Norge eksporterte sjømat for 14,8 milliarder kroner i januar. Det er en nedgang på 416 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

– Lavere laksepris, en svekket amerikansk dollar, reduserte kvoter for flere villfiskarter og tøffere konkurranse i viktige markeder gjør at den norske sjømateksporten falt i januar, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

I januar i fjor var USA vårt største enkeltmarked. Ett år senere er eksportverdien redusert med 37 prosent, og landet er passert av Polen, Nederland og Kina på oversikten over Norges største enkeltmarkeder.

I januar økte det europeiske markedet sin andel av den totale norske sjømateksporten fra 62 prosent til 66 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

– Det er spesielt veksten til Polen som utmerket seg i januar. Dette er tradisjonelt et videreforedlingsmarked, men nå spiser de også stadig mer laks selv, forklarer Chramer.

– For aller første gang passerte eksportverdien for laks til Kina en milliard kroner i en enkeltmåned, så den sterke etterspørselen demper noen av konsekvensene av nedgangen til USA, sier Chramer

Norges 10 største markeder

Her er de 10 største markedene i januar målt i verdi (endringer sammenlignet med januar i fjor i parentes):

1. Polen: 1,9 milliarder kroner (+55%)
2. Kina: 1,2 milliarder kroner (+8%)
3. Nederland: 943 millioner kroner (+8%)
4. USA: 937 millioner kroner (-37%)
5. Frankrike: 913 millioner kroner (+1%)
6. Storbritannia: 849 millioner kroner (+2%)
7. Spania: 820 millioner kroner (-4%)
8. Danmark: 733 millioner kroner (-11%)
9. Italia: 635 millioner kroner (-19%)
10. Sør-Korea: 432 millioner kroner (-21%)

.

Nærings- og fiskeridepartementet har i dag, tirsdag 3. februar 2026, fastsatt nye krav om bruk av automatiske vekter og veiesystemer ved fiskemottak. Kravene trer i kraft 1. januar 2027 for mottak av pelagisk fisk og fra 1. januar 2028 for mottak av hvitfisk, skalldyr og andre viltlevende marine ressurser. Samtidig vil Justervesenet i nær framtid fastsette ny forskrift med tekniske krav til vektene og veiesystemene, melder Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.

– Dette er en viktig milepæl for fiskerikontrollen. De nye kravene til automatiske løsninger handler om å få bedre dokumentasjon av ressursuttaket, styrke tilliten til rapporteringen og bidra til like konkurransevilkår i næringen, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Regelverket skal gjelde for alle fiskemottak, men det kan gis dispensasjon i særlige tilfeller. Fiskeridirektoratet vil snarlig sende forslag til kriterier for dispensasjon og en overgangsordning på høring.

For å redusere kostnadene for mindre mottak etableres det fra 1. januar 2028 en nasjonal støtteordning. Norges Råfisklag vil administrere støtteordningen og den vil bli finansiert med salgslagenes inndratte midler. Innretningen av ordningen vil utredes nærmere, både med tanke på kriterier for å få støtte og fastsetting av støttenivå. Målet med ordningen vil være å bidra til bedre ressurskontroll ved at nye lovkrav gjøres universelle med minst mulig adgang til dispensasjoner.

Forskriftene som nå er fastsatt innebærer krav om bruk av automatiske vekter som er egnet til bruk ved landing av fisk. Alle mottak må også ha et veiesystem som automatisk loggfører alle veiedata og overfører disse fortløpende til Fiskeridirektoratet. Veiesystemene må i tillegg loggføre alle hendelser i veieystemet som kan påvirke veieresultatet. Det kan være endringer i innstillingene i selve vekten (interne hendelser og parameterendringer) og data relatert til aktivitet og styrings- og sensorsystemer (eksterne hendelser).

De helgule gjorde det utrolige da de først vant mot Manchester City 3-1 på hjemmebane tirsdag 20. januar og 2-1 borte mot Atletico Madrid onsdag kveld 28. januar 2026. Det betyr at Glimt får to nye kamper i verdens gjeveste klubbturnering – én playoff som spilles som dobbeltoppjør med en hjemmekamp og en bortekamp.

Fredag 30. januar ble Inter  – FC Internazionale Milano – trukket som den neste motstanderen i Champions League. Kampene spilles på hjemmebane Aspmyra 18. februar kl. 21:00 og bortebane på San Siro i Milano 24. februar kl. 21:00.

Det er den sammenlagte scoren fra de to kampene som avgjør hvilket av de to lagene som går videre. Går Bodø/Glimt videre fra playoffen venter en åttedelsfinale mot enten Manchester City eller Sporting CP i midten av mars.

Flere sjømatselskaper og leverandører til bransjen er samarbeidspartnere til Bodø/Glimt, deriblant Sparebank 1 Nord-Norge, Stingray Marine Solutions, Salten Aqua og Totalbetong.

ScaleAQ lanserer ny podcast «Fish&Ships»- en rebranding av ScaleAQ Pod – med live-sending fra SmartSjø-konferansen på Britannia i Trondheim torsdag 29. januar.

Første gjest er Gustav Magnar Witzøe som nylig tok et skritt opp og frem ta han overtok som daglig leder i Kvarv AS. Frøya-selskapet ble etablert av faren Gustav Witzøe som overlot eierskapet til sønnen tidlig. I dag er Kvarv inne i en rekke sjømatselskap, deriblant SalMar ASA og ScaleAQ (inkl. Moen Marin).

Hva mer finnes i podcast-verdenen om sjømatnæringen? Se her:

Sjømatnæringens nye stemmer

I slutten av januar 2026 blir det kjent at torskeoppdretter Ode kjøper aktiviteten til Vesterålen Havbruk Statt AS (tidligere listet på Euronext Growth som Statt Torsk ASA).
Oppkjøpet inkluderer tre lokaliteter og 9.360 tonn økt biomasse, lokalisert i selskapets kjerneområde.

Økt produksjonskapasitet og lokalitetsportefølje betyr en markant volumøkning de neste årene: en årlig produksjonskapasitet på 40.000 tonn oppdrettstorsk.

– – Jeg vil gjerne takke Vesterålen Havbruk for et sterkt og konstruktivt samarbeid over de siste årene. Fremover vil Ode utvide produksjonen på lokalitetene med mål om full utnyttelse innen utgangen av 2026, uttaler CEO Ola Kvalheim i Ode.

— Utvidelsen vil bidra til økt bemanning og aktiviteter lokalt, og jeg ser frem til å gjøre Vesterålen Havbruk Statt til en del av Ode-teamet. Vi styrker posisjonen vår i et av verdens beste områder for torskeoppdrett, vi stryker hele verdikjeden fra egg til ferdigprodukter, noe som igjen vil styrke mulighetene for våre partnere og kunder, avslutter Kvalheim.

Vi snakket med CEO Ola Kvalheim i Ode AS på tampen av 2023 om reisen så langt og planene fremover: 

OLA KVALHEIM

— Et nytt år. Et nytt ansvar. Fra årsskiftet gikk jeg inn som daglig leder i familiens eierselskap. Selv om det er en ny rolle for meg, markerer ikke min ledelse av Kvarv AS noe veiskille. Det er ne naturlig videreføring av ansvaret jeg har som største eier, skriver Gustav Magne Witzøe på egen LinkedIn-profil 28. januar 2026.

— Vi har dyktige ledere og medarbeidere som driver virksomhetene. Min rolle er ikke operativ, men jeg mener det krever nærhet. Jeg har erfart hvor viktig det er å være tett på menneskene, beslutningene og helheten fo rå kunne ta ansvar som eier på en god måte. Jeg ser frem til å fortsette dette arbeidet sammen med de flinke menneskene i Kvarv og Kverva, i tett samarbeid med styreleder Bjørn Wiggen. Og jeg vil takke Knut-Olav Skjetne for jobben han har gjort med å bygge et solid fundament i Kvarv og for at han fortsatt er med på laget i ny rolle.

