Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
    • Artikkelserier
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

4 – 2026

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 4 – 2026

Månedens Gullfisk
Leder
Sideblikk
Meningspanelet
Ståle Walderhaug
Sjømatnæringen på lerret
INGES hjørne
Robert Eriksson, Sjømatbedriftene
Månedens intervju
Markedstrender
Aktuelt
På tampen fra Provence
Duellen

Er det strøm til å vokse?

Det kan være flaskehalser på alle nivå, og sjømatnæringen er alt annet enn alene i kraftkøene.

Med strøm skal landet bygges, og størst av alt er transmisjonsnettet. I hvert fall er spenningen og mastene høyest. Dette er strømnettets riksveier, og de skal i utgangspunktet ha god plass til sideveistrafikk til sjømatnæringen. Så spørs det likevel dersom det skal vokses og dersom mye skjer på likt.
Utgave nr. 4

Skrevet av:

Hans Morten Sundnes

Journalist

Sjømatnæringen vil vokse, og de fleste vil at den skal vokse grønt. Å flytte oppdrett på land eller i lukkede systemer blir sett på som mulige bidrag. Utslippsfrie oppdrettsbåter kan være et annet, og man gir heller ikke opp innføring av alternative energibærere i fiskeflåten. Men har vi strømnett til alt dette? Og bør vi heller trekke fiskeflåten ut av miljøomstillingen?

I slutten av november fikk Salfjord AS løfter om ny transformatorstasjon og strøm til det planlagte landbaserte oppdrettsanlegget på Tjeldbergodden fra mai 2028. Alt i april 2018 startet selskapet løpet for å sikre strømforsyning til lakseproduksjonen. Uten strøm stopper Sjømat-Norge. Nykommerne, som de landbaserte anleggene jo er, krever mest. Settefiskanleggene er litt mindre kraftkravstore. Også vanlig oppdrett krever sitt. Lukkede løsninger krever mer. Mottak og slakterier krever mye strøm, og nå er et av de store spørsmålene hvor mye av fiske- og havbruksflåten som skal over på strøm.

Dette gjelder langs hele kysten, og strømmen fordeles i tre nivåer.

Transmisjonsnettet er riksveiene som forsyner landet med strøm og bærer det hele. Regionalnettet binder transmisjonsnettet og det lokale distribusjonsnettet sammen. De fleste sluttbrukerne forsynes av distribusjonsnettet, men produksjonsanlegg og forbruk kan også knyttes til regionalnettet.

Norsk Fiskerinæring

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent

Andre saker

Aktuelt
Bok på kroken

Havets idéhistorie

(Kagge Forlag, 2025)
NF's blå

Falskt presisjonsnivå

Havforskning er ingen eksakt vitenskap.
Robert Eriksson, Sjømatbedriftene

Slår eksportalarm:
Norge taperkonkurransekraft

Krig, økende geopolitisk rivalisering og sterkere proteksjonisme preger verdenshandelen.
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå