Lørdag 17. januar varsler President Donald J. Trump på egen plattform, Truth Social, straffetoll på 10 % fra 1.februar 2026 på alle varer til USA fra Norge, Danmark, Sverige, Finland, Frankrike, Tyskland, Nederland og UK.
Om ikke en avtale om at USA kan overta Grønland er på plass innen 1.juni 2026, økes tollen til 25% inntil den er det. Straffetollen vil komme på toppen av tollen som allerede er innført på varer fra Norge (15%).

— Slike trusler er uakseptable og hører ikke hjemme blant allierte, uttaler Statsminister Jonas Gahr Støre.

— Norges standpunkt i saken ligger fast. Grønland er en del av Kongeriket Danmark. Norge støtter Kongeriket Danmarks suverenitet og territorielle integritet. Norge støtter samtalene mellom USA og Kongeriket Danmark, som de ble enige om i møtet tidligere denne uken. Det er bred enighet blant allierte i Nato, også med USA, om behovet for å styrke sikkerheten i Arktis, inkludert på Grønland.

Arrangørene bak AqKva-konferansen i Bergen, som går av stabelen torsdag 15. januar, benyttet anledningen til å lansere en ny, global akvakulturarena. Den nye havbruksmessen vil finne sted på i NOVA Spektrum på Lillestrøm 7.-9. september 2027. Det er under en måned etter toårige Aqua Nor i Trondheim.

Hvorvidt det nye arrangementet utfordrer eller supplerer messen i Trondheim og andre akvakulturarenaer, er trolig et tema for diskusjon, men arrangørene melder at de store utfordringene i næringen gjør det nødvendig med en ny og komplett internasjonal møteplass for hele akvakulturens økosystem.

— Messen gir rom for å presentere teknologi, løsninger og tjenester fra hele verdikjeden, og fungerer som en arena for bransjens mest innovative aktører. Parallelt samler konferansen ledende stemmer innen politikk, kapital, forskning, bærekraft og innovasjon til diskusjoner som setter retningen for næringens videre utvikling, sier aktøren bak.

Styreleder Kristin Langeland i Stiftelsen Nor-Fishing, som arrangerer messene Nor-Fishing og AquaNor annet hvert år i Trondheim, ønsker konkurranse velkommen.

— Dette var også en nyhet for oss, som vi først fikk vite om i dag. Det er fint at vi har en næring som er såpass teknologi- og innovasjonsdrevet at det er et marked for så mange møteplasser, uten at vi kjenner alle detaljer. Vi ønsker den nye messen lykke til, sier hun.

SalMar ASA åpner børsen tirsdag morgen 13.januar med å fortelle at selskapet kjøper øvrige 49% av aksjene i Øylaks AS, som har drevet oppdrett siden 1973, har én matfiskkonsesjon for laks i Misund i Molde kommune som i praksis har blitt driften som en del av SalMar-systemet i flere år allerede. SalMar satt fra før med 51% eierskap.

Som en motvekt melder samtidig styreleder og hovedaksjonær Erlend Haugarvoll i Lingalaks AS, etter at selskapet har vært «åpen på markedet» i 2025, at de etter en grundig strategiprosess er kommet til å avblåse alle tanker om salg, beholde eierskapet i familien og videreutvikle virksomheten. Lingalaks AS ble etablert i 1978 og er 100 prosent eid av Haugarvoll-familien i Norheimsund.

Fra bo og driveplikt for nær 800 oppdrettere til dagens ca 80. Aktørene som eier tillatelse til matfiskproduksjon av laks og ørret i sjø blir større og sterkere, men vi må ikke overdrive utviklingen. Egentlig går den ganske sakte og det er fortsatt betydelig rom for strukturering.  (Ill. Therese Tande)

— Vi er glade for å ønske Cristian velkommen til ScaleAQ. Han er en høyt respektert stemme innen chilensk havbruk og har svært kompetent erfaring, sier Ben Øksnes, fungerende CEO i ScaleAQ Chile i en pressemelding onsdag 7. januar 2026.

Sauterel kommer til ScaleAQ etter å ha vært produksjonssjef i Australis Seafoods de siste 12 årene. Han har også erfaring fra Mowi, har en grad i veterinærmedisin og formell utdanning innen forretningsadministrasjon, inkludert en MBA fra et nasjonalt universitet og en mastergrad i ledelse fra et spansk universitet.

— Vi har gjennomført en omfattende søkeprosess i hele Chile for å finne den rette personen til å realisere vårt potensial. Cristian har en dyp forståelse av utfordringene og kompleksiteten i lakseoppdrett, legger Øksnes til.

Gjennom sin karriere har Sauterel spilt en nøkkelrolle i å forbedre ytelsen hos Australis, ved å bruke datadrevne strategier for å oppnå sterke resultater.

— Jeg er svært begeistret for å bli en del av ScaleAQ Chile. Det finnes enorme muligheter for å videreutvikle industrien, og jeg er stolt over å bli en del av ScaleAQ Group, som har eiere med et sterkt engasjement for lakseoppdrett, sier Cristian Sauterel. Det siste året har ScaleAQ investert betydelige ressurser i å styrke sin forståelse av chilensk havbruk, kultur og identitet. Disse innsiktene har vært avgjørende for å forme selskapets fornyede strategi for Chile.

ScaleAQs CEO Audun Sivertsen ønsker Sauterel velkommen:
— Chilenske oppdrettere bør velge blant de beste verktøyene. Cristian vil hjelpe oss med å identifisere både dagens og fremtidens utfordringer og løsninger. Sammen vil vi finne den beste tilnærmingen, basert på biologiske prinsipper. Cristian er en ideell match, gitt hans bakgrunn.

Totalt eksporterte Norge 2,8 millioner tonn sjømat til en verdi av 181,5 milliarder kroner i 2025. Det er rekord i verdi, og tilsvarer 38 millioner måltider hver eneste dag – året rundt.

Det er en økning på 6,4 milliarder kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med 2024.

– 2025 var et krevende sjømatår, med lavere kvoter og fangster til prisrekorder for alle våre viktigste villfangede arter. Året kjennetegnes også av en kraftig volumvekst for laks. Til tross for en betydelig lavere laksepris, ble det et verdimessig rekordår for norsk sjømateksport, sier administrerende direktør for Norges sjømatråd, Christian Chramer, i en pressemelding.

– Verdirekorden er imponerende i et år preget av økt uro i verdenshandelen. Det sier mye om sjømatnæringens sterke konkurransekraft internasjonalt. Regjeringen er opptatt av å styrke markedsadgangen for sjømatnæringen og vil fortsette å prioritere dette arbeidet i det nye året, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Polen, USA og Kina størst

De største markedene for norsk sjømateksport i 2025 var Polen, USA og Kina.

I 2025 gikk 9 prosent av den norske sjømateksporten til USA. Det er den høyeste andelen siden 1989. I april og august skrudde imidlertid USA opp tollsatsen for norsk sjømat, og den er i dag 15 prosent eller høyere på alle produkter.

– Norge solgte i fjor sjømat til mer enn 150 land, så vi er helt avhengig av god markedsadgang og effektiv vareflyt. USAs nye tollsatser skapte mye støy og uro for norsk sjømateksport. Fra å være et marked med rekordvekst og en nesten umettelig appetitt på laks og krabbe fra Norge i første halvdel av 2025, ble USA-handelen utover året preget av toll, en svekket dollar og en svakere utvikling, sier Chramer.

Første kvartal startet med en økning i eksportverdien på 55 prosent sammenlignet med første kvartal året før. I andre kvartal vokste eksportverdien til USA med 20 prosent sammenlignet med året før. Etter første halvår lå landet an til å bli vårt største sjømatmarked for aller første gang. I tredje kvartal var veksten redusert til 6 prosent sammenlignet med året før. I fjerde kvartal falt eksportverdien til USA med 1 prosent sammenlignet med året før.

Les også: 

Boston Seafood Party

Fortsatt stort potensial

– USA er verdens soleklart største marked for konsum av laks og har over tid vært et av våre største vekstmarkeder, også i 2025. Det er svært viktig for norsk sjømat, og potensialet for videre vekst er fortsatt stort, sier Christian Chramer.

Det var det europeiske markedet som kjøpte mest norsk sjømat i fjor. For 12. året på rad var Polen størst, men den totale verdiandelen som vi eksporterte til Europa falt fra 67 prosent til 63 prosent.

– Polen er et viktig videreforedlingsmarked, men vi ser at konsumet av norsk laks har økt betydelig der i de siste årene, sier Christian Chramer.

Størst verdivekst til Kina

Kina hadde størst verdivekst i 2025, med en økning i eksportverdi på 2,9 milliarder kroner, eller 31 prosent, sammenlignet med året før. Landet kjøpte norsk sjømat for totalt 12,3 milliarder kroner og gikk fra å være vårt sjette største marked i 2024 til vårt tredje største marked i 2025.

– Takket være økt netthandel, bedre distribusjonskanaler og en kraftig vekst i laksekonsumet ble Kina en vekstmotor for den norske sjømateksporten i 2025, sier Chramer.

Norge har aldri eksportert mer sjømat til Kina, målt i verdi, enn i fjor. Veksten var spesielt stor for laks, reker, uer og blåkveite.

– Laksevolumet til Kina var i fjor dobbelt så høyt som året før. Det skyldes en kraftig etterspørselsvekst, prisfall og at kineserne ikke lenger bare kjøper stor laks over seks kilo, men også i mindre størrelser, forklarer Christian Chramer.

Har økt med 100 milliarder siden 2015, men stagnering i det siste

Norsk sjømateksport har hatt en eventyrlig utvikling de siste årene. I 2015 var eksportverdien på 74,5 milliarder kroner, noe som betyr en vekst på over 100 milliarder kroner på 10 år.

– Økningen i sjømateksporten i 2025 er imidlertid moderat for andre år på rad. Etter en kraftig vekst i eksportverdien i kjølvannet av koronapandemien fra 2021 til 2023, har vi både i 2024 og 2025 hatt en vekst som knapt overstiger den generelle prisveksten i Norge, sier Christian Chramer.

Han belyser dette ved å peke på følgende faktorer:

• Store kvotereduksjoner og høy prisvekst
• Svak prisutvikling for laks
• Nye amerikanske tollsatser

Krevende tider for landindustrien

– Til tross for at det i 2025 ble satt ny eksportrekord, er bakteppet langt mer krevende og dystert enn på samme tid i fjor. Den sterke prisveksten på spesielt torsk og makrell har vært utfordrende for landindustrien. De som skal bearbeide fisk og skape arbeidsplasser langs kysten, har nå lavere volum av villfisk tilgjengelig og møter en svært tøff økonomisk hverdag, forklarer Chramer.

Ingen valutaeffekt

De siste årene har den norske kronen vært svak, målt mot våre viktigste handelsvalutaer som euro og dollar. Det har gjort norsk sjømat billigere å handle i markedene.

– I 2025 styrket kronen seg mot dollar og flere viktige asiatiske valutaer, mens euroen var omtrent uendret sammenlignet med året før. Dermed hadde vi i 2025 ingen drahjelp fra valutaen, sier Christian Chramer.

Her er de 10 største markedene målt i verdi

1. Polen: 19,1 milliarder kroner (+6%)
2. USA: 15,8 milliarder kroner (+19%)
3. Kina: 12,3 milliarder kroner (+31%)
4. Danmark: 10,9 milliarder kroner (-20%)
5. Nederland: 10,8 milliarder kroner (-3%)
6. Frankrike: 10,5 milliarder kroner (0%)
7. Storbritannia: 9,8 milliarder kroner (+11%)
8. Spania: 9,1 milliarder kroner (+3%)
9. Italia: 7,0 milliarder kroner (-5%)
10. Portugal: 6,1 milliarder kroner (+16%)

Her er de 10 største vekstmarkedene målt i verdi

1. Kina: + 2,9 milliarder kroner (+30,9 %)
2. USA: + 2,5 milliarder kroner (+19,1 %)
3. Polen: + 1 milliard kroner (+5,8 %)
4. Storbritannia: + 935 millioner kroner (+10,5 %)
5. Portugal: + 859 millioner kroner (+16,3 %)
6. Vietnam: + 537 millioner kroner (+20,2 %)
7. Thailand: + 498 millioner kroner (+16,3 %)
8. Spania: + 253 millioner kroner (+2,9 %)
9. Irland: + 219 millioner kroner (+31 %)
10. Sverige: + 213 millioner kroner (+4,7 %)

Her er de 10 største artene målt i verdi

1. Laks: 124,7 milliarder kroner (+2%)
2. Torsk: 12,7 milliarder kroner (+9%)
3. Makrell: 8,5 milliarder kroner (+2%)
4. Ørret: 7,4 milliarder kroner (+10%)
5. Sei: 4,3 milliarder kroner (+16%)
6. Sild: 4,2 milliarder kroner (+0%)
7. Hyse: 2,3 milliarder kroner (+36%)
8. Reker: 1,8 milliarder kroner (+12%)
9. Snøkrabbe: 1,6 milliarder kroner (+127%)
10. Kongekrabbe: 1,2 milliarder kroner (+46%)

Kvartalsutviklingen i 2025 målt i verdi

• Første kvartal: 44,3 milliarder kroner (+9,3%)
• Andre kvartal: 40,9 milliarder kroner (+2,1%)
• Tredje kvartal: 45,8 milliarder kroner (+4%)
• Fjerde kvartal: 50,6 milliarder kroner (+0%)

Utviklingen for havbruk

• Havbruk utgjør 73 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 54 prosent
• I 2025 eksporterte Norge 1,5 millioner tonn sjømat fra havbruk
• Verdien var 133,4 milliarder kroner
• Det er en vekst i volum på 13,1 prosent
• Verdien økte med 3,2 milliarder kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med 2024

Utviklingen for fiskeri

• Fiskeri utgjør 27 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 46 prosent
• I 2025 eksporterte Norge 1,3 millioner tonn sjømat fra fiskeri
• Verdien var 48,1 milliarder kroner
• Volumet falt med 12,5 prosent
• Verdien økte med 3,2 milliarder kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med 2024

Hele pressemeldingen fra Norges sjømatråd finner du her: Prisvekst på villfisk og økt laksevolum ga verdirekord for sjømateksporten i 2025 (ekstern lenke til seafood.no) 

Les om rekordåret 2025 og hva vi kan forvente i 2026: 

Ny eksportrekord

Seks nyetablerte sjømatselskap i starten av nytt år

Smånytt Uke 1-2026

Fredag 20. desember lanseres FHFs Handlinsplan for 2026. Her prioriteres de viktigste behov og utfordringer innen de enkelte sektorer i sjømatnæringen. Samtidig må FHF ivareta noen overordnede hensyn – både for å bidra til størst mulig nytte av innsatsen, for å bidra til legitimiteten til forskningen og for å ivareta FHFs rolle.

Dette er forankret i tre overordnede prioriteringer, som er førende for prioriteringene innen hver sektor:

1. FHF skal ikke prioritere forvaltningsrettet forskning. Det vil si forskning som er det offentliges ansvar som del av forvaltningsansvaret. Næringsfinansiert FoU skal ikke erstatte offentlig forskningsinnsats.

2. FHF skal prioritere generisk FoU. Det betyr at felles FoU-midler ikke skal anvendes for å finansiere enkeltselskapers produktutvikling av sjømatprodukter.

3. FHF skal prioritere sektorer som finansierer forskningen. Det sikrer legitimitet i næringen og bidrar til næringsnytte at innsats rettes mot områder som finansierer forskningen.

Gå til: FHFs Handlingsplan for 2026  (ekstern lenke fhf.no)

Les også: 

Hemmligheten bak FHFs handlingsplan

Mattilsynet offentliggjør for første gang statistikk for slakting av oppdrettet laksefisk (laks, ørret og regnbueørret) per kvalitetsklasse.

Laksekvalitet på bedringens vei

Les også:

Om å tenke på tall

Jan Roger Lerbukt

Roger Hansen meddeler mandag formiddag 15.desember at han trekker seg som leder av Nord Fiskarlag. Han var styreleder i Fiskarlaget Nord fra 2015, og fra 2023 i det nye sammenslåtte Nord Fiskarlag.

«Det må ikke herske noe tvil om at det alltid er organisasjonen som skal gå fremfor person. For meg er det helt naturlig å ta ansvar gjennom å bidra til det man mener tjener best for de man representerer og dens organisasjon. Jeg har derfor etter en lang vurderingstid tatt en beslutning om at jeg i dag trekker meg som leder av Nord Fiskarlag», skriver han i kronikken der han melder sin avgang, først publisert på Fiskeribladet.no

Nestleder Bjørn Hugo Bendiksen trer inn som fungerende leder i Nord Fiskarlag.

Roger Hansen ble gjenvalgt som leder for ett år under årsmøtet i Nord Fiskarlag i oktober i 2024. Det var i et styremøte i laget mandag 15. desember at han kunngjorde han at han vil tre til side som styreleder i Nord Fiskarlag.

Roger Hansen har informert om at han trekker seg med et ønske om å bidra til at dialogen i organisasjonen kan tas videre til det beste for Norges Fiskarlag, medlemslagene, medlemmer og ansatte i hele Norges Fiskarlag i arbeidet med organisasjonssaken, uttaler Norges Fiskarlag i en pressemelding.

Tirsdag 16. desember møttes styret i Nord Fiskarlag igjen og frem til neste årsmøte er det altså Bjørn Hugo Bendiksen som konstitueres som styreleder.

Bjørn Hugo Bendiksen ble på årsmøtet valgt til nestleder sammen med Stener André Hepsø. Når Bendiksen nå trer inn som styreleder har styret konstituert Tommy André Nilsen som nestleder.

-Vi ser frem til å videreføre det gode samarbeidet i styret. Det sier Ida Sandvik, som for sin del er konstituert som daglig leder i Nord Fiskarlag til utpå nyåret.

Hun forteller at Roger Hansen fortsetter som styremedlem og at styret derfor som sådan er helt likt det som ble valgt på årsmøtet, og at hun på vegne av laget ser frem til å bidra både til at styret og administrasjonen kan løse sine oppgaver så godt som mulig på vegne av medlemmene i Nord Fiskarlag.

Les også «Ferdigsnakka» med Roger Hansen og Terje Eriksen  i etterkant av landsmøte i Trondheim: 

Hvorfor, hvem har skylda og hva nå?

Mandag 15. desember legger statsminister Jonas Gahr Støre frem Regjeringens plan for Norge.

Les: Plan for Norge (ekstern lenke regjeringen.no)

Mens tidligere regjeringsplattformer gjerne inneholder rundt 1000 enkelttiltak, inneholder Regjeringens plan for Norge 26 prosjekter fordelt på fem områder:

• Trygghet for økonomien, der prosjektene blant annet er at folk skal få bedre råd, bygging av 130 000 nye boliger og fornying, forsterking og forbedring av offentlig sektor.

• Trygghet for arbeids- og næringslivet, der prosjektene blant annet er å styrke konkurransekraften, utvikle en skattereform for fremtiden og forberede Norge på vei mot lavutslipp.

• Trygghet for barn og unge, der prosjektene blant annet er mer og bedre læring i skolen, bedre skjermbalanse og bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet.
• Trygghet for helsa, der prosjektene blant annet er raskere helsehjelp, eldreløftet og en helsereform for fremtiden.
• Trygghet for landet, der prosjektene blant annet er rask styrking av forsvarsevnen, et mer motstandsdyktig Norge og en kontrollert, rettferdig bærekraftig innvandringspolitikk.

Regjeringen vil revidere og konkretisere planen på starten av hvert år. Det betyr at nye tiltak vil bli lagt inn i prosjektene, samtidig som enkelte prosjekter vil avsluttes og nye komme til.

– Fremfor å låse planen for fire år, slik regjeringsplattformer normalt blir, vil vi at planen alltid skal være oppdatert og relevant. Samtidig ligger retningen fast over fire år. Regjeringens mål er å skape trygghet for fremtiden. Da åpnes også muligheter for alle. Dette er kjernen i Regjeringens plan for Norge, sier Støre.

Mandag morgen den 15.desember 2025 blir det kjent at Alsaker AS har gjort en bindende avtale om kjøp av Bolaks Group AS, som i år markerer 50-årsjubileum.

Pressemeldingen lyder: 

Alsaker AS har inngått ein bindande avtale om kjøp av 100 % av aksjane i Bolaks Group AS og skapar med det den klart største privateigde oppdrettsverksemda på Vestlandet. Alsaker og Bolaks vil til saman ha over 25 000 tonn MTB i PO2 og PO3 og vil utgjere ein sterk lokaleigd oppdrettsaktør med god forankring i mange lokalsamfunn på Vestlandet. Produksjonspotensialet til det samla konsernet vil overstige 50 000 tonn.

Verksemda vil dra nytte av ein felles og fullintegrert verdikjede og kunne optimalisere utnytting av settefiskanlegg, lokalitetar, brønnbåt, servicebåtar og slakteri. Alsaker er overtydd om at oppkjøpet vil trygge lokale arbeidsplassar og utløyse betydelege driftsfordelar gjennom heile verdikjeda.

«Bolaks er glad for å kunne annonsere at vi gjennom denne transaksjonen sikrer selskapets drift og videre satsing i Bjørnafjorden. Som en del av Alsaker, som vi kjenner som et veldrevet oppdrettskonsern, vil Bolaks stå sterkere og gis gode utviklingsmuligheter fremover», sier styreleder Grunde Bruland.

Kjøpet er avhengig av godkjenning frå relevante konkurransemyndigheiter. DNB Carnegie var finansiell rådgjevar og Simonsen Vogt Wiig var juridisk rådgjevar til Alsaker. Advokatfirmaet Schjødt og Law.no Advokatfirma var juridisk rådgjevar til seljarane.

Om Alsaker:

Alsaker AS er eineeigar av Alsaker Fjordbruk AS, eit leiande oppdrettskonsern i Norge, lokalisert på Onarheim i Tysnes kommune i Vestland. Konsernet har 24 konsesjonar og en integrert verdikjede med eigne settefiskanlegg, slakteri, brønnbåt og servicebåtar, og er ein av dei mest lønsame oppdrettsverksemdene i verda. Alsaker AS er heileigd av Meidell AS der Gerhard Meidell Alsaker er einaste aksjonær.

Om Bolaks:

Bolaks er eit lokalt forankra oppdrettskonsern med verksemd i Bjørnafjorden kommune. Selskapet eig 10 kommersielle matfiskkonsesjonar, 2 stamfiskkonsesjonar, og eit løyve til landbasert akvakulturproduksjon. I tillegg er Bolaks eigar av majoriteten av aksjane i AS Sævareid Fiskeanlegg som gjer at konsernet er heilintegrert i produksjonen frå stamfisk/rogn til matfisk.

Les også:

BJØRG METTE HOLMEFJORD ANTONSEN

Landsstyret i Norges Fiskarlag møttes på Gardermoen  onsdag 10. desember for å diskutere situasjonen som har oppstått etter at det i Landsmøte 19. november ikke ble enighet om foreslåtte lovendringer for å blant annet å sikre lik representasjon i organisasjonen, noe som medførte at Fiskebåt meldte seg ut av Norges Fiskarlag.

Styreleder Jan Roger Lerbukt sier fredag 12. desember at Landsstyret har hatt en grundig diskusjon om status og veien videre, og at situasjonen er svært alvorlig.