— Det vi gjør i dag, skal gjøres bedre enn i går. Slik skaper vi varige verdier, og står stødig i møte med fremtiden, avslutter han.

Gustav Magnar Witzøe (f. 1993), postadresse 7266 Kverva, har siden 2006 vært største eier i Kvarv AS etter at faren Gustav Witzøe overførte alle verdier til ham, men selv beholdt kontrollen gjennom A-aksje. Kvarv AS eier Kverva AS og der igjen Kverva Industrier AS som eier en rekke selskap i sjømatnæringen; Scale Aquaculture Group (ScaleAq), Insula AS, Nutrimar Holding AS og Kvefi AS. Kverva Industrier AS er største aksjonær i SalMar ASA. Kvarv AS konsern omsatte for 36 milliarder i 2024.

Gustav Magnar Witzøe innehar en rekke styreverv. Han har markert seg som modell, bedriftseier, eiendoms- og industribygger, investor i oppstartsselskaper og som initiativtaker til den humanitære stiftelsen The W Initiative i 2021. Stiftelsen har som mål å bidra til økt livskvalitet for barn og unge.

En drivkraft i midtnorsk sjømatnæring og lokal næringsutvikling, er gått bort. 

Det er med dyp sorg Williksen Forvaltning og den nærmeste familie meddeler at Nils André  Williksen gikk bort tirsdag den 27. januar, etter et illebefinnende.

Nils André Williksen ble 45 år gammel.

Williksen var en sentral og visjonær leder for sjømat i Williksen–konsernet. Han var en av  initiativtakerne til dagens konsernstruktur, som i dag inkluderer fiskeri, havbruk, eiendom og entreprenørvirksomhet. Hans engasjement har vært avgjørende for selskapets posisjon og utvikling. Han innehadde også flere styreverv i konsernets selskaper.

Lokalt var Nils André Williksen også en drivkraft i regionens kulturliv, både som utøver og som støttespiller for andre. Etableringen av Kork Vinbar & Scene var et av mange bidrag for å skape bo og blilyst i Nærøysund. Sammen med engasjementet i Rørvikdagan bidro Kork til å gjøre Rørvik og  Ytre Namdal til gjenstand for nasjonal omtale og oppmerksomhet.

– Nils Andrés bortgang er et ufattelig tap for familien, konsernet og sjømatnæringen. Han var en  drivkraft og en inspirerende kollega som vil bli dypt savnet. Hans dedikasjon og visjon vil leve videre i det vi gjør, uttaler Anders Øien Paulsen, daglig leder i Williksen Forvaltning.

– Våre tanker går til de nærmeste pårørende, spesielt Nils Andrés samboer, og deres to barn, som har mistet en kjær far. Vi ber om at familien får den roen de trenger i denne krevende tiden, og at pressen respekterer dette ønsket.

Alsaker AS sitt kjøp av 100% av aksjene i Bolaks Group AS ble godkjent av Konkurransetilsynet 19. januar. Mandag 27. januar 2026 ble avtalen om kjøp gjennomført.

«Ein skapar med det den klårt største privateigde oppdrettsverksemda i Sør-Norge», melder Alsaker og skriver videre:

«Selskapet vil vera ein sterk, lokaleigd aktør med meir enn 25 000 tonn MTB i PO2 og PO3, og eit produksjonspotensiale på over 50 000 tonn i året. Gjennomføringa av kjøpet tryggar lokale arbeidsplasser, og selskapet vil dra nytte av ei felles og fullintegrert verdikjede – og kunne optimalisere bruken av stamfisk, settefiskanlegg, lokalitetar, servicebåtar, brønnbåtar og slakteri.»

Les mer:

Bolaks markerte 50 års-jubileum i 2025. Les intervjuet med Bjørg M.H. Antonsen:

BJØRG METTE HOLMEFJORD ANTONSEN

Ti nye sjømatselskap siden nyttår, hvorav fire i uke 3 og 4.

Smånytt Uke 3-4 2026

— Fangstene bør ikke overstige 83.000 tonn, melder Havforskningsinstituttet i årets (2026) kvoteråd for reker, 23. januar 2026.

Det er en kraftig nedgang fra kvoterådene for de foregående årene, men liten nedgang i forhold til de faktiske landingene.

Årets kvoteråd er ifølge havforskerne basert på at bestanden har gått nedover ett de høye landingene i 2024 – som dette året nådde rundt 95.000 onn.

Bestandsestimatet fra HIs økosystemtokt var i 2025 det laveste siden toktserien begynte i 2024. I tillegg bidrar høy usikkerhet ti bestandsvurderingen til et lavere råd.

Det blir i dag ikke satt noen felles totalkvote eller forvaltningsregel for reker i Barentshavet, som i hovedsak blir fisket av Norge, Russland og EU. Det norske fiskeriet blir delvis regulert gjennom regler for bifangst og redskapstekniske begrensninger.

— Vi ser at interessen øker når kvotene går ned i andre fiskerier. Derfor er det viktig å følge med på bestandsutviklingen og jobbe for en felles forvaltning, sier havforsker Fabian Zimmermann i HI. Han understreker at bestanden er fortsatt på et høyt nivå, men nærmere det vi kan forvente som normalen på lang sikt.

Figuren under viser historisk råd, fangst og forvaltning. Kilde: Tabell 5: Rapport fra havforskningen 2026-6, publisert 23.01.2026. 

Verdens største leverandør av arbeidsbåter til havbruk, Moen Marin, har nylig inngått kontrakt med Fosenselskapet Aqua Seawork AS, på fem nye servicefartøy, melder ScaleAq-selskapet Moen Marin, i en pressemelding 23. januar 2026. Kontrakten er verd flere hundre millioner kroner.

– Vi er svært fornøyde med at Aqua Seawork velger oss. Det handler om tillit. Vi ser virkelig frem til å jobbe tett sammen i deres satsing. Dette bekrefter og nok en gang at vi lykkes med vår satsing på lavutslippsbåter, sier Michael Kristiansen, salgssjef i Moen Marin AS.

Avtalen omfatter to Nabcat 15512, to Nabcat1812 og en NabCat 2112. Moen Marin har over hundre års historie. Selskapet er i dag en del av ScaleAQ, og har hovedkontor på Piren i Trondheim.

Et betydelig løft
Aqua Seawork ble stiftet i 2013 og holder til i Stokksund, Åfjord kommune på Fosen i Trøndelag. Selskapet har tre båter, hvor Moen Marin har levert en. Nå ønsker selskapet å legge et fundament for videre vekst som servicebåtselskap.

– Dette er et stort løft. Vi går fra tre til åtte båter. Det gir oss økt kapasitet og fleksibilitet. Fem nye fartøy gir oss mer forutsigbarhet. Vi kan med dette håndtere langt mer komplekse operasjoner, sier eier og daglig leder i Aqua Seaworks, Arne Magnar Guttelvik.

Selskapet sier investeringen og vil bety mye for de ansatte.

– Vi styrker rammene for sikker drift, gode arbeidsrutiner og et arbeidsmiljø som gir kontinuitet i operasjonen. For oss er mannskapets velferd en forutsetning for stabile og kvalitetsmessige leveranser, sier Wenche Sundet, medeier i Aqua Seawork AS.

Fremtiden er elektrisk
Moen Marin har kommet svært langt i målet med å elektrifisere havbruksnæringen. Pr januar 2026, er det levert 110 hybridbåter, samt en helelektrisk hurtiggående.

– Vi har et tydelig mål om å levere båter som fungerer i praksis, både i dag og over tid. Vi skal samtidig være helt i takt med de kravene som er på bærekraft. Fremtiden er lavere utslipp. Det er dette vi nå levere på, sier Michael Kristiansen. – Havbruksselskap må vite at når de kjøper båt fra oss, så er det helt i takt med de krav som nå stilles fra myndighetene.

