Begge mener at omorganiseringen av Fiskeridirektoratet var fornuftig. Begge mener også at den har fungert så godt som man kunne forvente. I slike store prosesser vil det alltid oppstå uforutsette ting som krever justeringer av retningen.
Begge avviser fullstendig at omorganiseringen har hatt som mål å svekke posisjonen til hovedkontoret i Bergen eller å flytte arbeidsoppgaver og ansatte til Nord-Norge. Det har heller ikke vært et mål å avvikle Fiskeridirektoratet utenfor Bergen.
Målsettingen var først og fremst å sikre sjømatnæringens aktører likebehandling langs hele kysten samt å utnytte den store kompetansen i direktoratet på en enda bedre måte. Det mener begge at omorganiseringen har lagt til rette for.
Hvem er så «begge»; jo de to direktørene i Forvaltningsdivisjonen og Tilsyns- og kontrolldivisjonen. Til sammen er de sjefer for over ca. 335 av de knapt 460 ansatte i direktoratet. Noen vil straks tenke at begge selvsagt vil forsvare omorganiseringen. Det er et poeng. Samtidig jobbet ingen av dem i Fiskeridirektoratet da beslutningen ble tatt om å avvikle de fem regionene og legge om til en funksjonsbasert struktur. Slik sett har ingen av dem noe å forsvare.
Det skal ikke stikkes under en stol at mange i næringen er svært skeptiske til resultatet av omorganiseringen i 2022. For å si det som det er; kritikken har haglet i media og fra diverse talerstoler i alle deler av næringen. Alt tar alt for lang tid og direktoratet er blitt mye mindre tilgjengelig enn før.
Kanskje burde vi ha kontaktet fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen for å få hans syn på all kritikken. Han er tross alt sjefen. Men Frank er i media jevnt og trutt.
Ved å invitere Siv June Hansen og Jon-Erik Henriksen inn i spaltene kunne vi slå to fluer i en smekk; både la leserne få stifte nærmere bekjentskap med de som leder de to største og viktigste divisjonene i direktoratet og få deres syn på hvordan omorganiseringen egentlig har fungert.