Landsstyret har bedt ledelsen i Norges Fiskarlag om å innkalle de tre medlemslagene til et snarlig møte, og at det utarbeides en konsekvensanalyse og en plan for driften fremover.  Frist for overlevering er januar 2026. 

— Styret er tydelig på at vi nå må forholde oss til at Fiskebåt har meldt seg ut, og at dette har konsekvenser som må analyseres grundig. Det må raskt legges en plan for omstilling. Samtidig må Landsstyret gjøre det som står i vår makt for å finne løsninger som gjør at vi kan holde organisasjonen samlet i en eller annen form, sier styrelederen.

— Våre ansatte i Fiskarlaget har svært verdifull kompetanse og erfaring, og det er ekstremt krevende å stå i vedvarende usikkerhet. Landsstyret er derfor helt tydelig på at vi snarest mulig må få avklaringer som skaper forutsigbarhet for alle deler av organisasjonen. Landsstyret har også understreket at de videre prosessene må sørge for god involvering av våre ansatte, sier Lerbukt.

Les hele pressemeldingen fra Norges Fiskarlag her (ekstern side fiskarlaget.no):  «Ber om raske avklaringer»

I høst ble det kjent at tidligere adm. direktør i Norges Råfisklag, Svein Ove Haugland skal lede utvalget som skal gjennomgå og vurdere pliktsystemet for torsketrålere, det såkalte «Pliktutvalget». Mandag 8. desember 2025 har fiskeri- og havministeren oppnevnt dens medlemmer, i alt 14 stk:

Utvalgsleder: Svein Ove Haugland
Norges Fiskarlag: Tomas Sagen, 2. nestleder / fisker
Norges kystfiskarlag: Tom Vegar Kiil, styreleder / fisker
Fiskebåt: Audun Maråk, adm. direktør
Sjømat Norge: Martine Werring-Westly, direktør industri
Sjømatbedriftene: Tommy Torvanger, CEO Nergård Group
Norges Sjømannsforbund: Ann-Jorunn Olsen, leder Fiskeriavdelingen
NNN: Yngve Hansen, forbundssekretær
Sametinget: Sofie Axelsen Osland, styremedlem/sekretær i BIVDU
Nordland Fylkeskommune: Susann Berg Kristiansen, ordfører Værøy kommune
Vest-Finnmark Rådet og Øst-Finnmark Rådet: Bente Olsen Husby, daglig leder i Vest-Finnmark Rådet
Nord-Tromsrådet, Midt-Tromsrådet og Tromsøregionen IPR: Silja Karlsen, seniorrådgiver KUPA
Vesterålsrådet og Lofotrådet: Kjell-Børge Freiberg, ordfører Hadsel kommune
Troms fylkeskommune: stiller med ett medlem

Nofima og Fiskeridirektoratet vil ha sekretariatsansvaret, og Nærings- og fiskeridepartementet vil delta som observatør i utvalget.

Mandatet til pliktutvalget: 

• Utvalget skal se på økonomiske og samfunnsmessige sider ved innstramminger og justeringer av pliktsystemet.
• Utvalget skal fremme forslag til tiltak som gjør at fisk underlagt tilbudsplikt landes og bearbeides i kystsamfunn i tråd med formålet med leveringsplikten. Utvalget skal videre se hen til at tidsbegrensningene i strukturkvoteordningen for havfiskeflåten på 20/25 år også omfatter strukturkvoter med tilknyttet tilbudsplikt. Utvalget skal vurdere behov for tiltak som følge av at tidsbegrensningene også gjelder disse kvotene.
• Utvalget skal komme med konkrete anbefalinger som ivaretar formålet om å sikre stabil råstofftilførsel som grunnlag for bosetting og sysselsetting i tilgodesette kystsamfunn, og som bidrar til en lønnsom sjømatindustri.
• Utvalget skal utrede økonomiske, administrative, distriktsmessige og andre vesentlige konsekvenser av forslagene til endringer av pliktsystemet, og av å videreføre dagens system uendret, i samsvar med Utredningsinstruksen. Utvalget skal også vurdere problemstillinger som kan være relevante for sjøsamisk næringsutøving og kultur.

Syv nye sjømatselskaper i overgangen til desember

Smånytt Uke 48-49

250 deltakere – vel 70% fra industri – tok turen til Trondheim for den to dagers innholdsrike konferansen Tekmar 2025, som ble avholdt 2. og 3. desember.

Årets program la vekt på teknologi, tall og tillit. Med havbruksmeldingen og dyrevelferdsmeldingen i bunn så man på hva som bør gjøres for at både produkter, prosesser og reguleringer står bedre rustet i 2030.

Presentasjonene fra årets konferanse finner man her (ekstern lenke til tekmar.no)

Vi var tilstede og skrev blant annet disse aktuelle sakene: 

Tekmar minnet Aarskog

— Dødeligheten for laks lavere enn for landdyr

Lusebelte i det blå

Torsdag 27. november svarer Fiskeri- og havbruksministeren på spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité (pdf/ekstern link Stortinget.no), som den 18. november 2025 kom med åtte spørsmål knyttet til lukkingen for nye deltakere i snøkrabbefisket.(pdf/ekstern link Stortinget.no).

Les også: 

Vil til bunns i snøkrabbekvotene

Seks nyetablerte sjømatselskap så langt i november:

Smånytt Uke 45-47

Onsdag 19. november 2025 melder Fiskebåt seg ut av Norges Fiskarlag. Selve utmeldingen kan ikke skje før på Landsmøtet i 2027. Mye kan skje innen den tid i laget som altså fortsatt består av tre regionlag: Nord Fiskarlag, Sør-Norges Fiskarlag og Fiskebåt.

Les mer: 

– Nå er det nok!

Nærings- og fiskeridepartementet overlever onsdag 19. november en rapport om etterkontroll av fiskesalslagslova, som gir en evaluering av tolkning, praktisering og håndhevelse av fiskesalslagslovas bestemmelser. Etterkontrollen avdekker flere områder med behov for endringer. Særlig gjelder dette utøvelse av kontrollmyndighet hos Salgslagene og legitimitetsutfordringer knyttet til den strukturelle ubalansen i at fiskerne er gitt hjemmel og ansvaret for å organisere førstehåndsomsetningen, mens kjøpersiden har liten eller ingen formell påvirkningskraft. Det er også avdekket flere bestemmelser i lova som det er nødvendig å oppdatere.

Nærings- og fiskeridepartementet sender samme dag «Etterkontroll av lov 21. juni 2013 nr. 75 om førstehåndsomsetningen av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova)» på høring med frist 19. februar 2026.

Hele verdien av makrellfangsten til nye «Radek», nesten 1000 tonn til en verdi av ca. 40 millioner kroner, ble inndratt etter søknadsglipp. «Radek» får fiske på nytt, noe som rammer hele SUK-gruppen i 2026.

(SUK står for snurpere uten konsesjon, det vil si ringnotfartøy i stor kyst uten konsesjon)

Søknadsglipp og strikst direktorat rammer hele SUK-gruppen

Tirsdag 11. november avholdes Seafood Talks-konferansen på Hotel Bristol i Oslo sentrum. Hovedfokus er laksenæringen, og årets røde tråd er «Fra ord til handling – hvordan lykkes».

Ler mer om arrangementet her:

Fra ord til handling med Seafood Talks!

Sagalandene og Orienten har driven

– Vi har aldri hatt så stor oppslutning som i år, noe som tyder på at vi lykkes med å ta opp temaer som næringen er opptatt av, forteller arrangør Stål Heggelund i Norsk Industri.

Hele 462 deltakere tok turen til Ålesund og Verftskonferansen de to dagene arrangementet varte – tirsdag 4. og onsdag 5. november. Årets hovedtema var teknologi og samarbeid.

Stål Heggelund trekker frem noen av høydepunktene fra årets konferanse:

God stemning i maritim næring

Seks nyetablerte sjømatselskap de siste to ukene i oktober.