Leveransen bygger på Moen Marins etablerte katamaranskrog, designet av Marin Design. NabCat 1512 er levert i 15 eksemplarer med hybrid fremdrift, med ytterligere åtte fartøy under bygging. NabCat 1812 bygger videre på samme plattform og gir økt kapasitet, mens den største modellen, NabCat 2112, er utviklet som en arbeidsplattform tilrettelagt for større besetning, eget lugardekk og mer krevende operasjoner.

Fartøyene er konstruert for å møte nye operasjonelle krav i havbruksnæringen, blant annet knyttet til håndtering av ny teknologi som nedsenkbare merder. Utviklingen er gjort i tett samspill med redere og oppdrettere i operativ drift, samt relevante utstyrs- og teknologileverandører, herunder ScaleAQ Seabased. Samlet gir dette en fartøysportefølje tilpasset både dagens og fremtidige operasjoner, melder Moen Marin.

Etter flere dager med «stor ståhei» melder President Donald J. Trump på egen plattform Truth Social at det ikke blir noen straffetoll fra 1. februar som varslet lørdag 17. januar.

Ønsker du en rask statusoppdatering om havbruk til havs (HTH), i lys av nyheten om områdebasert tildeling?

Les mer: 

Havbruk til havs:Viktige milepæler

GC Rieber AS har inngått avtale om kjøp av 100 prosent av aksjene i Biomega Group AS. Oppkjøpet omfatter hele Biomega Group, inkludert Biomega Norway AS og Biomega Denmark A/S. Biomega vil videreføres som et eget porteføljeselskap i GC Rieber Gruppen.

Målet er å sikre videre drift, ivareta arbeidsplasser og videreutvikle Biomegas rolle i verdikjeden for utnyttelse av marint råstoff fra laks og ørret.

– Biomega har et sterkt fagmiljø og en unik teknologi som oppgraderer marint restråstoff til høyverdige ingredienser og bidrar til en sirkulær verdikjede i oppdrettsnæringen. Samtidig står selskapet i en krevende situasjon. Vi går inn som eiere fordi vi mener det finnes et stort verdiskapingspotensial i selskapet, og fordi vi tror vi kan gjøre en forskjell som langsiktig eier som skal bidra med vekstkapital og industriell kompetanse, sier Espen Aanderud, påtroppende styreleder i Biomega og CFO & Investment Director i GC Rieber AS.

Ressursene i restråstoff

Biomega er en veletablert industrivirksomhet som foredler marint restråstoff til marine proteiner og marine oljer som ingredienser til dyrefôr og human ernæring. Med over 25 års erfaring har selskapet bygget opp et sterkt fagmiljø og en ledende posisjon i en viktig sirkulær verdikjede for oppdrettsnæringen. Biomega har kontor i Bergen, og produksjonsanlegg på Skaganeset i Øygarden kommune og i Hirtshals i Danmark.

– I Biomega var vi tidlig ute med å innse at restråstoff ikke er avfall, men en ressurs som kan foredles til viktige produkter. Vi har bygget opp en virksomhet som både har vært en problemløser for industrien og etter hvert blitt en sentral del av verdiskapingen i en sirkulær verdikjede, sier Geir Olav Melingen, CEO i Biomega Group AS.

– Vi har gjort en tilsvarende utviklingsreise tidligere gjennom GC Rieber VivoMega i Kristiansund. Der har vi over tid investert, skalert opp og bygget en robust virksomhet som leverer høykonsentrerte omega-3-ingredienser fra fiskeolje og mikroalger til internasjonale kunder. GC Rieber har arbeidet med fiskeolje i over hundre år, med industriell produksjon tilbake til 1920. Den erfaringen tar vi nå med oss inn i arbeidet med Biomega, sier Jan Roger Bjerkestrand, CEO i GC Rieber AS.

Tilfører kapital

GC Rieber vil tilføre nødvendig kapital og arbeide tett med Biomegas ansatte og leverandører for å stabilisere driften og bygge et robust grunnlag for videre utvikling.

Oppkjøpet skjer i en situasjon som har vært veldig krevende for Biomega, der utfordringsbildet i hovedsak har vært finansielt og strukturelt, ikke knyttet til faglig kapasitet eller industriell leveranseevne.

GC Rieber går inn i en utfordrende situasjon og vil sikre videre drift, ivareta arbeidsplasser og styrke samarbeidet med sentrale leverandører og partnere. Biomega ble i 2017 kjøpt av den amerikanske investoren AMERRA Capital Management. Gjennom dette oppkjøpet får selskapet igjen norsk eierskap, med lokal forankring og et langsiktig industrielt perspektiv.

– For oss betyr det mye å få en solid norsk eier som GC Rieber, med et langsiktig industrielt perspektiv. Det er veldig kjekt å være med på å flagge hjem virksomheten til Norge igjen. Det gir trygghet både for ansatte, kunder og samarbeidspartnere, avslutter Melingen.

Gjennomføringen av transaksjonen forutsetter at enkelte forretningsmessige betingelser oppfylles, noe partene forventer vil skje innen kort tid.  

Les mer:  

– Fint å flagges hjem

Ellie Johansen er nytilsatt som faglig leder for havbruk i Sjømatbedriftene. Hun starter 7. april i år, rett over påsken.

—  Jeg gleder meg til å bli en del av Sjømatbedriftene. Som faglig leder for havbruk kan jeg være med på å løfte frem det som virkelig betyr noe for fremtiden til denne utrolig viktige næringen, sier Ellie Johansen.

Hun har vokst opp «på merdkanten» i en oppdrettsfamilie på Trøndelagskysten og er utdannet marinbiolog. Hun har tidligere vært bransjeleder for sjømatsatsingen i BDO og daglig leder i NCE Aquatech Cluster.

— Slik jeg ser det, vil en viktig del av jobben fremover bli å samle næringen og myndighetene rundt en felles ambisjon. Havbruksnæringen er så mye mer enn toppledelsen i selskapene. Den består av en kompleks verdikjede og skaper store ringvirkninger, særlig i kystsamfunn men også andre steder. Vi må synliggjøre dette på en ny måte og sørge for at både myndigheter og samfunnet får bedre kunnskap om hva sjømatnæringen betyr for Norge og verden. Det handler om å bygge forståelse, skape stolthet og vise at vi sammen kan forme fremtidens matproduksjon fra havet, sier den nye faglige lederen for havbruk i Sjømatbedriftene.

Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert H. Eriksson, er svært tilfreds med å få Ellie med på laget, og er overbevist om at hennes kompetanse og bakgrunn tilfører administrasjonen i selskapet tyngde og kraft.

— Med Ellie på laget styrker vi den faglige delen av Sjømatbedriftene innenfor havbruksområdet og kan sette enda mer trykk på vårt arbeid med å bedre vilkårene og rammebetingelsene for Norges største matvareproduserende næring, sier Eriksson.

— Jeg gleder meg stort til å få henne om bord. Med hennes brede erfaring, kombinert med den sterke kompetansen hun besitter faglig, vil hun kunne bidra til å gjøre Sjømatbedriftene enda mer relevant, og bli med å løfte næringen i riktig retning, avslutter han.

Catchwise publiserer kåringer over de mest fangsteffektive fiskefartøyene i 2025.

Norges mest effektive fiskefartøy

Lørdag 17. januar varsler President Donald J. Trump på egen plattform, Truth Social, straffetoll på 10 % fra 1.februar 2026 på alle varer til USA fra Norge, Danmark, Sverige, Finland, Frankrike, Tyskland, Nederland og UK.
Om ikke en avtale om at USA kan overta Grønland er på plass innen 1.juni 2026, økes tollen til 25% inntil den er det. Straffetollen vil komme på toppen av tollen som allerede er innført på varer fra Norge (15%).

— Slike trusler er uakseptable og hører ikke hjemme blant allierte, uttaler Statsminister Jonas Gahr Støre.

