– I Hurdalsplattformen har regjeringen satt seg som mål å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. For å få til dette, har vi ønsket å ha med oss næringslivet og partene i arbeidslivet for å peke på eksportsatsinger. Nå ønsker vi å løfte sjømatnæringa som den neste store eksportsatsingen, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Norge er i dag verdens største eksportør av sjømat, som omfatter en stor bredde av arter og produkter fra både havbruk og fiskeri. Det ble eksportert norsk sjømat til en verdi av 172 milliarder kroner i 2023. Dette gjør sjømat til Norges nest største eksportnæring etter olje og gass. Nå skal den nye eksportsatsingen bidra til økt eksport i hele verdikjeden.

– Den økende globale etterspørselen etter norsk fisk har gjort sjømat til en av våre viktigste eksportnæringer. Fra regjeringens side ønsker vi en helhetlig satsing på eksport i sjømatnæringa som bidrar til å utvikle en mer innovativ og bærekraftig næring, som skaper arbeidsplasser og verdi over hele landet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Skal styrke hele næringa
Sjømatnæringen er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten.
– Vi har naturgitte fortrinn, men vi har også vist at vi kan skape næring og arbeidsplasser av de store mulighetene i havet. En fersk rapport fra Nofima viser at leverandørindustrien til sjømatnæringa er i sterk vekst og nå sysselsetter flere enn kjernevirksomheten i bransjen. Det bekrefter at vi har klart å bygge en helhetlig verdikjede for sjømat som underbygger eksporten av mat fra havet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Satsingen på eksport fra virksomheter i hele verdikjeden skal styrke Norges posisjon som verdensledende eksportør av sjømat, og samtidig bidra til at den delen av næringen som utvikler og leverer teknologi, utstyr, tjenester og kunnskap innen havbruk og fiskeri, øker sin eksport.
– Hele verdikjeden for sjømat skal styrkes. Det kan være leverandører av fôr, vaksiner, legemidler, brønnbåter, servicefartøy og annet utstyr og teknologi til havbruksnæringa og fiskeflåten. Verdikjeden rommer mange muligheter, og vi ser frem til å se på forslagene fra Nasjonalt eksportråd, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Stort eksportpotensiale
Nasjonalt eksportråd ble opprettet av regjeringen for å gi råd og innspill til eksportarbeidet, samt foreslå eksportfremmesatsinger for å styrke Norges posisjon som ledende eksportnasjon.
På bakgrunn av forslagene fra Nasjonalt eksportråd, har regjeringen hittil lansert fire strategiske eksportfremmesatsinger innen havvind, maritim sektor, helsenæringen, samt vareproduksjon og design. Det er tidligere bestemt at reiseliv blir den femte satsingen.
– Vi har anbefalt at sjømat blir den sjette satsingen under eksportreformen Hele Norge eksporterer. Norge er i en unik posisjon der vi gjennom tiår med produksjon av matfisk har utviklet en komplett verdikjede for havbruk, og vi ser at leverandørindustrien til sjømatnæringen har et stort eksportpotensial. Norske bedrifter har utviklet teknologi og kunnskap som også kan bidra til en mer bærekraftig havbruksnæring globalt, sier leder av Nasjonalt eksportråd, Arvid Moss.

Nasjonalt eksportråd vil nå gå i gang med oppgaven med å utvikle forslag til innhold i en eksportsatsing på sjømat, i tett samarbeid med næringslivet. Forslaget vil deretter sendes NFD for vurdering og oppfølging.

Det danske investeringsselskapet Novo Holdings gjør sin første investering innen havbruksteknologi når de nå blir hovedeier i Stingray Marine Solutions AS med rundt 80 prosent. Ledelsen og ansatte beholder resterende rundt 20 prosent.

– Dette er en enorm anerkjennelse av mange år med hardt og målrettet arbeid fra hele Team Stingray, og vi er svært glade for å kunne ønske Novo Holdings velkommen inn som ny hovedaksjonær i Stingray Marine Solutions AS, uttaler John Arne Breivik, daglig leder og medeier i selskapet, i pressemeldingen.

Blant aksjonærene som selger er Kjetil Holta og investeringsselskapet Norsk Innovasjonskapital.

– Vi har gleden av å investere i et selskap som ikke bare tilbyr en innovativ løsning for havbruksnæringen, men som også har bærekraft som en kjerneverdi. Dette er en viktig faktor i den marine sektoren og for hele oppdrettsnæringen, uttaler Cynthia Kueppers, Partner i Planetary Health Investments hos Novo Holdings.

Carnegie var finansiell rådgiver og Schjødt har vært juridisk rådgiver for Stingray og selgerne, mens DNB Markets var finansiell rådgiver for Novo Holdings.

Les mer om Stingray og deres nye fabrikk fra april 2024: 10 år med Stingray – Ready for take off

Med over 35.000 besøkende og 2.244 utstillende bedrifter fra 87 land, ble årets Seafood Expo Global/Seafood Processing Global i Barcelona, som var den 30. i rekken, tidenes største. 

Fra Norge deltok i overkant av 90 eksportører og nærmere 20 leverandører med egne stands. På toppen kommer alle de som tok turen ned for å bivåne det hele og for å delta på ulike kundemøter og arrangementer gjennom uken.

Bærekraft, akvakultur, arbeidsmarked, AI og sporbarhet var temaer som fikk særlig oppmerksomhet i sjømatmessens konferanseprogram. For første gang ble det arrangert et eget nettverkstreff for “Connecting Women in Seafood”.

Neste sjømatmesse i Barcelona er planlagt til 6.-8. mai 2025.

Marianne Sivertsen Næss (f. 1974) fra Hammerfest utnevnes til statsråd og overtar styret av fiskeri- og havsaker i Nærings- og fiskeridepartementet etter Cecilie T. Myrseth (f. 1984), som til gjengjeld blir ny Næringsminister. Begge tilhører Arbeiderpartiet.

Kristina Sigurdsdottir Hansen og Even Tronstad Sagebakken fortsetter som statssekretærer for den nye fiskeri- og havministeren. Det samme gjør politisk rådgiver Nicklas Simonsen.

Marianne Sivertsen Næss ble innvalgt på Stortinget i 2021. Hun var ordfører i Hammerfest kommune fra 2019 til 2021, før det varaordfører fra 2011 til hun overtok som ordfører i 2019. Hun har en mastergrad innen spesialpedagogikk og tilpasset opplæring, med bakgrunn blant annet som seksjonsleder ved Finnmarkssykehuset og rektor ved Hammerfest videregående skole.

–  Marel og MMC First Process er to store selskap som slår kreftene sammen for å videreutvikle næringen. Vi gjør dette for å kunne tilby en komplett verdikjede og for å få en bedre leveranse for kunden. Kunden kan forholde seg til en av partene hele veien, noe som gjør det lettere både for oss og dem, forteller Per Helge Devold, CMO i MMC First Process. Han er på plass under Salmon Show how i København hvor alliansen ble lansert i dag, tirsdag 6. februar 2024.