Smånytt Uke 43-44

Det politiske spillet er i gang. Her er næringens ønsker:

Sjømatnæringen om Statsbudsjettet

Torsdag 23. oktober blir det kjent at Hanna Bakke-Jensen (30) blir ny sekretariatsleder av Biomarint forum fra 1. januar 2026. Hun er i dag rådgiver i Norges Fiskarlag.

– Det har tatt tid og det har vært en grundig prosess, men nå er vi veldig glade for at Hanna har takket ja til å overta stafettpinnen i Biomarint forum, sier Jørn Prangerød, som det siste året har ledet sekretariatsarbeidet i forumet, i tillegg til jobben som kommunikasjons- og samfunnsdirektør i Fiskebåt.

Les pressemeldingen her:

Blir ny leder av Biomarint forum

Fem nyetablerte sjømatselskap og hele 13 fusjoner.

Se hvilke her: 

Smånytt Uke 41-42

Årets Ploger 2025 går til Andfjord Salmon.

Prisen ble delt ut 16. oktober 2025 i Kulturfabrikken på Sortland som en del av Plogkonferansen.

«Noen ganger dukker det opp initiativ som ikke bare skaper verdier, men som endrer hele måten vi tenker på hva som er mulig. Et slikt initiativ starter gjerne med en idé som virker for stor, for dristig – helt til noen bestemmer seg for å ta sats. Vinneren av årets plogpris har hatt mot til å tenke annerledes. Gjennom teknologisk nybrottsarbeid og kompromissløs satsing på bærekraft, har de bevist at framtidens løsninger kan springe ut fra kysten i nord. De har bygget noe som ikke bare er et lokalt industrieventyr, de har ploget vei for landsdelen og en hel industri globalt,» slår juryen fast.

– Vi takker for veldig fine ord. Det er veldig stor stas at nyskapingen som har skjedd på Andøya har blitt lagt merke til. Dette motiverer til videre innsats i arbeidet med å skape en helt ny metode for bærekraftig lakseoppdrett, sa CEO Martin Rasmussen, som tok imot prisen på vegne av selskapet.

Juryen har lagt vekt på både nyskapingen og Andfjord Salmon sine ambisjoner:

«Deres konsept bygger på en enkel, men også krevende ambisjon: å produsere atlantisk laks «served with a clear conscience». Med utstrakt fokus på dyrevelferd, klima, miljø og en høy integritet i sin drift har de satt en ny standard for ansvarlig matproduksjon fra havet, samtidig som de har føttene godt plantet på jorda.»

Les mer om Andfjord Salmon og CEO Martin Rasmussen her: 

MARTIN RASMUSSEN

Plogkonferansen deler hvert år ut prisen Årets Ploger til en bedrift eller person som betydelig bidrar til å utvikle næringslivet i Midtre Hålogaland. Etter nominasjoner fra bedrifter, næringsforeninger og andre var 12  kandidater fra hele regionen nominert for prisen i 2025. Felles for alle nominerte er at de har vist mot, nytenkning og vilje til å bygge et sterkere næringsliv i regionen.

Juryen, som ble ledet av Liv Bente Kristoffersen i Innovasjon Norge, uttalte at “Årets nominerte er bevis på at vi har sterke drivkrefter i regionen, både de erfarne og de som tør å tenke nytt”.

Årets nominerte:

Andfjord Salmon

El- Team AS

Holmen Lofoten

Kronsteingruppen

Kvitnes Gård

Latech AS

Lofoten Seaweed

Multigen Akva AS

Museum Nord

NSK Ship design

Serit Hålogaland

Vakre Vene

Regjeringen Støre legger frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026 onsdag 15. oktober kl. 10.00.

Følg finansminister Jens Stoltenbergs tale til Stortinget her (ekstern link regjeringen.no): Finanstalen 15.oktober 2025

Reaksjonene fra sjømatnæringen: 

Spillet har startet: Statsbudsjettet skaper mer usikkerhet

Skuffet over at regjeringen viderefører konkurransevridende avgiftspolitikk

– Avgiftsøkninger som svekker konkurransekraften

Fredag 10. oktober åpner regjeringen for den lenge etterlengtede miljøteknologiordningen hvor oppdrettere som har fått nedjustert tillatelseskapasiteten som følge av rødt lys i produksjonsområdet gis anledning til å benytte den nedjusterte tillatelseskapasiteten mot at de følger særskilte miljøkrav.

Det stilles krav om bruk av lukkede produksjonsenheter med følgende egenskaper:

• Tett barriere ut mot omgivelsene
• Ingen inntak av egg og frittsvømmende stadier av lakselus
• Slam og fôrrester skal kunne samles opp
• Ekstra sikring mot rømming

Det stilles krav om ekstern verifikasjon av at produksjonsenhetene har egenskapene som nevnt over. Når dokumentasjon på denne verifikasjonen er sendt inn til Fiskeridirektoratet kan man starte å bruke den nedjusterte kapasiteten.

– Vi arbeider nå med å legge til rette for ordningen. I løpet av kort tid vil vi informere om hvordan oppdretterne skal forholde seg til den, sier Britt Leikvoll, seksjonssjef for strategisk akvakulturseksjon i Fiskeridirektoratet, mandag 13. oktober.

Les forskriftsendringene her (ekstern link regjeringen.no): Forskrift om endring i diverse forskrifter som følge av innføring av tilbud om bruk av nedjustert produksjonskapasitet etter produksjonsforskriften. 

Mottas med blandet fryd 

– Vi skal gi statsråden honnør for at ordningen nå endelig kommer. Men samtidig må vi være ærlige: vi hadde håpet på en langt mer offensiv ordning, selv om dette er første steg på å gjennomføre stortingets vedtak om en miljøfleksibilitetsordning. Det er lite av våre forslag som vi spilte inn i høringsprosessen som er tatt med, og resultatet blir en begrenset ordning uten gode nok insentiver for nødvendig omstilling, sier adm. direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene under pressemelding med tittelen For svakt av regjeringen.

 Sjømat Norge er heller ikke videre imponert.

– Sjømat Norge hadde håpet på at dette kunne bli en løsning som kunne legge til rette for bruk av en rekke nye teknologiske løsninger, som har lav eller ingen luseutslipp. Teknologinøytralitet var sentralt i høringssvaret fra Sjømat Norge. Regjeringens løsning er avgrenset til noen få teknologier, sier direktør for havbruk, Jon Arne Grøttum.

Sjømat Norge oppsummerer med at det er positivt at regjeringen følger opp Stortingets vedtak og at forskriftsendringen trer i kraft nå.

• Det er bra at regjeringen har lyttet til høringsinnspillene og ikke satt krav til oppsamling av organisk materiale
• Det er prinsipielt problematisk at det mangler sammenheng mellom årsak til nedtrekk og krav for tilbakeføring.
• Oppdretter får tilbakeført det produksjonsvolumet de tidligere har kjøpt, men det gis ingen konverteringsordning for å ta de store investeringene som kreves for å produsere i lukket løsninger.
• Forskriftsendringen er ikke teknologinøytral og stenger for løsninger med dokumentert effekt.
• Sjømat Norge legger til grunn at regjeringen følger opp Stortingets klare bestilling om at det i 2026 skal legges frem og tre i kraft en ordning som også omfatter lavutslippsløsninger.

Ni nyetablerte sjømatselskap i uke 39 og 40.

Smånytt Uke 39-40

Fra vondt til verre!

Den 30. september 2025 gjennomførte Andfjord Salmon et vellykket utsett av smolt ved selskapets landbaserte oppdrettsanlegg på Kvalnes, Andøya. Smoltutsettet markerer startskuddet for en betydelig oppskalering av oppdrettsvirksomheten på Kvalnes.

Omtrent 350 000 smolt, med en gjennomsnittsvekst på rundt 180 gram, ble satt ut basseng K0 på Kvalnes. Utsettet gikk som planlagt og fisken har raskt tilpasset seg sine nye omgivelser.