— Norges standpunkt i saken ligger fast. Grønland er en del av Kongeriket Danmark. Norge støtter Kongeriket Danmarks suverenitet og territorielle integritet. Norge støtter samtalene mellom USA og Kongeriket Danmark, som de ble enige om i møtet tidligere denne uken. Det er bred enighet blant allierte i Nato, også med USA, om behovet for å styrke sikkerheten i Arktis, inkludert på Grønland.

Arrangørene bak AqKva-konferansen i Bergen, som går av stabelen torsdag 15. januar, benyttet anledningen til å lansere en ny, global akvakulturarena. Den nye havbruksmessen vil finne sted på i NOVA Spektrum på Lillestrøm 7.-9. september 2027. Det er under en måned etter toårige Aqua Nor i Trondheim.

Hvorvidt det nye arrangementet utfordrer eller supplerer messen i Trondheim og andre akvakulturarenaer, er trolig et tema for diskusjon, men arrangørene melder at de store utfordringene i næringen gjør det nødvendig med en ny og komplett internasjonal møteplass for hele akvakulturens økosystem.

— Messen gir rom for å presentere teknologi, løsninger og tjenester fra hele verdikjeden, og fungerer som en arena for bransjens mest innovative aktører. Parallelt samler konferansen ledende stemmer innen politikk, kapital, forskning, bærekraft og innovasjon til diskusjoner som setter retningen for næringens videre utvikling, sier aktøren bak.

Styreleder Kristin Langeland i Stiftelsen Nor-Fishing, som arrangerer messene Nor-Fishing og AquaNor annet hvert år i Trondheim, ønsker konkurranse velkommen.

— Dette var også en nyhet for oss, som vi først fikk vite om i dag. Det er fint at vi har en næring som er såpass teknologi- og innovasjonsdrevet at det er et marked for så mange møteplasser, uten at vi kjenner alle detaljer. Vi ønsker den nye messen lykke til, sier hun.

SalMar ASA åpner børsen tirsdag morgen 13.januar med å fortelle at selskapet kjøper øvrige 49% av aksjene i Øylaks AS, som har drevet oppdrett siden 1973, har én matfiskkonsesjon for laks i Misund i Molde kommune som i praksis har blitt driften som en del av SalMar-systemet i flere år allerede. SalMar satt fra før med 51% eierskap.

Som en motvekt melder samtidig styreleder og hovedaksjonær Erlend Haugarvoll i Lingalaks AS, etter at selskapet har vært «åpen på markedet» i 2025, at de etter en grundig strategiprosess er kommet til å avblåse alle tanker om salg, beholde eierskapet i familien og videreutvikle virksomheten. Lingalaks AS ble etablert i 1978 og er 100 prosent eid av Haugarvoll-familien i Norheimsund.

Fra bo og driveplikt for nær 800 oppdrettere til dagens ca 80. Aktørene som eier tillatelse til matfiskproduksjon av laks og ørret i sjø blir større og sterkere, men vi må ikke overdrive utviklingen. Egentlig går den ganske sakte og det er fortsatt betydelig rom for strukturering.  (Ill. Therese Tande)

— Vi er glade for å ønske Cristian velkommen til ScaleAQ. Han er en høyt respektert stemme innen chilensk havbruk og har svært kompetent erfaring, sier Ben Øksnes, fungerende CEO i ScaleAQ Chile i en pressemelding onsdag 7. januar 2026.

Sauterel kommer til ScaleAQ etter å ha vært produksjonssjef i Australis Seafoods de siste 12 årene. Han har også erfaring fra Mowi, har en grad i veterinærmedisin og formell utdanning innen forretningsadministrasjon, inkludert en MBA fra et nasjonalt universitet og en mastergrad i ledelse fra et spansk universitet.

— Vi har gjennomført en omfattende søkeprosess i hele Chile for å finne den rette personen til å realisere vårt potensial. Cristian har en dyp forståelse av utfordringene og kompleksiteten i lakseoppdrett, legger Øksnes til.

Gjennom sin karriere har Sauterel spilt en nøkkelrolle i å forbedre ytelsen hos Australis, ved å bruke datadrevne strategier for å oppnå sterke resultater.

— Jeg er svært begeistret for å bli en del av ScaleAQ Chile. Det finnes enorme muligheter for å videreutvikle industrien, og jeg er stolt over å bli en del av ScaleAQ Group, som har eiere med et sterkt engasjement for lakseoppdrett, sier Cristian Sauterel. Det siste året har ScaleAQ investert betydelige ressurser i å styrke sin forståelse av chilensk havbruk, kultur og identitet. Disse innsiktene har vært avgjørende for å forme selskapets fornyede strategi for Chile.

ScaleAQs CEO Audun Sivertsen ønsker Sauterel velkommen:
— Chilenske oppdrettere bør velge blant de beste verktøyene. Cristian vil hjelpe oss med å identifisere både dagens og fremtidens utfordringer og løsninger. Sammen vil vi finne den beste tilnærmingen, basert på biologiske prinsipper. Cristian er en ideell match, gitt hans bakgrunn.

Totalt eksporterte Norge 2,8 millioner tonn sjømat til en verdi av 181,5 milliarder kroner i 2025. Det er rekord i verdi, og tilsvarer 38 millioner måltider hver eneste dag – året rundt.

Det er en økning på 6,4 milliarder kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med 2024.

– 2025 var et krevende sjømatår, med lavere kvoter og fangster til prisrekorder for alle våre viktigste villfangede arter. Året kjennetegnes også av en kraftig volumvekst for laks. Til tross for en betydelig lavere laksepris, ble det et verdimessig rekordår for norsk sjømateksport, sier administrerende direktør for Norges sjømatråd, Christian Chramer, i en pressemelding.

– Verdirekorden er imponerende i et år preget av økt uro i verdenshandelen. Det sier mye om sjømatnæringens sterke konkurransekraft internasjonalt. Regjeringen er opptatt av å styrke markedsadgangen for sjømatnæringen og vil fortsette å prioritere dette arbeidet i det nye året, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Polen, USA og Kina størst

De største markedene for norsk sjømateksport i 2025 var Polen, USA og Kina.

I 2025 gikk 9 prosent av den norske sjømateksporten til USA. Det er den høyeste andelen siden 1989. I april og august skrudde imidlertid USA opp tollsatsen for norsk sjømat, og den er i dag 15 prosent eller høyere på alle produkter.

– Norge solgte i fjor sjømat til mer enn 150 land, så vi er helt avhengig av god markedsadgang og effektiv vareflyt. USAs nye tollsatser skapte mye støy og uro for norsk sjømateksport. Fra å være et marked med rekordvekst og en nesten umettelig appetitt på laks og krabbe fra Norge i første halvdel av 2025, ble USA-handelen utover året preget av toll, en svekket dollar og en svakere utvikling, sier Chramer.

Første kvartal startet med en økning i eksportverdien på 55 prosent sammenlignet med første kvartal året før. I andre kvartal vokste eksportverdien til USA med 20 prosent sammenlignet med året før. Etter første halvår lå landet an til å bli vårt største sjømatmarked for aller første gang. I tredje kvartal var veksten redusert til 6 prosent sammenlignet med året før. I fjerde kvartal falt eksportverdien til USA med 1 prosent sammenlignet med året før.

Les også: 

Boston Seafood Party

Fortsatt stort potensial

– USA er verdens soleklart største marked for konsum av laks og har over tid vært et av våre største vekstmarkeder, også i 2025. Det er svært viktig for norsk sjømat, og potensialet for videre vekst er fortsatt stort, sier Christian Chramer.

Det var det europeiske markedet som kjøpte mest norsk sjømat i fjor. For 12. året på rad var Polen størst, men den totale verdiandelen som vi eksporterte til Europa falt fra 67 prosent til 63 prosent.