– Nå tilbyr vi det beste fra to verdener for å levere én verdikjede. Vi har gjennomført en lengre periode med teknisk samarbeid der vi har sett på hvordan vi kan smelte sammen produktene til én verdikjede. Vi konkurrerer på få områder fra før og det er utrolig hvor bra vi komplimenterer hverandre. Vi har sett på kultur, visjon og hvordan vi naturlig kan samhandle og er overrasket over hvor like vi er og hvor naturlig dette samarbeidet oppleves. Neste steg er å koordinere salgsarbeidet. Alle salgsmedarbeidere i Marel og MMC vil kunne tilby alle produkter fra de to selskapene. Opplevelsen for kunden er at vi er et selskap. Kunden har én prosesslinje å tenke på og nå gjør vi det lettere og mer sømløst for dem, understreker han.

I første omgang gjelder samarbeidet for kunder innen laksenæringen, men på sikt kan det også være aktuelt for andre arter.

I pressemeldingen fra de to selskapene kan vi lese at “Marel, en global leder innen løsninger for matforedling, programvare og service, og MMC First Process, en global leder innen fiskehåndtering, prosessering og kjølesystemløsninger har mål om å ta foredling av sjømat til et nytt kvalitetsnivå.”

Det strategiske partnerskapet understreker en gjensidig forpliktelse til å drive positiv endring gjennom innovasjon, effektivitet og bærekraft innen fiskehåndtering, prosessering og vannbehandling. Selskapenes løsninger utfyller hverandre, og alliansen muliggjør at selskapene kan levere et komplett produkttilbud gjennom hele verdikjeden. Kundene i sjømatnæringen får dermed også tilgang til en omfattende «one-stop-shop»-opplevelse”.

Ett partnerskap, én verdikjede

– Samarbeidet med MMC First Process åpner nye muligheter for begge selskap og våre kunder. Vi er begeistret over potensialet partnerskapet bringer til markedet, og kan tilby komplette løsninger. Samarbeidet er et vitnesbyrd på vårt engasjement for å revolusjonere sjømatforedlingsindustrien. Sammen er vi klar til å sette nye standarder innen innovasjon, effektivitet og bærekraft, og løfte sjømatforedling til neste nivå, sier Ólafur Karl Sigurðsson, EVP for Marel Fish.

– Denne alliansen med Marel bekrefter vår dedikasjon til å tilby banebrytende løsninger og ledende ekspertise innen fiskehåndtering og -prosessering. Sammen vil vi utvikle framtidens løsninger for sjømatforedling, og levere ikke bare «state of the art» til industrien, men også sikrere, mer bærekraftig og sporbar sjømat til forbrukerne, sier Petter Leon Fauske, administrerende direktør i MMC First Process.

I tillegg til et omfattende utvalg av behandlingsutstyr ombord og på land, forenes Marel og MMC First Process for å levere robust programvare som samler inn og lagrer data, øker produktiviteten fra levering til endelig produksjon og sikrer kontinuerlig effektivitet. Skreddersydd opplæring muliggjør sømløs drift og transparente, hygieniske prosesser. Med fokus på lave driftskostnader, forebyggende vedlikehold og 24/7 ekspertservice, lover partnerskapet kontinuerlig støtte for å øke effektiviteten i sjømatforedlingen.

Les pressemelding på Marel.com (ekstern lenke) Empowering excellence in seafood processing og MMC First Process (ekstern lenke) Marel og MMC First Process inngår strategisk allianse

Om Marel: Marel er en global leder i å transformere måten mat behandles på. Med over 40 års erfaring leverer selskapet løsninger, tjenester og programvare til fjærfe, kjøtt, fisk, kjæledyrfôr, vannfôr og plantebaserte proteiner. Bærekraft er kjernen i Marels virksomhet, og driver banebrytende løsninger som reduserer avfall, forbedrer utbyttet og skaper økonomisk verdi.

Om MMC First Process: MMC First Process transformerer sjømatindustrien ved å tilby komplette og bærekraftige systemløsninger for håndtering, prosessering og kjøling av fisk til sjømatindustrien over hele verden. MMC First Process er markedsleder på å levere systemer for håndtering av levende fisk. Med fokus på forbedring av fiskevelferd og produktkvalitet, gjør MMC First Process kundene i stand til å produsere bedre og mer bærekraftige kvalitetsprodukt, og skaper reelle og målbare verdier for kundene.

Veterinærinstituttet har med utgangspunkt i innrapporterte tall fra oppdrettere til Fiskeridirektoratet kommet frem til at 62,7 millioner oppdrettslaks døde i sjøen i 2023. Det er 16.7 prosent av den oppdrettslaksen som ble sjøsatt i fjoråret.

– Tallene for 2023 viser det vi har sett de siste årene, at vi ikke får noen nedgang i dødelighet. Både i antall og prosentvis dødelighet er dette de høyeste tallene vi har registrert så langt, sier avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd ved Veterinærinstituttet, Edgar Brun i pressemelding i dag, mandag 5. februar 2024.

Produksjonsområde 3 (Karmøy til Sotra) hadde den høyeste dødeligheten i 2023 med 25%, mens produksjonsområde 13 (Øst-Finnmark) og 1 (Svenskegrensen til Jæren hadde begge under 10%.

Hva som ligger bak dødeligheten i 2023 og andre forhold som påvirker helse og velferdssituasjonen til norsk oppdrettsfisk vil bli nærmere beskrevet i Fiskehelserapporten som publiseres 12. mars 2024. For mer info se nyhetsmelding på Veterinærinstituttet (ekstern link).

Les også: 

Varsling til toppen

Verdien av sjømateksporten har  økt 35 måneder på rad.  I januar eksporterte Norge sjømat for 13,3 milliarder kroner i januar 2024. Det er en økning på 640 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor (12,7 mrd. kroner), melder Norges sjømatråd. Oppdrettslaks og -ørret dominerer sjømateksporten med 75,5 prosent, torsk og sei 10 prosent, sild og makrell 5,9 prosent og andre arter 7.6 prosent. EU var største marked målt i verdi og tok imot sjømat for 7,5 milliarder kroner, en verdivekst på 11 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

– Også i januar var det en betydelig valutaeffekt. Sammenlignet med samme måned i fjor har den norske kronen kvekket seg 6 prosent mot euro, noe som løfter eksportprisene i norske kroner, sier adm. direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Lavere tilførsel i markedet har gitt økt kamp om råstoffet. I januar eksporterte Norge 184.000 tonn sjømat – en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Sjømatrådet trekker frem kvotereduksjon på torsk, sild og makrell som hovedårsak.

Les nyhetsmelding fra Norges sjømatråd her (ekstern lenke): Høye laksepriser og svak krone sikret solid sjømateksport i januar

Daglig leder Alf-Gøran Knutsen i Kvarøy Fiskeoppdrett AS tildeles “Årets navn i sjømatnæringen” for året 2023 under festmiddagen til “Sjømatdagene” på Hell 23. januar. Den årlige prisen tildeles av Fiskeribladet/IntraFish basert på nominasjoner, lesernes stemmer og redaksjonens vurderinger.

Vi gratulerer!

Les noen av våre tidligere saker som omhandler Alf-Gøran Knutsen. Blant annet “Månedenes intervju” med Alf-Gøran Knutsen (fra nov/des 2021) om veien fram og videre for Alf-Gøran Knutsen og Kvarøy Fiskeoppdrett, Nye løsninger på vei: På land, lukket i sjø og til havs (fra juni 2023) om blant annet satsingen på landbasert lakseoppdrett i Arctic Seafarm Holding AS og Fra riksforsamling til historisk laksefilét (fra september 2023) om satsingen på laksefilétanlegg  i Eidsvoll.

Fiskeri- og havminister Cecilie Terese Myrseth legger fram Stortingsmelding “Folk, fisk og fellesskap  – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling” (Meld. St. 7 (2023-2024)) i Tromsø, etterfulgt av et fiskeriseminar i regi av Nærings- og fiskeridepartementet – herunder innlegg ved Havforskningsdirektøren, Fiskeridirektøren samt tre panelsamtaler med representanter fra næring, media og politikk.

Kvotemeldingen kan leses her (ekstern lenke til regjeringen.no): Meld. St. 7 (2023-2024)

Næringskomiteen har satt av torsdag 29. januar til muntlig høring. Frist skriftlige innspill er 30. januar 2024. Det er ventet at Næringskomiteens innstilling til Stortinget legges fram (innen) 18. april 2024. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 29.04.2024.

Følg saksgangen på Stortinget.no (ekstern lenke til stortinget.no) 

Nytt år, nye muligheter. Som tidligere vil det bli anledning til å samles på en rekke konferanser og messer.  Se egen sak: Sjømatåret 2024.

Torsdag 28.september 2023 overleverte Havbruksutvalget (også kjent som Nøstbakken-utvalget etter lederen, Linda Nøstbakken)  NOU 2023:23 «Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskapning».

Les NOUen her (ekstern lenke) : https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-23/id2995224/

Havforsker Edvin Fuglebakk ledet årets skreitokt og kunne fortelle om en betydelig nedgang i skreibestanden sammenlignet med tidligere år. Forskerne har ikke observert så lite skrei ved Lofoten på 22 år.

Skreitoktet er en del av den årlige overvåkingen av torskebestanden i Barentshavet, som er anerkjent som verdens største torskebestand. Resultatene blir sammenlignet med annen overvåkningsdata og fangststatistikk helt tilbake til 1985, slik at man kan få et helhetlig bilde av situasjonen. Toktet dekker områdene rundt Lofoten og Vesterålen, hvor torsken fra Barentshavet samles for å gyte langs kysten.

Årets observasjoner avslører at det er mest fisk på yttersiden av Lofoten, mens de vanlige fiskestedene i Vestfjorden har opplevd en betydelig nedgang i bestanden.

Les mer på Havforskningsinstituttet her.

De nordiske ernæringsanbefalingene 2023 er klare.

For første gang har de åtte baltiske og nordiske land gått sammen og sett på hvilket kosthold som vil være bra for både helse og miljø. Professor Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo har ledet utvalget som har overlevert de nye norske kostholdsrådene. Han understreker betydningen av et blått kosthold og at inntak av sjømat gir sterke bevis for lavere risiko knyttet til hjerte- og karsykdommer, hjerteinfarkt og hjerneslag, samt total dødelighet.

Utvalget anbefaler å innta 300–450 gram (kokt eller spiseklar) fisk per uke, hvorav minst 200 gram bør være fet fisk, som sild, makrell og laks.

Kort oppsummering av anbefalingene:

• Spis mer plantebasert
• Øk inntaket av fisk og nøtter
• Reduser mengden rødt kjøtt og fjærfe
• Moderate mengder av meieriprodukt med lavt fettinnhold
• Minimalt inntak av prosessert mat, alkohol og prosessert kjøtt med mye fett, salt og sukker.

Adm. direktør Geir Ove Ystmark i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge er tilfreds med at rådene tydelig fremmer et blått kosthold og understreker viktigheten av tilgang til arealer for å øke produksjonen:

“I Norge har vi begrensninger når det gjelder akvakultur, og det er konkurranse om areal i sjøen. Det må være større tilrettelegging og stimulering for økt matproduksjon.»

Se pressemeldingen til Sjømat Norge her (ekstern lenke)

Edmund J. Broback overtar som styreleder i  Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) etter Janne Grethe Strand Aasnæs.

FHF, som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, utgjør den sentrale mekanismen for investeringer i forskning og utvikling innen havbruksnæringen. Styret i FHF spiller en avgjørende rolle i å sikre at FoU-investeringene i næringen tar tak i de mest vesentlige utfordringene og bidrar til verdiskaping.

Det nye styret etter generalforsamlingen 15. juni – Utnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet:

Edmund Johannes Broback, styreleder
Britt Kathrine Drivenes, nestleder
Ingvild Dahlen, styremedlem
Kåre Heggebø, styremedlem
Øyvind Oaland, styremedlem
Lisa Leinebø Pinheiro, styremedlem
Paul Birger Torgnes, styremedlem

Onsdag 31. mai vedtok Stortinget grunnrenteskatt på matfiskoppdrett av laks og ørret i sjø, også omtalt som «lakseskatten», på 25%.

Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært en pådriver for innføringen av lakseskatten og mener at den er nødvendig for å sikre en mer miljøvennlig og bærekraftig oppdrettsnæring, samt at fellesskapet skal sitte igjen med mer av verdiskapingen.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet fikk med seg Venstre, samt Pasientfokus’ ene stortingsrepresentant, på et forlik som blant annet inkluderer en skattesats på 25 prosent.

Forliket:

• Den effektive skattesatsen reduseres fra 35 til 25 prosent.
• Verdsettelsesrabatten i formuesskatten økes fra 50 til 75 prosent.
• Vertskommunene og -fylkene sikres en høyere inntekt fra Havbruksfondet for 2023.
• I tillegg ble det fremmet flere anmodningsforslag for å styrke miljøprofilen og bidra til teknologiutvikling.

Regjeringen stod lenge overfor utfordringer med å oppnå flertall. Deres faste budsjettpartner, SV, sammen med Rødt, ønsket å innføre en grunnrenteskatt på 48 prosent. Høyre har vært skeptiske til innføringen av lakseskatten og har argumentert for at den vil kunne skade norsk konkurransekraft. Partiet mener at det er bedre å satse på ordninger som næringen stiller seg bak og insentiver for å fremme bærekraftige praksiser i oppdrettsnæringen. FrP er på sin side imot lakseskatten og hevder at den er unødvendig og vil føre til tap av arbeidsplasser.

Les mer:  Heia Venstre!

I dag – 8. mars 2023 – ble den 20. Fiskehelserapporten lansert.

Fiskehelserapporten 2022 fra Veterinærinstituttet viser at en rekke sykdommer knyttet til intensiv produksjon og håndteringskrevende avlusning preger oppdrettsnæringen. Sår, gjelleproblemer og bakteriesykdommer bidro til at dødelighetsraten økte fra året før.

Et rekordhøyt antall oppdrettslaks – 58 millioner –  gikk ifjor tapt i sjøfasen. Tapstall i den landbaserte settefiskproduksjonen er også høyt. Totalt døde 92,3 millioner laks og 5,6 millioner regnbueørret i 2022.