De biologiske forholdene i bassenget er som forventet gode. Stabile bassengforhold bidrar til at smolten raskt finner seg til rette.

– Vi har sett frem til denne dagen i lang tid. Oppdrettsekspertene våre gleder seg til å påbegynne en ny produksjonssyklus og ser frem til å nok en gang demonstrere de biologiske fordelene med gjennomstrømningsanlegget vårt. Jeg er stolt over hvor grundig de har planlagt og gjennomført smoltutsettet, sier Martin Rasmussen, administrerende direktør i Andfjord Salmon.

Videre planlegger Andfjord Salmon å sette ut omtrent 750 000 smolt i basseng K1 i slutten av oktober i år.

– I dag markerer vi starten på et nytt kapittel for Andfjord Salmon, der oppdrettsaktivitetene igjen står i sentrum. Dagens og kommende smoltutsett markerer starten på en betydelig oppskalering av produksjonen på Kvalnes, sier Martin Rasmussen.

Etter forrige produksjonssyklus, som ble avsluttet i juni 2023, har Andfjord Salmon bygget nye bassenger, havneområde og vannveier som er i stand til å håndtere storskala lakseproduksjon på Kvalnes. Infrastrukturen er designet for å støtte et fremtidig produksjonsvolum på omtrent 48 100 tonn (sløyd laks + postsmolt) på Kvalnes.

Ni nyetablerte sjømatselskap i uke 36 og 38.

Smånytt Uke 36-38

Stortingsvalget 8. september sikret Støre-regjeringen fire nye år. Tirsdag 16. september presenterte statsministeren endringer i regjeringen.

Nestleder i Arbeiderpartiet, Tonje Brenna, går av som arbeids- og inkluderingsminister for å bli leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Kommunal- og distriktminister Kjersti Stenseng overtar rollen som arbeids- og inkluderingsminister, mens Bjørnar Skjæran går inn som ny kommunal- og distriktsminister.

Bjørnar Skjæran (Nordland) har de siste to årene fungert som parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet på Stortinget. Før det var han fiskeri- og havminister i to år (14.10.21-15.10.23). Han ble etterfulgt av Cecilie Myrseth (Troms) som satt som fiskeri- og havminister i et halvt år før hun 19. april 2024 «rykket opp» som næringsminister og ble etterfulgt av Marianne Sivertsen Næss (Finnmark), som altså fortsetter som fiskeri- og havbruksminister.

Den nye kabalen innebærer at tre av regjeringens 20 medlemmer har inngående kjennskap til fiskeri- og havbrukssektoren.

Stemningen var høy på restauranten Fish Me i Oslo mandag 15. september 2025, der spesielt inviterte gjester ankom den oransje SALMA-fargede løperen. Anledningen var tydelig: SALMA er tilbake – og det skulle feires.

– Da SALMA forsvant fra hyllene, gikk det et sukk gjennom lokalene hos oss i Lofotprodukt, forteller Øystein Rist, direktør for salg og marked i Lofotprodukt. SALMA ble utviklet og produsert av Bremnes Seashore og Tine og i mange år produsert av Bremnes Seashore og markedsført og solgt av søsterselskapet Salmon Brands. Det vakte sterke reaksjoner da Bremnes Seashore i desember meldte at de la ned produksjonen.

– SALMA er et resultat av imponerende produktutvikling over mange år. Vi visste at vi måtte få den tilbake, sier Rist. I mars ble det klart: Insula kjøpte merkevaren, og Salmar står nå for både råvaren og foredlingen. Lofotprodukt har fått ansvar for salg, produktutvikling og markedsføring.

– Vi har store planer for fremtiden, sier Rist.

Trym Eide Gundersen, direktør for Sjømatrådet i Norden, var også til stede. Han har fulgt SALMA helt siden starten, og var i sin tid direktør for Salmon Brands.

– Vi var først ute med 4-timers garantien: Fra sjø til pakking. Jeg tror mye av grunnen til SALMA sin posisjon i dag, er at vi var kompromissløse på kvalitet, sa Gundersen.

Han løftet også fram betydningen av mesterkokk Eyvind Hellstrøm for merkevaren:

– SALMA hadde kanskje aldri blitt det den er i dag uten at Hellstrøm trykket den til sitt bryst. Det førte blant annet til utgivelsen av boka “Verdens beste”, hvor 48 av Europas beste kokker delte sine SALMA-oppskrifter. Björn Svensson, som også var til stede på nylanseringen, trakk frem hvordan SALMA var stjernen i signaturretten hans på restauranten Oscarsgate: Nå driver han restauranten FAN, og han hadde to salmaretter med under arrangementet.

SALMA lanseres først i norske butikker, i størrelsene «small» og «large».  Rist opplyser at de fjerner den aller tynneste delen av fisken som fulgte med buken slik at det skal bli mer loin i pakken.

Royal Greenland har utnevnt Toke Binzer som ny administrerende direktør med tiltredelse 1. desember. Dermed styrker Royal Greenland sin strategiske ledelse og bekrefter både sin internasjonale posisjon og sin forankring i Grønland melder selskapet.

Toke Binzer er vokst opp i Nuuk og vendte tilbake til byen sammen med familien i forbindelse med jobbskiftet til det grønlandske teleselskapet Tusass som han har ledet siden våren 2023.  Før det har han jobbet i IBM og det danske teleselskapet TDK. Således får Grønlands største selskap en leder som både har internasjonal erfaring og lokal forankring og kjennskap til Grønland og grønlandsk næringsliv. Direkte jobberfaring fra fiskeri/sjømat ser det ut til at han må skaffe seg fra nå av.

Ansettelsen av Binzer avslutter en ganske lang interimperiode der Preben Sunke har ledet bedriften.

– Det har vært en ære å stå i spissen for Royal Greenland, om enn på lånt tid. Jeg ser nå frem til, sammen med resten av ledelsen, å samarbejde med Toke om å få satt strategien ut i live og gjenopprettet økonomien, sier Sunke.

Som Norsk Fiskerinæring har omtalt i artiklene våre om verdens største fiskeriselskaper, er Royal Greenland inne i en snuoperasjon etter en periode med røde tall. Siste halvårsrapport signaliserte bedring, og nå er altså ny topp på plass.

– Det er med stor glede Royal Greenland ønsker Toke Binzer velkommen. Styret ser frem til de muligheter, hans erfaring og ledelsesstil vil bringe. Vi deler ambisjonene om høy faglig dyktighet, gjennomføringskraft en sterk forankring i i Grønland. Så jeg ser veldig frem til samarbeidet, sier styreleder Niels Thomsen.

Med en 2024-omsetning på 8,8 milliarder var Royal Greenland nummer 18 på Norsk Fiskerinærings liste over verdens største sjømatselskaper.

Les mer: 

Samling i Grønland

«Fire nye år, fire nye år» sang forsamlingen i Folkets hus på valgvaken til Arbeiderpartiet innimellom takkeordene til statsminister Jonas Gahr Støre sent mandag kveld 8. september.

Stortingsvalget 2025 ble en skuffelse for høyre-siden, med et av Høyres dårligste valg noensinne og Venstre under sperregrensen, tross Frps rekordoppslutning og Krfs oppstandelse.

På rødgrønn-side markerte Arbeiderpartiet seg som landets største parti, MDG og Rødt havnet over sperregrensen, mens SV og Senterpartiet faller. Sistnevnte ganske betydelig.

Regjeringen Støre fortsetter som før. På Stortinget blir det mange nye fjes. De må lære seg sjømatnæringen å kjenne – og vi dem.

Lurer du på hva partiene står for i sjømatpolitikken? Les partiprogrammene og våre kommentarer i denne «Foran Stortingsvalget-serien»: 

Foran Stortingsvalget 2025

På pressekonferanse tirsdag 2. september 2025 ble det kjent at industrikonsernet MOMEK Group, med rundt 600 ansatte og base i Mo Industripark, går inn i havbruk til havs gjennom en emisjon i oppdrettsselskapet Utror.