– Polen er et viktig videreforedlingsmarked, men vi ser at konsumet av norsk laks har økt betydelig der i de siste årene, sier Christian Chramer.

Størst verdivekst til Kina

Kina hadde størst verdivekst i 2025, med en økning i eksportverdi på 2,9 milliarder kroner, eller 31 prosent, sammenlignet med året før. Landet kjøpte norsk sjømat for totalt 12,3 milliarder kroner og gikk fra å være vårt sjette største marked i 2024 til vårt tredje største marked i 2025.

– Takket være økt netthandel, bedre distribusjonskanaler og en kraftig vekst i laksekonsumet ble Kina en vekstmotor for den norske sjømateksporten i 2025, sier Chramer.

Norge har aldri eksportert mer sjømat til Kina, målt i verdi, enn i fjor. Veksten var spesielt stor for laks, reker, uer og blåkveite.

– Laksevolumet til Kina var i fjor dobbelt så høyt som året før. Det skyldes en kraftig etterspørselsvekst, prisfall og at kineserne ikke lenger bare kjøper stor laks over seks kilo, men også i mindre størrelser, forklarer Christian Chramer.

Har økt med 100 milliarder siden 2015, men stagnering i det siste

Norsk sjømateksport har hatt en eventyrlig utvikling de siste årene. I 2015 var eksportverdien på 74,5 milliarder kroner, noe som betyr en vekst på over 100 milliarder kroner på 10 år.

– Økningen i sjømateksporten i 2025 er imidlertid moderat for andre år på rad. Etter en kraftig vekst i eksportverdien i kjølvannet av koronapandemien fra 2021 til 2023, har vi både i 2024 og 2025 hatt en vekst som knapt overstiger den generelle prisveksten i Norge, sier Christian Chramer.

Han belyser dette ved å peke på følgende faktorer:

• Store kvotereduksjoner og høy prisvekst
• Svak prisutvikling for laks
• Nye amerikanske tollsatser

Krevende tider for landindustrien

– Til tross for at det i 2025 ble satt ny eksportrekord, er bakteppet langt mer krevende og dystert enn på samme tid i fjor. Den sterke prisveksten på spesielt torsk og makrell har vært utfordrende for landindustrien. De som skal bearbeide fisk og skape arbeidsplasser langs kysten, har nå lavere volum av villfisk tilgjengelig og møter en svært tøff økonomisk hverdag, forklarer Chramer.

Ingen valutaeffekt

De siste årene har den norske kronen vært svak, målt mot våre viktigste handelsvalutaer som euro og dollar. Det har gjort norsk sjømat billigere å handle i markedene.

– I 2025 styrket kronen seg mot dollar og flere viktige asiatiske valutaer, mens euroen var omtrent uendret sammenlignet med året før. Dermed hadde vi i 2025 ingen drahjelp fra valutaen, sier Christian Chramer.

Her er de 10 største markedene målt i verdi

1. Polen: 19,1 milliarder kroner (+6%)
2. USA: 15,8 milliarder kroner (+19%)
3. Kina: 12,3 milliarder kroner (+31%)
4. Danmark: 10,9 milliarder kroner (-20%)
5. Nederland: 10,8 milliarder kroner (-3%)
6. Frankrike: 10,5 milliarder kroner (0%)
7. Storbritannia: 9,8 milliarder kroner (+11%)
8. Spania: 9,1 milliarder kroner (+3%)
9. Italia: 7,0 milliarder kroner (-5%)
10. Portugal: 6,1 milliarder kroner (+16%)

Her er de 10 største vekstmarkedene målt i verdi

1. Kina: + 2,9 milliarder kroner (+30,9 %)
2. USA: + 2,5 milliarder kroner (+19,1 %)
3. Polen: + 1 milliard kroner (+5,8 %)
4. Storbritannia: + 935 millioner kroner (+10,5 %)
5. Portugal: + 859 millioner kroner (+16,3 %)
6. Vietnam: + 537 millioner kroner (+20,2 %)
7. Thailand: + 498 millioner kroner (+16,3 %)
8. Spania: + 253 millioner kroner (+2,9 %)
9. Irland: + 219 millioner kroner (+31 %)
10. Sverige: + 213 millioner kroner (+4,7 %)

Her er de 10 største artene målt i verdi

1. Laks: 124,7 milliarder kroner (+2%)
2. Torsk: 12,7 milliarder kroner (+9%)
3. Makrell: 8,5 milliarder kroner (+2%)
4. Ørret: 7,4 milliarder kroner (+10%)
5. Sei: 4,3 milliarder kroner (+16%)
6. Sild: 4,2 milliarder kroner (+0%)
7. Hyse: 2,3 milliarder kroner (+36%)
8. Reker: 1,8 milliarder kroner (+12%)
9. Snøkrabbe: 1,6 milliarder kroner (+127%)
10. Kongekrabbe: 1,2 milliarder kroner (+46%)

Kvartalsutviklingen i 2025 målt i verdi

• Første kvartal: 44,3 milliarder kroner (+9,3%)
• Andre kvartal: 40,9 milliarder kroner (+2,1%)
• Tredje kvartal: 45,8 milliarder kroner (+4%)
• Fjerde kvartal: 50,6 milliarder kroner (+0%)

Utviklingen for havbruk

• Havbruk utgjør 73 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 54 prosent
• I 2025 eksporterte Norge 1,5 millioner tonn sjømat fra havbruk
• Verdien var 133,4 milliarder kroner
• Det er en vekst i volum på 13,1 prosent
• Verdien økte med 3,2 milliarder kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med 2024

Utviklingen for fiskeri

• Fiskeri utgjør 27 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 46 prosent
• I 2025 eksporterte Norge 1,3 millioner tonn sjømat fra fiskeri
• Verdien var 48,1 milliarder kroner
• Volumet falt med 12,5 prosent
• Verdien økte med 3,2 milliarder kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med 2024

Hele pressemeldingen fra Norges sjømatråd finner du her: Prisvekst på villfisk og økt laksevolum ga verdirekord for sjømateksporten i 2025 (ekstern lenke til seafood.no) 

Les om rekordåret 2025 og hva vi kan forvente i 2026: 

Ny eksportrekord

Seks nyetablerte sjømatselskap i starten av nytt år

Smånytt Uke 1-2026

Mowi inngår strategisk og industrielt partnerskap med Skretting for å produsere fôr på Skretting-formulering.
Det kommer frem av en pressemelding utsendt av Mowi 22. desember 2025.  Målet er å bli et enda bedre oppdrettsselskap. 

I mars startet Mowi en strategisk gjennomgang av selskapets integrerte fôrdivisjon for å se på best mulig organisering av enheten. Denne prosessen er nå ferdig, og Mowi har nå valgt å inngå et strategisk og industrielt partnerskap med den Nutreco-eide fôrprodusenten Skretting. Mowis integrerte fôrdivisjon vil bestå og fortsette å produsere fôr på selskapets to fabrikker i Bjugn, Norge, og Kyleakin, Skottland, med utgangspunkt i Skrettings fôrformulering og innkjøpsbetingelser. Skretting er med sin 125 års historie en av verdens fremste fôrprodusenter innenfor akvakultur.

– Mowi og Skretting passer svært godt sammen, og dette partnerskapet er vår foretrukne løsning. Jeg er trygg på at dette partnerskapet med Skretting og Nutreco vil gjøre Mowi til en enda bedre oppdretter, sier konsernsjef i Mowi, Ivan Vindheim.