Les pressemelding fra Veterinærinstituttet og last ned rapporten her: Fiskehelserapporten 2022 (ekstern link)

Direktør Nils Gunnar Kvamstø ved Havforskningsinstituttet (HI) ønsket i dag velkommen til den årlige leveransen av «Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2022 – risikovurdering» om produksjonsdødelighet og miljøeffekter av fiskeoppdrett i produksjonsområdene 1 tom 13.

Ellen Sofie Grefsud er redaktør av årets risikorapport og presenterte på vegne av ekspertgruppene.

Hun startet med å fortelle at total oppdrettsproduksjon for 2022 var på 1,62 millioner tonn. Oppdrettslaks utgjør ca. 95% av produksjonen. Med over 500 millioner oppdrettsfisk stående i merder langs kysten til enhver tid, utgjør fiskeoppdrett den største husdyrproduksjonen i Norge. Hun påpekte at «Miljømessig bærekraft må benyttes som den viktigste forutsetningen for å regulere videre vekst i den norske oppdrettsnæringen».

De største utfordringene og risiko knyttet til dødelighet hos oppdrettslaks i sjø, dødelighet hos utvandrende postsmolt laks og negative effekter på sjøørret som følge av lakselussmitte, ytterligere innkryssing av rømt oppdrettslaks, utslipp av kobber og bruk av villfanget leppefisk er ifølge havforskerne knyttet til produksjonsområde 2 (fra Ryfylke) og opp til produksjonsområde 7 (Nord-Trøndelag og Bindal). Produksjonsområde 4 (Nordhordland til Stadt) er området som kommer dårligst ut av alle, og er sammen med produksjonsområde 3 (Karmøy til Sotra) der det haster mest med tiltak.

I 2022 døde 58 mill. laks i norske oppdrettsanlegg. Dødeligheten ligger på rundt 15% per generasjon i snitt.

Se hele rapporten på Havforskningsinstituttets sider (ekstern link): Risikorapporten 2022.

Leinebris-rederiet i Fosnavåg har kontrahert ny linebåt fra Tersan i Tyrkia. Båten skal stå ferdig til å gå i fiske fra 2025 og vil være første fartøy med kombinert line, trål og garn.

Les mer i egen pressemelding fra rederiet her: Ny Leinebris

2022 ble tidenes beste år for norsk sjømateksport. Norges sjømatråd rapporterer at det totalt ble eksportert  2,9 millioner tonn sjømat fra Norge til en verdi av 151,4 milliarder kroner, en økning på 30,7 milliarder kroner, eller 25 prosent, fra rekordåret 2021.

Det ble mange milepæler i 2022. For aller første gang eksporterte Norge sjømat for mer enn 10 milliarder kroner i hver eneste av årets tolv måneder. I tillegg passerte lakseeksporten over 100 milliarder kroner for første gang (105,8 mrd. i 2022).  Laksen står nå for 69,9 prosent i verdi. Dernest kommer torsk (8,1%), makrell (4,2%), ørret (3,3%, sild (2,6%) og sei (2,4%). Alle andre arter stod for resterende 9,6% av verdien.

Polen, Danmark, USA, Frankrike og Nederland var våre viktigste enkeltmarkeder i 2022, målt i verdi.

Eksportrekorden i verdi for 2022 kommer til tross for lavere eksportvolum for en rekke arter, som laks, sild, makrell, torsk, kongekrabbe og snøkrabbe. I 2022 eksporterte Norge 1,6 millioner tonn sjømat fra fiskeri og 1,31 millioner tonn oppdrettslaks og -ørret. Volumet av oppdrettstorsk økte fra 1300 i 2021 til 3800 tonn i 2022.

Lavere sjøtemperatur påvirket slaktingen av laks negativt i 2022 – ned 2,5 prosent. Når det gjelder villfangete arter, falt volumet med 7,5 prosent fra 2021. Det gikk i fjor betydelige mengder sild til mel- og oljeproduksjon i Norge, mens det var lavere kvoter for torsk. Det er ifølge Sjømatrådet hovedforklaringen til volumnedgangen.

Det ble tidenes beste klippfiskår målt i verdi – opp 1 milliard til 5,6 milliarder kroner i 2022, eller 23 prosent, sammenlignet med 2021. Volumet falt med 6 prosent sammenlignet med 2021, til 85.174 tonn i 2022. Saltfisken hadde den største prosentvise veksten i verdi blant konvensjonelle produkter i 2022, og er det eneste produktet i denne kategorien som økte både i volum (opp 16% til 28.755 tonn) og verdi (opp 59% til 1,9 mrd. kroner) sammenlignet med 2021. For tørrfisk ble verdien uendret fra 2021 (730 millioner kroner i 2022), mens volumet falt med 18 prosent til 3.514 tonn.

– Den norske sjømateksporten har lagt bak seg et historisk sterkt år. Det skjer i en periode som har vært preget av krig i Europa, galopperende energipriser, skyhøy inflasjon og en svekket global kjøpekraft. Et resultat av de krevende og urolige tidene er en kraftig prisvekst som i fjor ga rekordhøye priser på viktige arter som laks, torsk, makrell, ørret, sei og sild, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Les månedens intervju med Sjømatrådets adm. direktør Christian Chramer (utgave 11/12-22, des. 2022).

Nytt år, nye muligheter. Som tidligere vil det bli anledning til å samles på en rekke konferanser og messer.  Se egen sak: Arrangementer 2023.

Les utvalgets utredning her (ekstern lenke til regjeringen.no): NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem

Bakgrunn: 

Regjeringen Solberg satte 18. juni 2021 ned et ekspertutvalg som skulle gjøre en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. I henhold til mandatet skulle utvalget vurdere endringer som kan få flere i arbeid og øke investeringene i privat næringsliv. Utvalget skulle se på hvordan Norge bør tilpasse seg endringer i internasjonale regler for beskatning av multinasjonale selskaper, i tillegg til å se på hvordan miljø- og ressursbeskatningen kan bidra til å nå klima- og miljømål. En viktig oppgave for utvalget var å vurdere hvordan de samfunnsøkonomiske kostnadene ved skattesystemet kan holdes lave.

Utvalget fikk et tillegg til mandatet av Finansdepartementet ved Regjeringen Støre 8. desember 2021. Utvalget skulle blant annet vurdere hvordan skattesystemet kan bidra til omfordeling, herunder formuesskattens rolle og endringer som kan gi bedre geografisk fordeling. Utvalget skulle også se på omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og hvilke tiltak som må til for å unngå utilsiktede tilpasninger.