«Satsingen markerer et viktig skritt for å koble Helgelands industrielle kjerne til det som omtales som Norges neste store industrieventyr», heter det i pressemeldingen som informerer om følgende:

MOMEK har i flere tiår vært en sentral leverandør til prosessindustri, mineralnæring, havbruk, fornybar energi, bygg, olje- og gass og annen industri i regionen. Nå retter selskapet blikket mot en ny, fremvoksende næring: havbruk til havs.

– Havbruk til havs er en ny industri som vil kreve den samme typen gjennomføringsevne og teknologikompetanse som vi har bygget opp blant annet i olje- og gassindustrien. For oss handler dette om å bruke vår kapasitet og våre ansatte til å ta del i det neste store industrieventyret på Helgeland, sier Roger Skatland, konsernsjef i MOMEK Group.

– Vi i MOMEK har tro på Utror og menneskene der, og vil bidra aktivt til å skape nye fremtidsrettede arbeidsplasser og verdier for Helgeland og Norge, sier Bjørn Audun Risøy, leder for investeringer, kommunikasjon og samfunn i MOMEK.

Industriell tyngde inn i Utror

Gjennom emisjonen på 25 millioner kroner går MOMEK, Selsøyvik Havbruk og Ellingflesa Holding inn som nye eiere i Utror.

– Det at MOMEK velger å satse på oss, viser at havbruk til havs representerer store muligheter også for leverandørindustrien. Med tung industriell kapasitet, relevant kompetanse og en tydelig vilje til å bygge fremtidens næring, styrker de fundamentet vårt betydelig. Sammen med investeringen fra Selsøyvik og Ellingflesa står vi nå enda bedre rustet til å realisere havbruk til havs fra Helgeland, sier Olav-Andreas Ervik, daglig leder i Utror.

Stort verdiskapingspotensial

En fersk analyse fra Oslo Economics peker på at havbruk til havs på Trænabanken alene kan gi en årlig produksjon på 450 000 tonn laks og utløse investeringer på 45 milliarder kroner frem mot 2040.

– Vi ser en unik mulighet til å forene havbruk og industri. Vi vil at havbruk til havs skal skape arbeidsplasser, ringvirkninger og teknologiutvikling her på Helgeland, sier Jacob Palmer Meland, eier og daglig leder i Lovundlaks, initiativtaker bak Utror.

– Med nye eiere på laget er Utror godt rustet og posisjonert for konkurranse om tillatelser for havbruk til havs på Trænabanken i 2026, understreker Ervik.

Om Utror:

Utror utvikler neste generasjons havbruksnæring til havs utenfor Helgelandskysten, med ambisjon om å bli den mest kostnadseffektive operatøren med helårlig drift. Selskapet er etablert av Lovundlaks og har ni ansatte med erfaring fra havbruk og offshore. Aibel er strategisk samarbeidspartner for utvikling og design av konseptet.

Aksjonærliste over eierandeler i Utror AS etter gjennomført emisjon:

Lovundlaks: ~42%

Selsøyvik Havbruk: ~6,5%

Ellingflesa Holding: ~6,5%

MOMEK: ~2,5%

Resterende eies av ansatte og styremedlemmer i Utror AS.

Tre nyetablerte, tre fusjoner og tre oppløste sjømatselskap

Smånytt Uke 34-35

Sjømatbedriftene ber regjeringen sørge for fem milliarder kroner til bærekraftig fiskefôr i statsbudsjettet for 2026.

Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert H. Eriksson, sier det er nødvendig for å sikre en raskere omstilling til mer bærekraftig fôr i norsk oppdrettsnæring.

– Vi deler regjeringens ambisjoner fullt og helt, men vi er mer utålmodige. Mer bærekraftig og norskproduserte fôr-råvarer er viktig for vår matberedskap. Skal vi nå målene, må vi få fart på prosessen. I et beredskapsperspektiv er det for lenge til 2034, vi må få opp farta, sier Eriksson.

Ambisiøse mål for bærekraftig omstilling

Sjømatbedriftene har vedtatt klare mål for oppdrettsnæringen:

• Innen 2030 skal alt fiskefôr komme fra bærekraftige kilder.
• Innen 2030 skal minst 25 prosent av råvarene være norskproduserte (i dag er andelen 8 prosent).

Regjeringens samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr peker på tilsvarende mål, men først innen 2034.

Behov for risikokapital og insentiver

For å få i gang nødvendig oppskalering av tilgjengelige råvarer, etterlyser Sjømatbedriftene politisk lederskap og vilje.

– Vi ber regjeringen øremerke 5 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2026 som risikokapital. Dette vil gi rom for investeringer, industrialisering og insentiver som kan gjøre mer bærekraftig fôr lønnsomt, både å produsere og bruke, sier Eriksson.

En foreløpig rapport fra Sjømatbedriftenes arbeidsgruppe, ledet av Edgar Skjervold (Nutrimar), peker på over 300 000 tonn tilgjengelige råvarer som kan tas i bruk raskt for å øke norskandelen i fiskefôret betydelig.

Les mer: 

  – Norges dummeste beslutninger

Under åpningsseremonien for Aqua Nor 19. august 2025 ble årets vinner av Stiftelsen Nor-Fishing sin Innovasjonspris 2025 annonsert. Årets vinner er GreenFox Marine – og deres revolusjonerende teknologi for å kjønnssortere fisk.

Kjønnssortering av fisken i merdene har vist lovende resultater, med både økt tilvekst og lavere dødelighet. I tillegg får fisken færre sår og skader.

Forsøk viser at både hannfisken og hunnfisken vokser mer i kjønnsinndelte merder, i tillegg til at veksten blir mer jevnere og mer lik i hele fiskepopulasjonen.

Stiftelsen Nor-Fishings Innovasjonspris deles ut for et produkt, en prosess eller annet konkret tiltak som kan gjøre en forskjell innen bærekraft, effektivisering, sikkerhet eller kvalitet i næringen. Prisen består av Kr 100 000,- og et diplom.

Årets nominerte var:

Circmar AS – Ombrukbare emballasjeløsning for sjømatnæringen

Circmar AS har utviklet en nytenkende og bærekraftig emballasjeløsning som er tenkt å erstatte dagens modell med bruk av engangspakninger for pakking og transport. Løsningen omfatter sammenleggbare og gjenbrukbare fiskekasser, gjenbrukbare paller, sensorikk for sporing og overvåking av kasser og paller, samt et helhetlig konsept for retur, desinfeksjon og vask. Løsningen kan på sikt erstatte dagens modell med isoporkasser og trepaller, med et mer bærekraftig konsept hvor ombruks-emballasje leveres som et servicekonsept.

Greenfox Marine AS – Fullautomatisk løsning for kjønnssortering og helseundersøkelser av laksesmolt

Greenfox Marine har utviklet en automatisert teknologi for kjønnssortering og helhetlig helseundersøkelse av laksesmolt, basert på ultralyd og kunstig intelligens (KI). Teknologien integreres sømløst i eksisterende vaksinasjonslinjer, og muliggjør samtidig sortering etter både kjønn og en rekke helseparametere – alt i én effektiv og rask prosess. Teknologien gir stor nytteverdi for oppdrettsnæringen med redusert dødelighet, bedre fiskevelferd, raskere og mer jevn vekst, optimalisert produksjonsstyring og økt lønnsomhet. I tillegg bidrar løsningen til lavere miljøpåvirkning og mer effektiv ressursutnyttelse. Markedspotensialet er tydelig, drevet av næringens behov for å redusere tap, styrke fiskehelsen og møte stadig strengere regulatoriske krav. Greenfox Marines maskinløsning er den første operative maskinen som kombinerer automatisk kjønnssortering med KI-basert ultralyddiagnostikk.