Fôr er en av de viktigste innsatsfaktorene i oppdrett av atlantisk laks og utgjør om lag 40% av produksjonskostnadene. Mowi forventer at partnerskapet med Skretting/Nutreco vil føre til mer enn 650 millioner kroner (MEUR 55) i netto årlige kostnadsbesparelser gjennom forbedret fôr-formulering, innkjøp og logistikk. Samtidig vil Mowis integrerte fôrdivisjon fortsette som før og er estimert til å bidra med 825 millioner kroner (MEUR 70) til konsernets brutto driftsresultat i 2026. Til sammen utgjør det 1,475 millioner kroner (MEUR 125) i totalt bidrag som tilsvarer et resultat på 1,70 kroner (EUR 0,14) per aksje. I EBIT/kg utgjør dette 2,10 kroner (EUR/kg 0,18) for konsernet og 2,60 kroner (EUR/kg 0,22) for Mowi Norge.

– Med denne avtalen sikrer Mowi seg det beste fôret og de laveste fôrkostnadene i næringen, sier Vindheim.

Skretting har vært en av Mowis fôrleverandører i flere tiår, og er kjent for å levere laksefôr av høy kvalitet til en konkurransedyktig pris. Etter hvert som fôrproduksjon har blitt stadig mer kompleks, har ernæringsfaglig kompetanse og forskning og utvikling blitt enda viktigere de siste årene, og Mowi vil betale et mindre årlig vederlag for dette. Vindheim sier det å gå sammen med en partner som ligger helt i front på kompetanse og innovasjon har vært strategisk viktig for Mowi i vurderingene.

– Vi kjenner Skretting-teamet svært godt, og har hatt et utmerket samarbeid med dem i flere tiår. Nå tar vi samarbeidet til et nytt nivå og formaliserer hvordan vi kan sikre ytterligere innovasjon og kostnadsforbedringer. Denne partnerskapsmodellen representerer en trygg løsning for Mowi, samtidig som den sikrer kostnadsbesparelser fra dag én gjennom forbedret fôrformulering og optimalisert innkjøp, sier Vindheim.

Mowi har produsert sitt eget fôr siden 2014 og Vindheim mener selskapets integrerte modell i partnerskap med Skretting og Nutreco vil gi Mowi et konkurransefortrinn fremover.

– En stor fordel for Mowi med dette samarbeidet er at vi kan beholde vår egen fôr-divisjon, med svært kompetente og dyktige mennesker og to toppmoderne fabrikker i Norge og Skottland. Det gjør også at vi beholder den svært lønnsomme fôrverdikjeden. Det er også grunn til å tro at fôrmarkedet vil fortsette å stramme seg til i årene som kommer, noe som vil gjøre denne delen av verdikjeden enda mer lønnsom, mener Vindheim.

Fredag 20. desember lanseres FHFs Handlinsplan for 2026. Her prioriteres de viktigste behov og utfordringer innen de enkelte sektorer i sjømatnæringen. Samtidig må FHF ivareta noen overordnede hensyn – både for å bidra til størst mulig nytte av innsatsen, for å bidra til legitimiteten til forskningen og for å ivareta FHFs rolle.

Dette er forankret i tre overordnede prioriteringer, som er førende for prioriteringene innen hver sektor:

1. FHF skal ikke prioritere forvaltningsrettet forskning. Det vil si forskning som er det offentliges ansvar som del av forvaltningsansvaret. Næringsfinansiert FoU skal ikke erstatte offentlig forskningsinnsats.

2. FHF skal prioritere generisk FoU. Det betyr at felles FoU-midler ikke skal anvendes for å finansiere enkeltselskapers produktutvikling av sjømatprodukter.

3. FHF skal prioritere sektorer som finansierer forskningen. Det sikrer legitimitet i næringen og bidrar til næringsnytte at innsats rettes mot områder som finansierer forskningen.

Gå til: FHFs Handlingsplan for 2026  (ekstern lenke fhf.no)

Les også: 

Hemmligheten bak FHFs handlingsplan

Mattilsynet offentliggjør for første gang statistikk for slakting av oppdrettet laksefisk (laks, ørret og regnbueørret) per kvalitetsklasse.

Laksekvalitet på bedringens vei

Les også:

Om å tenke på tall

Jan Roger Lerbukt

Roger Hansen meddeler mandag formiddag 15.desember at han trekker seg som leder av Nord Fiskarlag. Han var styreleder i Fiskarlaget Nord fra 2015, og fra 2023 i det nye sammenslåtte Nord Fiskarlag.

«Det må ikke herske noe tvil om at det alltid er organisasjonen som skal gå fremfor person. For meg er det helt naturlig å ta ansvar gjennom å bidra til det man mener tjener best for de man representerer og dens organisasjon. Jeg har derfor etter en lang vurderingstid tatt en beslutning om at jeg i dag trekker meg som leder av Nord Fiskarlag», skriver han i kronikken der han melder sin avgang, først publisert på Fiskeribladet.no

Nestleder Bjørn Hugo Bendiksen trer inn som fungerende leder i Nord Fiskarlag.

Roger Hansen ble gjenvalgt som leder for ett år under årsmøtet i Nord Fiskarlag i oktober i 2024. Det var i et styremøte i laget mandag 15. desember at han kunngjorde han at han vil tre til side som styreleder i Nord Fiskarlag.

Roger Hansen har informert om at han trekker seg med et ønske om å bidra til at dialogen i organisasjonen kan tas videre til det beste for Norges Fiskarlag, medlemslagene, medlemmer og ansatte i hele Norges Fiskarlag i arbeidet med organisasjonssaken, uttaler Norges Fiskarlag i en pressemelding.

Tirsdag 16. desember møttes styret i Nord Fiskarlag igjen og frem til neste årsmøte er det altså Bjørn Hugo Bendiksen som konstitueres som styreleder.

Bjørn Hugo Bendiksen ble på årsmøtet valgt til nestleder sammen med Stener André Hepsø. Når Bendiksen nå trer inn som styreleder har styret konstituert Tommy André Nilsen som nestleder.

-Vi ser frem til å videreføre det gode samarbeidet i styret. Det sier Ida Sandvik, som for sin del er konstituert som daglig leder i Nord Fiskarlag til utpå nyåret.

Hun forteller at Roger Hansen fortsetter som styremedlem og at styret derfor som sådan er helt likt det som ble valgt på årsmøtet, og at hun på vegne av laget ser frem til å bidra både til at styret og administrasjonen kan løse sine oppgaver så godt som mulig på vegne av medlemmene i Nord Fiskarlag.

Les også «Ferdigsnakka» med Roger Hansen og Terje Eriksen  i etterkant av landsmøte i Trondheim: 

Hvorfor, hvem har skylda og hva nå?

Mandag 15. desember legger statsminister Jonas Gahr Støre frem Regjeringens plan for Norge.

Les: Plan for Norge (ekstern lenke regjeringen.no)

Mens tidligere regjeringsplattformer gjerne inneholder rundt 1000 enkelttiltak, inneholder Regjeringens plan for Norge 26 prosjekter fordelt på fem områder:

• Trygghet for økonomien, der prosjektene blant annet er at folk skal få bedre råd, bygging av 130 000 nye boliger og fornying, forsterking og forbedring av offentlig sektor.

• Trygghet for arbeids- og næringslivet, der prosjektene blant annet er å styrke konkurransekraften, utvikle en skattereform for fremtiden og forberede Norge på vei mot lavutslipp.

• Trygghet for barn og unge, der prosjektene blant annet er mer og bedre læring i skolen, bedre skjermbalanse og bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet.
• Trygghet for helsa, der prosjektene blant annet er raskere helsehjelp, eldreløftet og en helsereform for fremtiden.
• Trygghet for landet, der prosjektene blant annet er rask styrking av forsvarsevnen, et mer motstandsdyktig Norge og en kontrollert, rettferdig bærekraftig innvandringspolitikk.

Regjeringen vil revidere og konkretisere planen på starten av hvert år. Det betyr at nye tiltak vil bli lagt inn i prosjektene, samtidig som enkelte prosjekter vil avsluttes og nye komme til.

