Siste status: sjømateksport i koronatid

Covid-19-pandemien fører til økt usikkerhet i verdenshandelen  og vi ser  endringer  i forbrukeradferd og transportmønster  som  påvirker  flere markeder. Spesielt utsatt er  restaurantsegmentet (Horeca), mens  det rapporteres om  en økning i dagligvare og matleveringstjenester  til hjemmet  som følge  av  utstrakt hjemmekarantene i flere berørte markeder.  En svekket norsk krone bidrar til å dempe noe av effekten knyttet til lavere etterspørsel.

Sjømatrådets statusoppdatering per 26. mars 2020:

Norge som sjømatproduserende nasjon er svært tilpasningsdyktig. De største utfordringene per nå er knyttet til bortfall av restaurantsegmentet globalt, noe som rammer enkeltaktører hardt. Det er også stor usikkerhet knyttet til fremtidig etterspørsel og logistikk globalt sett.

– Norsk sjømateksport har over flere år vært hjulpet av en svak norsk krone. Men de siste ukers oljeprisfall og kronesvekkelse er helt spesiell med en gjennomsnittlig svekkelse mot US dollar og euro på henholdsvis cirka 27 og 22 prosent i uke 12 mot samme uke i fjor. Selv om vi ser en prisvekst på flere produkter i norske kroner, er det et betydelig prisfall på de aller fleste produkter målt i US dollar og euro, sier Paul Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

– Det er økt usikkerhet knyttet til utviklingen i kjøpekraft hos konsumenter i flere markeder. Det er usikkert hvilke konsekvenser dette vil få, men det vil trolig også påvirke etterspørselen etter norsk sjømat. Under finanskrisen så vi for eksempel at hjemmekonsumet av laks økte fordi man spiste mindre ute og ønsket å kose seg mer hjemme, sier Aandahl.

– I flere av våre viktigste markeder har det vært rapportert om tilløp til hamstring og dermed sterk vekst i dagligvarehandelen. Denne veksthastigheten forventes å avta etter hvert som folk spiser opp det som er kjøpt inn. Slik situasjonen er nå kan vi likevel forvente at dagligvarehandelen vil stå sterkt fordi folk vil spise mindre ute på restaurant, sier Aandahl.

Lakseksporten dreies mot bearbeidede produkter

Omregnet til rund vekt var det en nedgang på 3,6 prosent i eksporten av laks i uke 12. For fersk hel laks var reduksjonen på 8 prosent, mens eksporten av fersk filet av laks økte med 28 prosent. For fryst filet var økningen på 17 prosent.

– Industrien er tilpasningsdyktig og dreier produksjonen over mot mer bearbeidede produkter. Mens eksporten av fersk hel laks til EU falt med 6 prosent i uke 12, ser vi vekst på henholdsvis 16 og 63 prosent til Polen og Litauen. Dette er markeder som videreforedler mesteparten av laksen, hovedsakelig til røykte produkter, sier Aandahl,

– Til tross for sterk nedgang i salget av laks til restaurantsegmentet i Asia, var eksporten av fersk hel laks i uke 12 nesten på samme nivå som samme uke i fjor. Reduksjonen i eksporten av fersk hel laks var ca 3 prosent. Dette skyldes i hovedsak sterk vekst i take away-segmentet og økt salg i dagligvarehandelen. Til Kina var reduksjonen på 17 prosent sammenlignet med samme uke i fjor. Til Sør-Korea økte eksporten med 53 prosent, sier Aandahl.

– Til USA, hvor transportkapasiteten for fersk laks fra Europa ble kraftig redusert i uke 12, falt eksporten av fersk hel laks med 89 prosent, mens eksporten av fersk filet ble oppretthold på samme nivå som i fjor, sier Aandahl.