Sammensetning av utvalget:

• Professor Ragnar Torvik (leder)
• Professor Claire Winifred Armstrong
• Partner/advokat Bettina Banoun
• Professor Benn Folkvord
• Dekan og professor Ola Kvaløy
• Professor Jarle Møen
• Forskningsdirektør Linda Nøstbakken
• Førsteamanuensis Elin I. Sarai
• Professor Peter Birch Sørensen
• Professor Karen Helene Ulltveit-Moe
• Professor emeritus Frederik Zimmer

En historisk dag i Norges Fiskarlag! Nord Fiskarlag er formelt stiftet, et sammenslåing av Fiskarlaget Nord, Nordland Fylkes Fiskarlag og Fiskarlaget Midt-Norge. I valget om styreleder ble det kampvotering mellom Roger Hansen fra Fiskarlaget Nord og Kjell Bjørnar Bakken fra Nordland Fylkes Fiskarlag. Like over kl. 18 tirsdag kveld talte det 38 mot 33 stemmer for Roger Hansen som Nord Fiskarlags første leder.

Se video fra takketalen til Roger Hansen:

– Tusen takk for tilliten til den oppgaven jeg har fått med å lede det nye laget. Det skal jeg gjøre et forsøk på å bidra til. Men dette er ikke et «one mans show». Dette er et arbeid vi er nødt til å gjøre i felleskap – hele styret og den administrasjon som vi får med oss. Jeg er utrolig glad for at det endte til slutt med at Kjell Bjørnar ble med på laget slik det ble foreslått. Jeg kjenner han Kjell Bjørnar fra andre roller der vi har jobbet i lag og er overbevist om at vi skal få til det her på en god måte, sa Roger Hansen i sin takketale.

Kjell Bjørnar Bakken (fra NFF) ble første nestleder,  Espen Nilsen (fra Fiskarlaget Midt-Norge) andre nestledere, sammen med et styre på i alt 11 medlemmer; fem representanter fra Nordland, fire fra nord og to representanter fra Midt-Norge. Det nye styret består av to kvinner og ni menn.

I overkant av 200 representanter fra lakseindustrien hadde reist i hele natt for å demonstrere hva de mener om Regjeringens forslag til grunnrentebeskatning, som etter alt å dømme vil bli innført fra 1. januar 2023.

Slik skatteforslaget er lagt frem skaper den kun usikkerhet om arbeidsplasser, kunne vi høre fra de mange som tok steget opp på podiet. På plakatene sto parolene “Laksebaron=Arbeidsplasser langs hele kysten”, “Grunnrente gir IKKE bærekraftig vekst, flere arbeidsplasser, innovasjon, TRYGGHET”,  “Laks er viktig for hele Norge”, “Laksen redder Norge” og “Stolt av laksen”.

Bjørnar Skjæran og Trygve Slagsvold Vedum glimret med sitt fravær. Representanter fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet på Stortinget hadde imidlertid klar tale; grunnrenteskatten kommer. Og den skal ikke og vil ikke skade arbeidsplassene deres.

To viktige presiseringer kom videre fra Senterpartiets mann; Det skal beregnes skatt basert på faktisk pris – ikke normpris, og man vil gjennomføre en ekstrabevilgning til Havbruksfondet i 2022 på 800 millioner kroner.

Så gjenstår det å se om det er nok til å trygge de som tok den lange veien til Oslo. Neppe.

Det ble en kort periode som konsernsjef i SalMar ASA for Linda L. Aase. Etter vel fem måneder i sjefsstolen kunne styreleder Gustav Witzøe  24.oktober kunngjøre at Aase har meddelt styret at hun ønsker å fratre stillingen. Frode Arntsen overtar med øyeblikkelig virkning.

Les stort intervju med Linda L. Aase mens hun fortsatt var konsernsjef: Månedens intervju: Linda Litlekalsøy Aase

– SalMar er en av verdens mest effektive oppdrettsselskap og har levert en solid operasjonell ytelse under Aases tid som konsernsjef. Vi takker Aase for hennes tid i SalMar, sier styreleder Gustav Witzøe i meldingen og legger til at han er trygg på at Frode Arntsen vil lede konsernet på en utmerket måte.

Arntsen har jobbet i sjømatnæringen siden 2000 med ulike lederstillinger i en rekke selskap. Fra 2017 har han vært konserndirektør for Salg og Industri i SalMar.

Regjeringen informerte i dag tidlig at den vil innføre grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft med virkning fra 1. januar 2023. Samtidig innføres økning i grunnrenteskatten på vind- og vannkraft og en ekstraordinær avgift på vannkraft grunnet de svært høye strømprisene. Med dette grepet vil Statens skatteinntekter øke med om lag 33 milliarder kroner årlig.

Grunnrenteskatt i havbruk: 

• Effektiv sats på 40 prosent.
• Gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret i sjø.
• Et bunnfradrag på 4 000-5 000 tonn sikrer at kun de største aktørene vil betale grunnrenteskatten.
• Virkningstidspunkt fra 1. januar 2023.
• Skatteinntektene anslås til 3,65-3,8 milliarder kroner årlig.
• Skatteinntektene fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
• Forslaget sendes på høring i dag med frist 4. januar 2023.

I tillegg til grunnrenteskatten foreslås det å øke produksjonsavgiften og innføre en ny naturressursavgift.

Les regjeringens forslag her (ekstern link til regjeringen.no) og nærmere om høringen. 

Per Dag F. Iversen gikk uventet bort den 19 mars.  Norsk oppdrettsnæring har mistet en av sine fremste pionérer.

Les Minneord av Hallvard Lerøy, Lars Liabø, Trond S. Paulsen, Trond Davidsen og Torben Foss.

“Bearbeidingsutvalget” overleverte i dag sin rapport til fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran. Utvalget som har sett på mulighetene for økt bearbeiding og grønn verdiskaping i sjømatindustrien. Rapporten gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag om fiskeindustrien og eksisterende rammevilkår. Den ser også på viktige drivere som vil påvirke industrien i tiden fremover. Det er Kathrine Tveiterås som har ledet utvalget. Medlemmer i utvalget har vært Inger-Marie Sperre, Janita Arhaug, Magnar Pedersen, Nina Jensen, Otto Gregussen, Sigvald Rist og Ørjan Nergaard.

Utvalget foreslår 32 tiltak som kan bidra til grønn omstilling og økt bearbeiding av bærekraftige sjømatprodukter i Norge.

Utvalgets anbefalinger omhandler følgende tema:

1. Tilgang på råstoff
2. Bærekraft i hele verdikjeden
3. Styrket markedsadgang
4. Sterke regioner og kystsamfunn

Les hele rapporten her: “Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien” (ekstern lenke)

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt rapporten på høring. Høringsfristen er 1. juni 2022.

Flere laks enn noen gang døde en for tidlig død i norsk oppdrett i 2021. Fiskehelserapporten 2021 fra Veterinærinstituttet viser at situasjon preges av en rekke ulike sykdommer og lusebehandlinger som er en stor belastning for oppdrettsfisken.

–Vi velger ved denne rapportfremleggelsen å si fra tydeligere enn før om at det ikke står bra til for den norske oppdrettslaksen. Måten næringen er regulert på, med fokus på vekst ut fra en grense for lakselus, går på helsa løs. Det er vår plikt å si fra om dette, og det er vårt faglige råd til myndighetene at det innføres klarere krav til helse og velferd i reguleringen av næringen, sier administrerende direktør Torill Moseng ved Veterinærinstituttet.