– Fremfor å låse planen for fire år, slik regjeringsplattformer normalt blir, vil vi at planen alltid skal være oppdatert og relevant. Samtidig ligger retningen fast over fire år. Regjeringens mål er å skape trygghet for fremtiden. Da åpnes også muligheter for alle. Dette er kjernen i Regjeringens plan for Norge, sier Støre.

Mandag morgen den 15.desember 2025 blir det kjent at Alsaker AS har gjort en bindende avtale om kjøp av Bolaks Group AS, som i år markerer 50-årsjubileum.

Pressemeldingen lyder: 

Alsaker AS har inngått ein bindande avtale om kjøp av 100 % av aksjane i Bolaks Group AS og skapar med det den klart største privateigde oppdrettsverksemda på Vestlandet. Alsaker og Bolaks vil til saman ha over 25 000 tonn MTB i PO2 og PO3 og vil utgjere ein sterk lokaleigd oppdrettsaktør med god forankring i mange lokalsamfunn på Vestlandet. Produksjonspotensialet til det samla konsernet vil overstige 50 000 tonn.

Verksemda vil dra nytte av ein felles og fullintegrert verdikjede og kunne optimalisere utnytting av settefiskanlegg, lokalitetar, brønnbåt, servicebåtar og slakteri. Alsaker er overtydd om at oppkjøpet vil trygge lokale arbeidsplassar og utløyse betydelege driftsfordelar gjennom heile verdikjeda.

«Bolaks er glad for å kunne annonsere at vi gjennom denne transaksjonen sikrer selskapets drift og videre satsing i Bjørnafjorden. Som en del av Alsaker, som vi kjenner som et veldrevet oppdrettskonsern, vil Bolaks stå sterkere og gis gode utviklingsmuligheter fremover», sier styreleder Grunde Bruland.

Kjøpet er avhengig av godkjenning frå relevante konkurransemyndigheiter. DNB Carnegie var finansiell rådgjevar og Simonsen Vogt Wiig var juridisk rådgjevar til Alsaker. Advokatfirmaet Schjødt og Law.no Advokatfirma var juridisk rådgjevar til seljarane.

Om Alsaker:

Alsaker AS er eineeigar av Alsaker Fjordbruk AS, eit leiande oppdrettskonsern i Norge, lokalisert på Onarheim i Tysnes kommune i Vestland. Konsernet har 24 konsesjonar og en integrert verdikjede med eigne settefiskanlegg, slakteri, brønnbåt og servicebåtar, og er ein av dei mest lønsame oppdrettsverksemdene i verda. Alsaker AS er heileigd av Meidell AS der Gerhard Meidell Alsaker er einaste aksjonær.

Om Bolaks:

Bolaks er eit lokalt forankra oppdrettskonsern med verksemd i Bjørnafjorden kommune. Selskapet eig 10 kommersielle matfiskkonsesjonar, 2 stamfiskkonsesjonar, og eit løyve til landbasert akvakulturproduksjon. I tillegg er Bolaks eigar av majoriteten av aksjane i AS Sævareid Fiskeanlegg som gjer at konsernet er heilintegrert i produksjonen frå stamfisk/rogn til matfisk.

Les også:

BJØRG METTE HOLMEFJORD ANTONSEN

Landsstyret i Norges Fiskarlag møttes på Gardermoen  onsdag 10. desember for å diskutere situasjonen som har oppstått etter at det i Landsmøte 19. november ikke ble enighet om foreslåtte lovendringer for å blant annet å sikre lik representasjon i organisasjonen, noe som medførte at Fiskebåt meldte seg ut av Norges Fiskarlag.

Styreleder Jan Roger Lerbukt sier fredag 12. desember at Landsstyret har hatt en grundig diskusjon om status og veien videre, og at situasjonen er svært alvorlig.

Landsstyret har bedt ledelsen i Norges Fiskarlag om å innkalle de tre medlemslagene til et snarlig møte, og at det utarbeides en konsekvensanalyse og en plan for driften fremover.  Frist for overlevering er januar 2026. 

— Styret er tydelig på at vi nå må forholde oss til at Fiskebåt har meldt seg ut, og at dette har konsekvenser som må analyseres grundig. Det må raskt legges en plan for omstilling. Samtidig må Landsstyret gjøre det som står i vår makt for å finne løsninger som gjør at vi kan holde organisasjonen samlet i en eller annen form, sier styrelederen.

— Våre ansatte i Fiskarlaget har svært verdifull kompetanse og erfaring, og det er ekstremt krevende å stå i vedvarende usikkerhet. Landsstyret er derfor helt tydelig på at vi snarest mulig må få avklaringer som skaper forutsigbarhet for alle deler av organisasjonen. Landsstyret har også understreket at de videre prosessene må sørge for god involvering av våre ansatte, sier Lerbukt.

Les hele pressemeldingen fra Norges Fiskarlag her (ekstern side fiskarlaget.no):  «Ber om raske avklaringer»

I høst ble det kjent at tidligere adm. direktør i Norges Råfisklag, Svein Ove Haugland skal lede utvalget som skal gjennomgå og vurdere pliktsystemet for torsketrålere, det såkalte «Pliktutvalget». Mandag 8. desember 2025 har fiskeri- og havministeren oppnevnt dens medlemmer, i alt 14 stk:

Utvalgsleder: Svein Ove Haugland
Norges Fiskarlag: Tomas Sagen, 2. nestleder / fisker
Norges kystfiskarlag: Tom Vegar Kiil, styreleder / fisker
Fiskebåt: Audun Maråk, adm. direktør
Sjømat Norge: Martine Werring-Westly, direktør industri
Sjømatbedriftene: Tommy Torvanger, CEO Nergård Group
Norges Sjømannsforbund: Ann-Jorunn Olsen, leder Fiskeriavdelingen
NNN: Yngve Hansen, forbundssekretær
Sametinget: Sofie Axelsen Osland, styremedlem/sekretær i BIVDU
Nordland Fylkeskommune: Susann Berg Kristiansen, ordfører Værøy kommune
Vest-Finnmark Rådet og Øst-Finnmark Rådet: Bente Olsen Husby, daglig leder i Vest-Finnmark Rådet
Nord-Tromsrådet, Midt-Tromsrådet og Tromsøregionen IPR: Silja Karlsen, seniorrådgiver KUPA
Vesterålsrådet og Lofotrådet: Kjell-Børge Freiberg, ordfører Hadsel kommune
Troms fylkeskommune: stiller med ett medlem

Nofima og Fiskeridirektoratet vil ha sekretariatsansvaret, og Nærings- og fiskeridepartementet vil delta som observatør i utvalget.

Mandatet til pliktutvalget: 

• Utvalget skal se på økonomiske og samfunnsmessige sider ved innstramminger og justeringer av pliktsystemet.
• Utvalget skal fremme forslag til tiltak som gjør at fisk underlagt tilbudsplikt landes og bearbeides i kystsamfunn i tråd med formålet med leveringsplikten. Utvalget skal videre se hen til at tidsbegrensningene i strukturkvoteordningen for havfiskeflåten på 20/25 år også omfatter strukturkvoter med tilknyttet tilbudsplikt. Utvalget skal vurdere behov for tiltak som følge av at tidsbegrensningene også gjelder disse kvotene.
• Utvalget skal komme med konkrete anbefalinger som ivaretar formålet om å sikre stabil råstofftilførsel som grunnlag for bosetting og sysselsetting i tilgodesette kystsamfunn, og som bidrar til en lønnsom sjømatindustri.
• Utvalget skal utrede økonomiske, administrative, distriktsmessige og andre vesentlige konsekvenser av forslagene til endringer av pliktsystemet, og av å videreføre dagens system uendret, i samsvar med Utredningsinstruksen. Utvalget skal også vurdere problemstillinger som kan være relevante for sjøsamisk næringsutøving og kultur.

Syv nye sjømatselskaper i overgangen til desember

Smånytt Uke 48-49

250 deltakere – vel 70% fra industri – tok turen til Trondheim for den to dagers innholdsrike konferansen Tekmar 2025, som ble avholdt 2. og 3. desember.