Torskeeksporten: nedgang for fersk torsk og økning for saltfisk og klippfisk

– Som ventet var det også nedgang i eksporten av fersk torsk og fersk hel skrei i uke 12. Vi ser en reduksjon på henholdsvis 29 og 15 prosent sammenlignet med uke 12 i 2019. Samtidig er det stor økning i eksportvolum av både fryst hel torsk og klippfisk. I flere markeder rapporteres det om økt etterspørsel etter produkter med lengre holdbarhet, som fryste produkter og klippfisk. Det er stor volumvekst på spesielt saltfisk og klippfisk av torsk til Portugal. Mens Kina tar størstedelen av den fryste, hele torsken, sier Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

– Det er fortsatt prisvekst i norske kroner for alle torskeprodukter, men både i euro og US dollar er det et betydelig prisfall, spesielt på fersk hel torsk og skrei, sier Pettersen.

– Vi er nå inne i en periode med lav eksport av tørrfisk, så eksporten påvirkes i mindre grad. Samtidig er det nå sesong for å henge fisken for salg til høsten og norske tørrfiskprodusenter er svært avhengig av eksporten til Italia og Nigeria. Situasjonen vi nå ser i Italia og Nigeria skaper usikkerhet rundt fremtidig etterspørsel.

Nigeria har en oljeavhengig økonomi, noe som også vil påvirke lokal valuta og dermed kjøpekraften fremover. Samtidig rapporteres det om økt etterspørsel etter produkter som kan lagres, slik som tørrfisk og klippfisk, sier Pettersen.

Storbritannia: økning i retail, mens Fish & Chips stenger ned

– Vi har så langt ikke fått tilbakemeldinger om utfordringer i logistikken inn til Storbritannia eller nedgang i eksporten. I dagligvarehandelen hvor størstedelen av den norske fisken selges, ser vi at sjømat har forsvunnet raskt fra butikkhyllene og produsentene lokalt melder at de har hatt en betydelig økning i salget, men at de sliter med å holde tritt med den økte etterspørselen. Spesielt er torsk, hyse og laks utplukket, sier Sjømatrådets fiskeriutsending til Storbritannia Hans Frode Kielland Asmyhr.

– Fish & Chips-bransjen er nå i ferd med å stenge ned etter at nye strenge tiltak ble innført mandag denne uken. Også importører og distributører inn til denne bransjen stenger nå ned på grunn av manglende kundegrunnlag. Dette vil få konsekvenser for eksporten til Fish & Chips markdet. Restaurantmarkedet er nå også helt nedstengt, noe som får konsekvenser for norsk laks og norsk fersk hvitfisk, sier Asmyhr.

– Gitt situasjonen forventer vi en betydelig økning i matlevering til hjemmet, avslutter Asmyhr.

Tyskland: restaurantsegmentet er steng ned og noen forsinkelser i vareflyten

– Tyskland innførte skjerpede tiltak fra mandag denne uken med omfattende “kontaktforbud”, maks to personer som kan gå sammen utendørs, med unntak av familier. Restaurantmarkedet er stengt ned, mens take away er åpent. Det er innført restriksjoner i dagligvarehandelen knyttet til både antall som handler samtidig og maks antall produkter for å unngå hamstring, sier Sjømatrådets fiskeriutsending Gitte Hannemann Mollan.

– Det kan se ut til at det foreløpig går tilnærmet som normalt både for fryst og fersk fisk i det tyske markedet. Mye av fersk laks selges som ferdigpakkende produkter, sier Mollan.

– Forrige uke ble det rapportert om lange køer via Polen til Tyskland som medførte noen forsinkelser i vareflyten. EU kommisjonen har denne uken foreslått retningslinjer for å redusere deklareringstid for grensepassering, sier Mollan.

Sør-Korea: restaurantsegmentet er hardt rammet og onlinesalget øker

Norsk sjømat har en sterk posisjon i Sør-Korea og markedet var i 2019 det nest største laksemarkedet i Asia, det største enkeltmarkedet for levende kongekrabbe og nest største konsum-marked for norsk høstmakrell. Korea er et godt utviklet samfunn teknologisk sett, og bruken av onlineløsninger er utbredt.

