nf's blå
Fra finger i jorda til slag i lufta!
Alle er opptatt av å øke videreforedlingen av fisk og skalldyr i Norge. Det er bra. Det er jo ingen tvil om at norsk fiskeindustri sliter tungt, og at lønnsomheten i denne delen av sjømatnæringen er anstrengt, for å si det mildt.
Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss er en av dem som liker å snakke høyt og lenge om hvor viktig det nå er å sette fiskeindustrien i fokus, og om hvor opptatt regjeringen og fiskeri- og havministeren er av nettopp dette. Problemet er at det fort blir «hakk i plata».
Opp gjennom årene har det kommet en serie med utredninger og gode forslag til hvordan man kan sikre økt bearbeiding av fisken. Problemet — eller kanskje vi heller skal skrive utfordringene med mange av disse forslagene, er at de fleste går på bekostning av fiskerne — eller i det minste oppfattes å gjøre det av Norges Fiskarlag. Industrivennlige justeringer av fiskesalslagslova eller deltakerloven blir møtt med rasende reaksjoner, forslag om mer periodisering av fisket for å legge til rette for helårig produksjon, tvinger bare fiskerne til å fiske når fisken ikke er der. Også det forslaget er derfor uspiselig for Fiskarlaget. Tanken om å innføre en avgift på eksporten av ubearbeidet fisk har heller ikke mange tilhengere. I det lange løp er det jo kostbart å trosse markedskreftene.
Å kreve at fisken skal landes fersk — og rund — blir også ille mottatt blant fiskerne. Det kan gi dem dårligere betalt. Og alle forslag om å liberalisere importen av landbruksvarer for å oppnå bedre handelsbetingelser for sjømat i utlandet blir blankt avvist av bøndene, og samler derfor heller ikke flertall på Stortinget.
