at man løfter i flokk. Det er også bare da de største verdiene kan skapes og vi kan bygge pelagisk næring videre.
Dette er noe vi kan nikke til i dag. For ett år siden kunne vi puste lettere da de strengeste koronatiltakene slapp taket. Men det var bare for en liten stund. I februar gikk Russland inn i Ukraina. Europa var i krig. I etterdønningene har vi fått flere kriser — energi, inflasjon og generell ustabilitet, og valutakurser og renter som reflekterer usikkerheten. De fire k-er — krig, korona, kriser og kronekurs — vil unektelig bli følgesvenner også i det nye året. For ikke å glemme den siste; Kvotemelding 2.0.
Det var også bakteppet da Sjømatrådet og FHF 10. januar kunne invitere til den pelagiske storsamlingen «Pelagisk Arena» etter tre års stillstand. «Vi samarbeider når vi kan, konkurrerer når vi må», var mantraet gjennom dagen. Med over 220 påmeldte og nesten 20 innslag fra scenen ble det fort klart at det å drive pelagisk aktivitet ikke er noe mindre krevende nå enn for tre år siden — snarere det motsatte. «Det er summen av de som er i rommet her. De som er på havet, på fabrikkene, ute i markedet og rundt forhandlingsbordet. Det er når man møtes at det blir tydelig at man løfter i flokk. Det er også bare da de største verdiene kan skapes og vi kan bygge pelagisk næring videre», oppsummerte adm. direktør Christian Cramer i Sjømatrådet.
UNDER SJØMATRÅDETS nyttårskonferanse en liten uke i forveien kunne han presentere rekordtallene for 2022. Til tross for krevende tider klarte norsk sjømatnæring å eksportere fisk og sjømat for hele 151,4 milliarder kroner. Om det er en trøst eller et nødvendig faktum ser sjømaten ut til å ri av de fleste stormer. Folk trenger mat, og vil også gjøre det fremover.
I 2022 ble det landet pelagisk fisk i Norge for nesten 9,3 milliarder kroner, opp 9 prosent fra året før. Førstehåndsomsetningen ble tidenes beste. Mens fangstverdien av tobis, lodde og kolmule gikk ned, nordsjøsilda økte både i volum og verdi og NVG-silda holdt seg på samme nivå som fjoråret, økte førstehåndsverdien av makrell med hele 1 milliard kroner, fra 2,8 til 3,8 milliarder. NVG-sild og makrell sto for 75 prosent av fangstverdien.
Ingenting kommer av seg selv. Gjennom hele året ble det lagt ned en betydelig innsats preget av krevende fiskeforhold, manglende soneavtale med UK og logistikk- og markedsutfordringer. Fra Ann Kristin Westberg i Fiskeridepartementet fikk vi vite at ressursforhandlingene starter opp igjen 5. februar, med mål om å komme til enighet med kyststatene innen 6. april. Men særlig sikker på det siste virket hun ikke. Foruten et overfiske, som absolutt ikke tjener noen, er bortfallet av bærekraftsmerke MSC for NVG-sild, makrell og kolmule, noe vi ikke kan leve med. Flere viktige kunder kan ikke — og vil ikke — kjøpe fisk som ikke er klassifisert som bærekraftig fiskeri. Da hjelper det lite at pelagisk fisk er «simply the best» klimavinner sammenlignet med andre typer mat. Trygve Berg Lea i fôrleverandør Skretting minte oss på alvoret: «Det norske kolmulefisket representerer en produksjon på ca. 55.000 tonn fiskemel. Det kan gå tapt fordi myndighetene ikke makter å finne løsninger som gjør at kolmule blir anerkjent som et bærekraftig fiskeri», sa han. Tydeligere kan det nesten ikke sies. Også i markedene har myndighetene sviktet. Mens andre nasjoner lykkes med frihandelsavtaler, møter makrellen 10 prosent toll i Japan, et av våre viktigste markeder.
DE HARDE TIDENE ER ABSOLUTT ikke over. Men om vi lytter til «Doble Fantacy», og det bør man absolutt gjøre, sporer vi håp. Ordet «pelagisk» kommer av hvor fisken lever; i de åpne, frie vannmassene, gjerne over store områder og i stim. Det gjør at fisken kan beskytte seg mot predatorer, får bedre tilgang på næring, bedre forplanting og ikke minst oppnår en rekke hydrodynamiske fordeler. Én fiskestim kan inneholde millioner av individer. Stimen har ingen leder, og selv om hvert individ kun forholder seg til noen få ved sin side, opererer stimen som en helhet. Pelagisk bransje har absolutt likhetstrekk. Det er også en næring som står for de store tallene, noe pelagisk fagsjef i FHF, Lars Lovund, minte oss på. I 2022 tok norske fiskere i land vel 1,3 millioner tonn pelagisk fisk. Det tilsvarte 7 milliarder fiskeindivider. Om man legger dem på linje etter hverandre når de 44 ganger rundt jorda eller fem ganger til månen. Så lenge det finnes treff som «Pelagisk Arena» vil denne bransjen også i fremtiden sende fisk opp og ned til månen.