– For laks og makrell ser vi en endring i markedet hvor dagligvarehandelen tar en langt større del av salget. Restaurantsegmentet (Horeca) er hardt rammet i Korea og for norsk laks er Horeca tradisjonelt den viktigste kanalen, men vi ser at etterspørselen av laks for hjemmekonsum er økende. I løpet av de første månedene av 2020 så vi en sterk økning av nettsalg av ferske lakseprodukter og fryst makrell, sier Gunvar Lenhard Wie, Sjømatrådets fiskeriutsending til Japan og Sør-Korea.

-De største dagligvarekjedene rapporterer at salget av ferske matvarer online har alt fra doblet seg til firedoblet seg sammenliknet med samme periode i fjor. Fokus på helse og sunne matvarer gjør at norsk sjømat selger godt og øker, både i fysiske butikker og på nett, sier Wie.

– De største utfordringene er knyttet til logistikken inn til markedet da etterspørselen fra dagligvarehandelen er høy. Logistikksituasjonen for Korea ble mandag debattert i koreansk media hvor norsk laks ble fremhevet som en etterspurt vare, sier Wie.

Japan: luksusvarer selges på tilbud og slutt med “rullebåndsushi”

– Japan iverksatte tidlig mange tiltak for å forhindre spredning. Myndighetene besluttet denne uken å utsette OL til neste år. Dette får konsekvenser for aktiviteter generelt. Japanske konsumenter har redusert antall restaurantmåltid og økt dagligvarekjøp. Det er en økning i mathandel på nett og aktørene har ikke kapasitet til å besvare etterspørselen som normalt, sier Gunvar Lenhard Wie, Sjømatrådets fiskeriutsending til Japan og Sør-Korea.

– Handelen rapporterer også om at luksusvarer fås kjøpt på tilbud, som for eksempel kobe-kjøtt som normalt ville vært solgt til restaurantmarkedet. Flere aktører prøver å tilpasse seg situasjonen på best mulig måte. En av de største kjedene med “rullebånd-sushi”, har sluttet å selge sushi på rullebånd og har introdusert paneler som må brukes ved bestilling, sier Wie.

– Det rapporteres om at sjømatsalget opprettholdes i handelen og at videreforedlet og konsumentforpakket sjømat selger spesielt godt. Eksempelvis videreforedlet makrell og fryste produkter, godt representert med norsk makrell. Salget av fersk sjømat er stabilt, men myndighetenes anmodninger om å unngå smaksdemoer og utildekte råvarer gjør at flere av Sjømatrådets aktiviteter er utsatt, avslutter Wie.

Oversikt over ukesstatistikk

Sjømatrådets statusoppdatering per 19. mars 2020:

Etterspørselen etter norsk sjømat vil variere fra marked til marked, avhengig av art, hvilke segmenter norsk sjømat selges til, endret konkurransesituasjon og hvilke tiltak de ulike landene iverksetter.

Europa

– Selv om dagligvaresalget rundt om i Europa øker, er det grunn til å vente lavere etterspørsel etter fisk og sjømat som følge av redusert omsetning. Lavere etterspørsel vil i første omgang ramme varer som hovedsakelig selges i restauranter som f.eks. kongekrabbe, skreimerket torsk og reker. En svekket norsk krone vil imidlertid bidra til å kompensere for noe av den reduserte etterspørselen etter norsk sjømat, sier Paul Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

– Vi har fått indikasjoner om at økt usikkerhet i Europa medfører at innkjøpere ønsker å begrense produktutvalget i butikk. Dette kan også ramme norsk sjømateksport. Sjømatrådets fiskeriutsendinger rapporterer om at flere ferskvaredisker reduserer utvalget eller stenges og at brettpakket ferskvare ofte er utplukket, sier Aandahl.