Les pressemeldingen fra Veterinærinstituttet (ekstern link) eller gå rett til rapporten Fiskehelserapporten 2021 (ekstern link)

Les kommentar “Sideblikk”: Myndighetene må på banen: Fiskevelferd først

Etter at Hadia Tajik trakk seg som arbeids- og inkluderingsminister tidligere denne uka har Fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran tatt over ministerposten til ny statsråd er på plass. Det kommer frem i en pressemelding på regjeringens nettsider.

SalMar meldte i dag på sine nettsider at Linda Litlekalsøy Aase overtar stillingen som konsernsjef etter Gustav Witzøe. Tiltredelsen vil skje innen 1. juni i år.

– Jeg er ydmyk og har enorm respekt for den fantastiske jobben Gustav Witzøe og hans 1800 dyktige medarbeidere gjør, og gleder meg til å lede SalMar-laget videre, sier Linda L. Aase i børsmeldingen på SalMars nettsider.

I en pressemelding på regjeringens nettsider forteller fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran at vågehvalkvoten for 2022 er redusert med 361 dyr sammenlignet med i fjor. Kvoten i år blir på 917 vågehval. Kvoten er utarbeidet basert på modeller fra vitenskapsavdelingen i Den internasjonale kvalfangstkommisjonen (IWC).

– Norsk hvalfangst handler om bærekraftig forvaltning. Hvalfangsten følger strenge regler, og vågehvalbestanden beskattes på et forsiktig vis. I en tid hvor vi bør spise mer mat fra havet, ikke mindre, er norsk hvalfangsten et lite, men viktig bidrag til sunn og kortreist sjømat, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Årets lavere totalkvote er begrunnet ved at dette er det første året i en ny forvaltningsperiode, hvilket fører til at kvoten settes ned til grunnkvoten. Fra neste år vil eventuell ubrukt kvote fra 2022 kunne overføres, hvilket potensielt vil kunne øke totalkvoten.

Havforskningsinstituttet publiserte i dag på sine nettsider en ny og vitenskapelig vurdering av hvordan lakselus fra oppdrettsnæringen påvirker villaks i de 13 produksjonsområdene (PO). Styringsgruppen som står bak vurderingen har overlevert vurderingen til Nærings- og fiskeridepartementet, som skal fastsette nye farger for perioden 2022-2024.

Produksjonsområdene 3 og 4 er vurdert til å forårsake høyest sannsynlig dødelighet av villaks (>30%), mens PO 5 og 7 vurderes til den mellomste kategorien på 10-30% sannsynlig dødelighet. De resterende ni PO er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet (<10%).

Dersom Nærings- og fiskeridepartementet følger styringsgruppens anbefaling vil PO 4 måtte redusere produksjonen ytterligere i neste periode. PO 3 vil måtte gå fra ingen vekst til å redusere veksten. PO 5 går fra rødt til gult, og vil slippe å redusere produksjonen ytterligere. PO 7 kan gå fra grønt til gult, mens PO 10 kan igjen få grønt lys etter at det ikke har vært mulig med produksjonsvekst her.

– Oppdrettsnæringen har ytret et sterkt ønske om å kunne få komme med innspill til det faglige grunnlaget før vi fargelegger produksjonsområdene. Derfor blir det vitenskapelige grunnlaget for fargeleggingen offentliggjort nå. Dette er en prøveordning, og vi vil gjøre en ny vurdering av hvordan denne prøveordningen har virket før neste kapasitetsjustering, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i en pressemelding på regjeringens nettsider.

Beslutningen om fargelegging vil ifølge regjeringen tas først i begynnelsen av 2022, da det arrangeres et dialogmøte om Styringsgruppens vurderinger. Møtet skal holdes tirsdag 30. november.

Med 40 stemmer mot 27 (+ 1 blank og 1 ukjent) ble Kåre Heggebø i dag valgt som ny styreleder i Norges Fiskarlag.

Den nye regjeringen presenterte i dag Bjørnar Selnes Skjæran som den nye Fiskeri- og havministeren.

Skjæran har vært nestleder i Arbeiderpartiet siden 2019, og har en bakgrunn som gårdbruker og lastebilsjåfør. Skjæran var også ordfører i hjemkommunen Lurøy fra 2011-2015.

Regjeringen beslutter å flytte Fiskeri- og havbruksnæringens finansieringsfond fra Oslo til Tromsø.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen slipper nyheten om at Nærings- og fiskeridepartementet forslår å etablere en ny tillatelsesordning for oppdrett – kalt miljøteknologitillatelsene – med sikte på å løse miljøutfordringer og åpne for vekst. De nye tillatelsene skal gi næringen mulighet til å ta i bruk nye områder og utvikle ny teknologi.

Det første året kan det tildeles tillatelser på maksimalt 15.000 tonn biomasse (MTB). Hver enkelt søker kan maksimalt få tildelt 10 tillatelser, og det vil stilles strenge miljøkrav.
Det er objektive kriterier som skal ligge til grunn for tildelingene.

Miljøkrav:

1) null utslipp av egg og frittsvømmende stadier av lakselus.

2) minimum 60 prosent oppsamling av slam.

3) det vil også stilles krav til rømmingssikkerhet.

Forslaget kommer på høring i starten av september. I høringsbrevet vil departementet forslå to alternative tildelingsmetoder; enten at tillatelsene tildeles på auksjon eller en prekvalifiseringskonkurranse, eller at det tildeles tillatelser til de beste konseptene i en innovasjonskonkurranse. Søker vil kunne oppnå innovasjonspoeng for løsninger som går ut over minimumskravene når det gjelder slam samt ved oppnåelse av andre forhåndssatte miljøkrav. Vederlaget for tillatelsene vil bli satt med utgangspunkt i auksjonsprisen som er oppnådd i forbindelse med ordinær kapasitetsjusteringer, men med et rimelig vederlag. Et annet spørsmål som vil bli vurdert er om tillatelsene  bør tidsbegrenses eller ikke.

Cermaq går sammen med Folla Alger om integrert produksjon av laks og tare. Selskapene skal utnytte næringsstoffene fra laksemerdene til produksjon av tare. I planene ligger også å utvikle tare til et nytt fôrråstoff for laks.

Med på laget har de SINTEF, Nofima, Nord universitet og NTNU som er ledende forskningsmiljøer på hvordan man kan utvikle tareproduksjonen.

Andre havbruksbedrifter med erfaring innen tareproduksjon og/eller integrert havbruk er Lerøy Sjøtroll og SalMar. Foreløpig utgir dette en minimal del av tare/tang-produksjonen i Norge, som i all hovedsak baserer seg på fangst/tråling.

Ler mer om temaet her:

Davids kamp mot Goliat:Alginor ASA utfordrer DuPont!

Taredyrking — en fantastisk mulighet

Tango med tare!

Tang og tare under radaren!

I en pressemelding mandag morgen skriver styret i Norway Royal Salmon at det tiltenkte tilbudet fra SalMar på 270 kroner per aksje er vesentlig høyere enn tilbudsprisen på 240 kroner per aksje i det pliktige tilbudet fra NTS/Gåsø.grupperingen. Styret anbefaler aksjonærene i NRS å ikke akseptere tilbudet fra NTS/Gåsø-grupperingen, og heller avvente tilbudsdokumentet fra SalMar.