Årets program la vekt på teknologi, tall og tillit. Med havbruksmeldingen og dyrevelferdsmeldingen i bunn så man på hva som bør gjøres for at både produkter, prosesser og reguleringer står bedre rustet i 2030.

Presentasjonene fra årets konferanse finner man her (ekstern lenke til tekmar.no)

Vi var tilstede og skrev blant annet disse aktuelle sakene: 

Tekmar minnet Aarskog

— Dødeligheten for laks lavere enn for landdyr

Lusebelte i det blå

Torsdag 27. november svarer Fiskeri- og havbruksministeren på spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité (pdf/ekstern link Stortinget.no), som den 18. november 2025 kom med åtte spørsmål knyttet til lukkingen for nye deltakere i snøkrabbefisket.(pdf/ekstern link Stortinget.no).

Les også: 

Vil til bunns i snøkrabbekvotene

Seks nyetablerte sjømatselskap så langt i november:

Smånytt Uke 45-47

Onsdag 19. november 2025 melder Fiskebåt seg ut av Norges Fiskarlag. Selve utmeldingen kan ikke skje før på Landsmøtet i 2027. Mye kan skje innen den tid i laget som altså fortsatt består av tre regionlag: Nord Fiskarlag, Sør-Norges Fiskarlag og Fiskebåt.

Les mer: 

– Nå er det nok!

Nærings- og fiskeridepartementet overlever onsdag 19. november en rapport om etterkontroll av fiskesalslagslova, som gir en evaluering av tolkning, praktisering og håndhevelse av fiskesalslagslovas bestemmelser. Etterkontrollen avdekker flere områder med behov for endringer. Særlig gjelder dette utøvelse av kontrollmyndighet hos Salgslagene og legitimitetsutfordringer knyttet til den strukturelle ubalansen i at fiskerne er gitt hjemmel og ansvaret for å organisere førstehåndsomsetningen, mens kjøpersiden har liten eller ingen formell påvirkningskraft. Det er også avdekket flere bestemmelser i lova som det er nødvendig å oppdatere.

Nærings- og fiskeridepartementet sender samme dag «Etterkontroll av lov 21. juni 2013 nr. 75 om førstehåndsomsetningen av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova)» på høring med frist 19. februar 2026.

I november 2025 blir det kjent at hele verdien av makrellfangsten til nye «Radek», nesten 1000 tonn til en verdi av tett på 40 millioner kroner, blir inndratt etter søknadsglipp. «Radek» må fiske på nytt, noe som rammer hele SUK-gruppen i 2026. Etter mye om og men kommer myndighetene i desember frem til at båtene i SUK-gruppen blir trukket for overfisket, men kompensert med penger i 2026.

(SUK står for snurpere uten konsesjon, det vil si ringnotfartøy i stor kyst uten konsesjon)

Søknadsglipp og strikst direktorat rammer hele SUK-gruppen

Tirsdag 11. november avholdes Seafood Talks-konferansen på Hotel Bristol i Oslo sentrum. Hovedfokus er laksenæringen, og årets røde tråd er «Fra ord til handling – hvordan lykkes».

Ler mer om arrangementet her:

Fra ord til handling med Seafood Talks!

Sagalandene og Orienten har driven

– Vi har aldri hatt så stor oppslutning som i år, noe som tyder på at vi lykkes med å ta opp temaer som næringen er opptatt av, forteller arrangør Stål Heggelund i Norsk Industri.

Hele 462 deltakere tok turen til Ålesund og Verftskonferansen de to dagene arrangementet varte – tirsdag 4. og onsdag 5. november. Årets hovedtema var teknologi og samarbeid.

Stål Heggelund trekker frem noen av høydepunktene fra årets konferanse:

God stemning i maritim næring

Seks nyetablerte sjømatselskap de siste to ukene i oktober.

Smånytt Uke 43-44

Det politiske spillet er i gang. Her er næringens ønsker:

Sjømatnæringen om Statsbudsjettet

Torsdag 23. oktober blir det kjent at Hanna Bakke-Jensen (30) blir ny sekretariatsleder av Biomarint forum fra 1. januar 2026. Hun er i dag rådgiver i Norges Fiskarlag.

– Det har tatt tid og det har vært en grundig prosess, men nå er vi veldig glade for at Hanna har takket ja til å overta stafettpinnen i Biomarint forum, sier Jørn Prangerød, som det siste året har ledet sekretariatsarbeidet i forumet, i tillegg til jobben som kommunikasjons- og samfunnsdirektør i Fiskebåt.

Les pressemeldingen her:

Blir ny leder av Biomarint forum

Fem nyetablerte sjømatselskap og hele 13 fusjoner.

Se hvilke her: 

Smånytt Uke 41-42

Årets Ploger 2025 går til Andfjord Salmon.

Prisen ble delt ut 16. oktober 2025 i Kulturfabrikken på Sortland som en del av Plogkonferansen.

«Noen ganger dukker det opp initiativ som ikke bare skaper verdier, men som endrer hele måten vi tenker på hva som er mulig. Et slikt initiativ starter gjerne med en idé som virker for stor, for dristig – helt til noen bestemmer seg for å ta sats. Vinneren av årets plogpris har hatt mot til å tenke annerledes. Gjennom teknologisk nybrottsarbeid og kompromissløs satsing på bærekraft, har de bevist at framtidens løsninger kan springe ut fra kysten i nord. De har bygget noe som ikke bare er et lokalt industrieventyr, de har ploget vei for landsdelen og en hel industri globalt,» slår juryen fast.

– Vi takker for veldig fine ord. Det er veldig stor stas at nyskapingen som har skjedd på Andøya har blitt lagt merke til. Dette motiverer til videre innsats i arbeidet med å skape en helt ny metode for bærekraftig lakseoppdrett, sa CEO Martin Rasmussen, som tok imot prisen på vegne av selskapet.

Juryen har lagt vekt på både nyskapingen og Andfjord Salmon sine ambisjoner:

«Deres konsept bygger på en enkel, men også krevende ambisjon: å produsere atlantisk laks «served with a clear conscience». Med utstrakt fokus på dyrevelferd, klima, miljø og en høy integritet i sin drift har de satt en ny standard for ansvarlig matproduksjon fra havet, samtidig som de har føttene godt plantet på jorda.»

Les mer om Andfjord Salmon og CEO Martin Rasmussen her: 

MARTIN RASMUSSEN

Plogkonferansen deler hvert år ut prisen Årets Ploger til en bedrift eller person som betydelig bidrar til å utvikle næringslivet i Midtre Hålogaland. Etter nominasjoner fra bedrifter, næringsforeninger og andre var 12  kandidater fra hele regionen nominert for prisen i 2025. Felles for alle nominerte er at de har vist mot, nytenkning og vilje til å bygge et sterkere næringsliv i regionen.

Juryen, som ble ledet av Liv Bente Kristoffersen i Innovasjon Norge, uttalte at “Årets nominerte er bevis på at vi har sterke drivkrefter i regionen, både de erfarne og de som tør å tenke nytt”.

Årets nominerte:

Andfjord Salmon

El- Team AS

Holmen Lofoten

Kronsteingruppen

Kvitnes Gård

Latech AS

Lofoten Seaweed

Multigen Akva AS

Museum Nord

NSK Ship design

Serit Hålogaland

Vakre Vene

Regjeringen Støre legger frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026 onsdag 15. oktober kl. 10.00.

Følg finansminister Jens Stoltenbergs tale til Stortinget her (ekstern link regjeringen.no): Finanstalen 15.oktober 2025

Reaksjonene fra sjømatnæringen: 

Spillet har startet: Statsbudsjettet skaper mer usikkerhet

Skuffet over at regjeringen viderefører konkurransevridende avgiftspolitikk

– Avgiftsøkninger som svekker konkurransekraften