Lakseeksporten

– I uke 11 ble det eksportert 18 067 tonn fersk hel laks, det er en økning på 24 prosent fra samme uke i fjor. Vi ser for eksempel en sterk vekst til markeder som tradisjonelt videreforedler laks for eksport til andre land, hovedsakelig i EU. Land med høy grad av videreforedling er Polen (økning på 42 prosent), Danmark (økning på 93 prosent) og Litauen (økning på 141 prosent), sier Paul Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

– De konsekvensene vi til nå har sett for fersk laks og ørret i de hardest rammede markedene, vil vi etter hvert også se i de land som fortløpende blir rammet. Det globale laksemarkedet vil preges av økte logistikk-kostnader, endret konsummønster og uforutsigbar prisutvikling, sier Aandahl.

Torskeeksporten

I sesongen fra januar til april eksporteres mellom 30 – 40 prosent av volumet som fersk hel torsk.

– 99 prosent av torskeeksporten fra Norge går til ferskkonsum og videreforedling i Europa. Store deler av ferskmarkedet for torsk har falt bort siden flere europeiske land har iverksatt strenge restriksjoner. Vi er nå godt ute i sesongen og konsekvensen er ikke like omfattende som de kunne blitt dersom koronasituasjonen inntraff tidligere i vinter. Likevel er det store mengder torsk som vil gå til andre anvendelser, primært til salting og tørking, sier Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

– Redusert etterspørsel vil føre til prisfall i markedene. Vi ser allerede tegn på dette for eksporten av fersk torsk i uke 11. Det var et prisfall for både fersk skrei (ned 3 prosent) og fryst hel torsk (ned 1 prosent), målt i euro og USD fra samme uke i fjor, sier Pettersen

– Fryste produkter er bedre egnet for lagring. I flere markeder rapporters det nå om en vridning fra fersk til fryst fisk slik vi så i en tidligere fase i Kina. Produkter som klippfisk og tørrfisk har også en fordel ved at de kan lagres over lengre tid uten kjøling. Dette oppleves som positivt  nå som folk handler sjeldnere og det er utstrakt bruk av hjemmekarantene, sier Pettersen

– Fryst, hel hvitfisk selges i hovedsak til videreforedlingsindustri i Øst-Europa og Kina for salg i andre markeder. I uke 11 så vi en økning av eksporten av fryst, hel torsk, sier Pettersen.

Frankrike har stengt ned mye

Tirsdag denne uken ble det iverksatt svært strenge restriksjoner i Frankrike. Franskmenn beordres til å holde seg hjemme og unngå kontakt med andre, unntaket er de som jobber i samfunnskritiske sektorer som helse eller sikkerhet. Denne uken ble blant annet skoler, parker, teatre og restauranter stengt.

– Dagligvarebutikker holder åpent, men vi ser at flere ferskvaredisker stenges ned som hygienetiltak for å hindre mulig smittespredning. Dette medfører en forventning om økt salg av ferdigpakkede sjømatprodukter. Fremdeles holdes de tradisjonelle markedene åpne, men folk oppfordres til å holde avstand og fysiske sperringer settes opp for å forhindre at man kommer for nær maten, forteller Trine Horne, Sjømatrådets fiskeriutsending til Frankrike.

Frankrike er det tredje største markedet for norsk sjømat, målt i verdi. I årets to første måneder har Norge eksport sjømat for 1,4 milliarder kroner til Frankrike. Det franske markedet har også vært det største vekstmarkedet for eksport av laks hittil i år, med en økning på 327 millioner i forhold til samme periode i fjor.

Spania har foreløpig opprettholdt konsumet av sjømat – men usikkerheten øker

Det spanske samfunnet stengte offisielt ned mandag denne uken og kun butikker med kritiske funksjoner holder åpent. Men allerede sist helg ble mange møtt av stengte dører.