Det var fredag 20.august at SalMar kastet seg inn i kampen om NRS med et bud på 270 kroner per aksje i NRS, et betydelig høyere bud på aksjen enn NTS/Gåsø-grupperingen. SalMar har krav om aksept på minst 50 prosent av aksjene. NTS/Gåsø-grupperingen eier i dag ca. 37 prosent av NRS. Spørsmålet mange nå stiller er om NTS/Gåsø-grupperingen vil matche det tiltenkte budet fra SalMar.

På Euronext selges NRS-aksjen mandag morgen for 277 kroner per aksje, noe som tyder på at markedet venter et høyere bud.

Kongen i statsråd har i dag utnevnt Nils Gunnar Kvamstø som ny havforskningsdirektør. Han overtar etter Sissel Rogne.

Kvamstø kommer fra stillingen som marin dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitet i Bergen. Han ble professor i meteorologi i 2006 ved samme universitet, der han også har vært forsker og leder for geofysisk institutt.

Helge Gåsø og NTS byr 209 kroner per NRS-aksje etter at de bikket et samlet eierskap på 34,57 prosent, noe som utløste tilbudsplikt på alle NRS-aksjer som ikke er eid av grupperingen NTS, Midt-Norsk Havbruk eller Gåsø Næringsutvikling. Siden økes budet til 240 kroner per aksje.

Norges Fiskarlag melder i dag at Sverre Johansen (43) vil overta som generalsekretær etter Otto Gregussen.

Johansen har de siste årene ledet avdeling for handel og industri i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, og har hatt sektoransvar for fiskeindustri, markedsadgang og handelspolitikk. Han har arbeidet mye med førstehåndsomsetning, fiskerireguleringer og andre nærings- og handelspolitiske spørsmål, i tillegg til økonomiske rammevilkår for sjømatnæringen. Sverre Johansen er utdannet fiskerikandidat og har i tillegg en grad i statsvitenskap.

Han har tidligere vært avdelingsdirektør i daværende Fiskeri- og kystdepartementet med ansvar for ressursforvaltning, kontroll og internasjonale fiskeriforhandlinger.

-Sverre har svært god innsikt i og har arbeidet tett på vår sektor i mange år. Han kommer fra stillinger med ansvar knyttet opp mot fangstbasert sektor og har en god tverrfaglig kompetanse som gjør at vi ser frem til å få han inn hos oss i Norges Fiskarlag, sier styreleder Kjell Ingebrigtsen som mandag har ledet Landsstyrets møte der ansettelsen formelt er behandlet.

-Norges Fiskarlag har en unik posisjon i fiskerinæringa, og jeg er veldig glad for å ha fått denne muligheten. Sammen med engasjerte medlemmer, dyktige tillitsvalgte og en administrasjon med stor kompetanse, ser jeg fram til å utvikle organisasjonen videre. Fiskerinæringa har store muligheter i årene framover, og gode rammevilkår for fiskerne og fiskeflåten er avgjørende for å skape verdier og aktivitet langs kysten, sier Sverre Johansen.

Sverre Johansen tiltrer stillingen som generalsekretær i Norges Fiskarlag i midten av august.

Styret i Fiskarlaget Nord lanserer en ny gruppeorganisasjon med navnet KystNor, meldes det i kveldens pressemelding:

Årsmøtet i 2020 vedtok å melde Fiskarlaget Nord ut av Norges Fiskarlag. I henhold til mønsterlovene vil utmeldingen tre i kraft etter årsmøtet i 2023. Arbeidsordren fra årsmøtet til styret var å finne løsninger som kan bidra til å sikre og styrke organisasjonsalternativet for kystfiskerne. Årsmøtet mente videre at flere grunnleggende forhold måtte endres for å få fram et tilfredsstillende alternativ for kystfiskerne.

Styret i Fiskarlaget Nord har med bakgrunn i alternative utredninger besluttet at den beste og mest framtidsrettede løsningen, er å omdanne Fiskarlaget Nord til en landsdekkende gruppeorganisasjon for eiere av kystfartøy og mannskaper.

Gruppeorganisasjonen, som har fått navnet KystNor, skal ivareta medlemmenes interesser i hovedsak i fiskeriene nord for 62⁰. Fortrinnsvis ønsker styret å tilslutte KystNor til Norges Fiskarlag forutsatt at vesentlige organisatoriske kriterier aksepteres.

Dette er kriterier som var en del av begrunnelsen i utmeldingsvedtaket, og omfatter blant annet gjenoppretting av orden mellom kyst og hav ved ansvarsdeling. Dagens anledning til dobbelmedlemskap må fjernes. Det må sikres at en stemme kun kan brukes et sted i organisasjonen. Økonomiske rammebetingelser må legge til rette for en mer likeverdig kapasitet og maktfordeling.

Styret i Fiskarlaget Nord har nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede hvordan KystNor skal bli en sterk, selvstendig og moderne organisasjon for kystfiskerne. Organisasjonen skal ha kompetanse og politisk innflytelse for å trygge medlemmenes rammebetingelser.

Utredningen skal legges fram for godkjenning på årsmøtet 2021. For å styrke arbeidet har styret invitert fiskere utenfor laget til å delta som referansegruppe. Disse skal bidra med utfyllende synspunkter gjennom arbeidet med utredningen og vil gi verdifulle innspill i utformingen av KystNor.

Et av de viktigste målene for opprettelsen av gruppeorganisasjonen KystNor er å bygge opp større kompetanse og ressurser til å foreta saksutredninger. Organisasjonen skal være en aktiv aktør i politiske i saker som er viktige for kystfiskerne.

Opprettelsen av KystNor vil medføre endringer i fordeling av oppgavene innad i Norges Fiskarlag. Samlet sett vil dette være en styrke for Norges Fiskarlag.

KystNor skal løfte kystfiskeren fram. Gjennom etableringen av KystNor vil fiskernes organisering endres, der målet er å skape en attraktiv, nyttig og bærekraftig organisasjon hvor medlemmene ønsker å engasjere seg, står det i pressemeldingen.

– Fra Fiskarlagets side kan ikke dette beskrives med et annet ord enn skuffelse. Jeg vil si statsråden er mild i sin beskrivelse ovenfor og jeg vil ikke konkurrere med han om overskriftene, men jeg kan ikke annet enn karakteriserer dette som en uvennlig handling fra våre britiske venner, sier leder i Fiskarlaget Kjell Ingebrigtsen i egen pressemelding.

Han viser til at Norges inngang i forhandlingene har vært opprettholdelse av de tradisjonelle og historiske fiskemønstrene norske fiskere har hatt i britisk farvann.

– Britene har svart opp med en rekke krav og vilkår som ikke står i stil med dette, og som det var umulig for Norge å godta Det er derfor en situasjon vi nå står i som vi tidlig kunne frykte, påpeker Ingebrigtsen.

Manglende avtale om soneadgang og kvoter i britisk sektor vil ha konsekvenser både for hvitfisksektoren og pelagisk sektor.