UltraAQ – Autonom elektrisk vasker for renhold av not/merd

Ultra AQ AS har utviklet en autonom vasker for not som opererer med full autonomi og uten kabel. Vaskeren starter automatisk fra ladeposisjon, vasker nota og returnerer til ladestasjon for lading og utveksling av data. Når vaskeren er ladet på nytt, starter den automatisk med å fortsette vaskingen fra der den avsluttet for å gå til lading. Løsningen med kontinuerlig vasking gir minimal begroing, god vanngjennomstrømming, minimal forurensing og redusert stressing av fisk i forbindelse med vaskeoperasjonen. Løsningen er testet på pilotanlegg med gode resultater.

Les mer om vinneren: 

Kjønnssortering ga innovasjonspris

Ti nyetablerte sjømatselskap i sommer

Smånytt Uke 26-33

Salfjord AS har i løpet av første halvår 2025 passert flere avgjørende milepæler og holder høy fremdrift mot etableringen av et av Norges største landbaserte oppdrettsanlegg. Anlegget på Tjeldbergodden skal levere opptil 500.000 laksemåltider hver dag når det står ferdig.

– Vi har nå alle sentrale forutsetninger på plass for å realisere prosjektet. Dette er et sterkt signal til investorer, samarbeidspartnere og lokalsamfunnet om at Salfjord leverer som planlagt, sier styreleder Jan Harald Hauvik.

Fire store milepæler hittil i 2025

·      Endelig bekreftet oppdrettskonsesjoner etter at Fiskeridirektoratet har avvist tidligere klager.

·      Godkjent detaljreguleringsplan for Tjeldbergodden, som legger til rette for produksjon av 30 millioner smolt og 43.000 tonn laks, ørret eller regnbueørret årlig.

·      Sikret 55 MW strømkapasitet til Tjeldbergodden og plass i kapasitetskø for ytterligere 55 MW til Salfjord 2 på Hyttneset.

·      Styrket ledelsen med ansettelsen av Robin Fladseth som Chief Operating Officer.

Konsesjoner gir full skaleringsmulighet
I mai kom den endelige bekreftelsen på oppdrettskonsesjonene ved Tjeldbergodden. Tillatelsen tilsvarer 27 tradisjonelle sjøbaserte laksekonsesjoner. Salfjord legger i utgangspunktet til grunn en produksjonsplan for årlig salg av 36 500 tonn laks HOG.

– Dette gir oss et solid grunnlag for langsiktige investeringer med fornuftig avkastning, og fleksibilitet til å optimalisere produksjonen i tråd med marked og sesonger, sier daglig leder, Hans Ramsvik.

I vårt landbaserte oppdrett vil vi kunne styre de fleste miljø og produksjonsparameter og gjennom moderne prosesstyring ha god kontroll på fiskens levemiljø. Ved hjelp av digital tvilling teknologi kan vi gjøre avanserte produksjonssimuleringer som på sikt åpner for at vi kan skreddersy produksjonsplaner for å levere til kundenes ønskede kvaliteter og egenskaper.

Reguleringsplan åpner døren
Godkjenningen av detaljreguleringsplanen i juni markerte en ny fase i prosjektet. Planen omfatter hele utbyggingen, logistikkområder og nødvendige miljøtiltak, og er resultat av en grundig prosess med kommunen, myndigheter og lokalsamfunnet.

– Vi har nå grønt lys for neste fase, sier Hans Ramsvik.

Energisikkerhet for to anlegg
Sikringen av 55 MW strøm til Tjeldbergodden, og plass i køen hos Statnett for ytterligere 55 MW til Salfjord 2, gir selskapet energikapasitet til to av Norges største industrielle oppdrettsetableringer.

Ny COO på plass
Med bakgrunn fra ledende stillinger i SalMar (Tjuin, Follafoss og Kjørsvikbugen) skal Robin Fladseth bidra til å bygge opp drift, produksjonsprosesser og kvalitetssystemer med særlig fokus på fiskevelferd og risikostyring.

Tomtearbeid og verdiskaping fra dag én
Grunnarbeidene på Tjeldbergodden, utført av Tverås Maskin & Transport, går som planlagt med gode HMS-resultater. Ny kai er ferdigstilt, og overskuddsmineraler fra anlegget brukes allerede i prosjekter som byggingen av nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal, og veiutbedringer.

Sterk posisjon for neste fase
Salfjord eies av 63 aksjonærer, hvorav de fleste har lokal og regional tilknytning. Med reguleringsklar tomt, sikret energiforsyning, erfarent lederteam og en tydelig industriplan, står selskapet sterkt rustet til å levere storskala, bærekraftig lakseproduksjon i Aure.

Pukkellaks har forekommet i norske elver i flere tiår, men de siste årene har vi sett en enorm vekst i den pukkellaksbestanden som gyter i oddetallsår. Nå kommer den uønskede pukkellaksen igjen opp i norske elver. Regjeringen er godt forberedt på sommerens pukkellaksinnrykk og finansierer utfiskingstiltak i over 60 elver, skriver Regjeringen i en pressemelding 26. juni.

I 2025 finansierer regjeringen tiltak mot pukkellaks i over 60 elver i Troms og Finnmark. For 53 av disse elvene innebærer det feller med lønnet mannskap. Dette er dobbelt så mange feller som i 2023. I fellene sorteres pukkellaksen ut, mens villaksen får svømme videre opp i elva. Dette tiltaket er skånsomt mot villaks, og er derfor også regjeringens hovedstrategi for bekjempelse av pukkellaks. Tiltakene mot pukkellaks i 2023 var i all hovedsak en stor suksess, og rundt 250 000 pukkellaks ble tatt ut i elvene. Av denne pukkellaksen ble det aller meste brukt til menneskemat, dyrefor eller til produksjon av fiskeolje, biogass eller proteinkonsentrat. Det er en viktig målsetting at man også i år skal unngå at pukkellaksen kastes, og det er inngått avtaler om opphenting av pukkellaks fra flere av elvene.

Fiskefella i Tanavassdraget er det største enkeltprosjektet mot pukkellaks i 2025. Den består av en 400 meter lang stolperekke som strekker seg over hele elva, og har tre fangstbur hvor pukkellaks sorteres ut og villaks får svømme videre. Det er også laget løsninger for at smolt og vinterstøing kan passere fella på vandring nedover elva. I år har norske og finske forskere et prosjekt hvor de merker et antall smolt på vei nedover elva og overvåker bevegelsene deres på vei ut i havet. Dette kan gi informasjon om hvordan nedvandrende fisk møter fella. Det er også omfattende videoovervåking ved og rett nedstrøms fella, slik at man får god oversikt over fisk som eventuelt står og venter på å passere.

Ikke fiske etter pukkellaks i sjø i år
Under tidligere pukkellaksinnrykk har en stor del av pukkellaksen blitt tatt ut i sjølaksefisket.

Det har ikke vært åpnet for et målrettet pukkellaksfiske i sjø, men pukkellaks har inngått som bifangst i det ordinære sjølaksefisket. I 2025 er sjølaksefisket imidlertid stengt i store deler av Finnmark, av hensyn til de svært sårbare laksebestandene fra Tanavassdraget. Utfordringen i sjølaksefisket er at de redskapene som brukes i fisket, ikke er tilstrekkelig skånsomme. For eksempel viser forsøksfiske fra Varangerfjorden at rundt 60 % av laksen dør i kilenøtene. Det gjør at det ikke kan åpnes for målrettet pukkellaksfiske med vanlige kilenøter, ettersom det ville føre til altfor høy dødelighet av atlantisk laks. I 2025 er det gitt tillatelser til fire ulike prosjekter som skal teste metoder for målrettet pukkellaksfiske i sjø. Også i 2023 ble det gitt slike tillatelser. Prosjektene gjennomføres av forskningsinstitusjoner i samarbeid med lokale fiskere. Formålet med prosjektene er å utvikle fiskeredskaper for sjøfiske som fisker pukkellaks uten å samtidig føre til økt dødelighet av atlantisk laks.

Les mer: 

Ser verdien av pukkellaks