– Vårt håp er selvfølgelig at konsekvensene ikke skal bli så store, men historisk har en del fiskerier foregått i britisk sektor. Oppgaven nå blir å legge et løp utover året for å gjennomføre de norske fiskeriene som blir berørt av denne situasjonen med minst mulig konsekvenser, sier Kjell Ingebrigtsen.

Fiskebåt: “Storbritannia skyter seg selv i foten”

Otto Gregussen har sagt opp sin stilling som generalsekretær i Norges Fiskarlag, melder Fiskarlaget i en pressemelding i dag torsdag 29. april. Oppsigelsestiden er 6 måneder, hvilket betyr at han gir seg samtidig som fiskarlagsleder Kjell Ingebrigtsens åremålsperiode går ut i okt/nov.

En milepæl er nådd. Torsdag 22. april tok Qatar Airways av fra Bodø direkte mot sjømatmarkedene i de globale markeder i Asia, melder Widerøe i en pressemelding.

I over fire år har det vært arbeidet for å få til frakt av sjømat med fly fra Bodø Lufthavn til de internasjonale markedene verden over. Og torsdag landet det første flyet i Bodø og skal ta med seg sjømat direkte til Midtøsten og videre ut i til de asiatiske sjømatmarkedene. Bodø Lufthavnutvikling (BLU), eid av Bodøregionens Utviklingsselskap (BRUS), etablerte flyfraktprosjektet tilbake i 2018 sammen med Bodø kommune. I 2019 fikk de Widerøe Ground Handling med på laget, og har de siste årene hatt et tett partnerskap med Avinor, Meyership, samt support fra en samlet sjømatnæring i regionen.

– Det umulige er ikke umulig, det tar bare litt lenger tid. Vi greide det, og nå er vi i gang, jubler Administrerende direktør i Bodø Lufthavnutvikling AS, Elnar Remi Holmen.

– Det er utrolig imponerende at Qatar Airways, et av verdens største, og Norges desidert største flyfraktselskap, vil satse i Bodø. Med fantastiske partnere med på laget, som Widerøe Ground Handling, Avinor, og Bodø kommune. Og heiarop fra Salmon Center, Edelfarm, Nova Sea, Kvarøy Fiskeoppdrett og Cermaq, så har vi lykkes med å få dette til, sier Holmen.

– Det er gøy at vi nå er i mål med første flyet fra Bodø. Det har store verdier for selskapene som eksporterer sjømat. Fisken kommer raskere ut til markedene, og i tillegg fører dette til reduserte klimafotavtrykk og færre trailere langs nordnorske veger. Vi er utrolig glade for å bidra til denne fantastiske muligheten, sier Kjell Ivar Maudal, kommersiell direktør i Widerøe Ground Handling.

– Det er nå jobben starter, med å skape et bærekraftig langsiktig prosjekt, der vi sikrer at flyene fylles opp med fersk sjømat ved hver eneste avgang, sier Maudal.

– Sjømatnæringen er Norges og Nord-Norges viktigste næring, som skal vokse betydelig i årene fremover. Gode eksportmuligheter med sjømat direkte fra Nord-Norge og Bodø er vegen å gå. Vi skal gjøre vårt ytterste for at eventyret fortsetter, fortsetter Holmen.

Det første flyet landet i Bodø torsdag 22. april hvor det ble lastet med 60 tonn fersk laks og tok av mot Doha og verdensmarkedene klokken 15:10. Fremover er det planlagt to ukentlige avganger fra Bodø med laks, tirsdager og torsdager. Widerøe Ground Handling er selskapet som er ansvarlig for mottak, pakking og klargjøring av laksen, før den sendes ut og lastes om bord i flyene.

Widerøe Ground Handling, sammen med Bodø Lufthavnutvikling AS BLU har investert betydelig i nødvendig terminalinfrastruktur og utstyr på Bodø Lufthavn for å legge til rette for flyfrakt og operasjoner i årene fremover. Og i januar 2021 ansatte også BLU, prosjektleder Johan Arnesen.

Widerøe AS er eier av datterselskapene Widerøe Ground Handling, Widerøe’s Flyveselskap, Widerøe Technical Services og Widerøe Internet. Til sammen er de 3000 stolte og engasjerte medarbeidere. WGH håndterer bakketjenester på 42 lufthavner i Norge og flyr til 50 destinasjoner i inn- og utland. Widerøe er et annerledes luftfartsselskap, med et evig engasjement for å skape muligheter mellom små og store steder. I Distrikts-Norge er Widerøes flyoperasjoner av stor betydning for både næringsliv, helsevesen, utdanning, reiseliv og kultur. Widerøe er distriktenes kollektivtransport. Som Norges eldste flyselskap tar de samfunnsoppdraget på alvor og jobber hver dag for å ivareta folks mulighet til å ta hele landet i bruk.

DNB-forvaltet aksjefond selger 266.355 aksjer i Atlantic Sapphire ASA og eier etter dette 3,86 millioner aksjer i det landbaserte oppdrettsselskapet. Det tilsvarer en eierandel på 4,78 prosent, går det frem av flaggmelding på Euronext tirsdag 20. april. Såkalt “flagging” innebærer at aktørene i aksjemarkedet varsles om større aksjeerverv eller aksjeavhendelser som kan påvirke kursen i negativ eller positiv retning. I denne sammenheng ble det flagget fordi DNB Asset Management AS gikk under 5% eierandel. Nedsalget skjer etter forrige ukes kraftige kursfall i Atlantic Sapphire.

Det har stormet rundt Atlantic Sapphire den siste måneden. Den 23. mars i år opplevde Sapphire plutselig massedød av 500 tonn fisk ved anlegget i USA. Kort tid etter fulgte rokkering i toppledelsen og 13. april kom tre arbeidere ut for en arbeidsulykke ved anlegget i Florida.

Onsdag 14. april leverte Atlantic Sapphire det markedet oppfattet som en svak årsrapport for 2020 og slaktetall for første kvartal, som var 421 tonn i USA og 300 tonn i Danmark.  Dagen etter falt aksjen med over 12 prosent. Fearnley Securities analytiker Furre Thommesen mente ifølge nyhetsbrevet TDN Direkt (gjengitt av Finansavisen) at “årsrapporten bommer på alle parametere”, og at tallene for første kvartal var svake. Han forventet at “læringskurven kan bli flatere og lenger enn opprinnelig planlagt, noe som kan påvirke lønnsomheten på kort sikt”.

Under en investorpresentasjon torsdag 15. april fortalte Sapphire at Billund, som har vært hovedleverandør av RAS-anlegget i Danmark og Florida så langt, ikke skal være med på utbyggingen av fase 2 i USA. Det skal Sapphire sammen med en amerikansk aktør ta hånd om selv. Flere av Sapphires primærinnsidere har kjøpt aksjer i selskapet den siste uken.

Måsøval Fiskeoppdrett kjøper 100% av oppdrettsvirksomheten Pure Farming AS og 65% av slakteri- og salgsselskapet Pure Norwegian Salmon AS. Henden-familien på Averøy beholder resterende 35% eierandel.