– Den totale sjømateksporten til Spania forventes å opprettholdes en stund fremover. Som i flere andre markeder ser vi at salget av emballert sjømat øker også i Spania, sier Bjørn-Erik Stabell, Sjømatrådets fiskeriutsending til Spania.

Spanske myndigheter har garantert for at husholdninger vil ha tilgang til ferske dagligvareprodukter i butikkene. Det gjør at salget av frossenmat ikke har økt i særlig grad, noe som også henger sammen med at spanjoler flest ikke har stor frysekapasitet i hjemmet.

– Ettersom Spania primært er et ferskfiskmarked, øker ikke salget av frossenmat noe særlig. Det forventes at forhåndspakket fersk mat og take-away trolig vil øke mest i perioden som kommer. I tillegg er det innført restriksjoner slik at det kun er eldre og personer i risikogruppen som får benytte seg av dagligvareleveringstjenester, for på den måten å kunne holde liv i butikkene, rapporterer Stabell.

Norge har eksportert sjømat til Spania for 940 millioner kroner i januar og februar, omtrent 15 500 tonn.

Færre restriksjoner i Sverige

Sverige er markedet som på mange måter går «mot strømmen» hva gjelder restriksjoner og strenge tiltak. Konklusjonen har foreløpig vært «vask hender, vis hensyn». Men også i dette markedet ser vi langt færre mennesker i restauranter, forbrukere som er bekymret, og hamstring i butikk.

– Frysehyllene plukkes ut, og folk ser ut til å tenke at det er best å ta med seg noen pakker ekstra, forteller Sigmund Bjørgo, Sjømatrådets fiskeriutsending til Sverige.

Det store spørsmålet er i hvilken grad dagligvaresalget kan kompensere for nedgangen i restaurantmarkedet.

Norge eksporterte sjømat over grensen til en verdi av 4 milliarder kroner i 2019, som gjør Sverige til det 11 største eksportmarkedet for norsk sjømat.

USA:

I uke 11 ble eksporten av fersk hel laks til USA redusert med 4 prosent til 379 tonn sammenlignet med samme uke i fjor, mens eksporten av fersk filet økte med 4 prosent til 426 tonn. USA har utviklet seg til å et stort ørretmarked de siste årene. For fersk hel ørret var eksporten 178 tonn, en økning på 122 prosent fra samme uke i fjor.

Kina:

Det var en økning i eksporten av fersk hel laks til Kina fra 149 tonn i uke 10 til 217 i uke 11. Det tilsvarer en nedgang i uke 10 på 51 prosent mot samme uke i fjor, og en nedgang på 37 prosent mot uke 11 i 2019.

Italia:

I uke 11 ble eksporten av fersk hel laks redusert med 41 prosent til 708 tonn fra samme uke i fjor.

Sjømatrådets statusoppdatering per 16. mars 2020:

Den største og viktigste regionen for norsk sjømateksport er nærmarkedet Europa. I 2019 eksporterte Norge 1,6 millioner tonn sjømat til EU for 68 milliarder kroner, det tilsvarer 59 prosent av den totale sjømateksporten målt i volum og 63 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi.

– Etter at en rekke land i Europa har innført tiltak for å forhindre koronasmitte i befolkningen har store deler av restaurantsegmentet (Horeca) falt bort. Dette medfører en større dreining over mot dagligvare og konsum hjemme. Flere av Sjømatrådets fiskeriutsendinger rapporterer om at matbutikkene fremstår som «noe utplukket», sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

– Den største utfordringen fremover vil likevel være en mulig reduksjon i konsum av norsk sjømat i EU-markedet. Vi vet at over 30 prosent av laksekonsumet i EU skjer i restaurantsegmentet, hoteller og catering (Horeca). Av total norsk lakseeksport utgjør dette segment over 24 prosent av konsumet, sier Aandahl.

– I tillegg til dette vil manglende flykapasitet kunne føre til redusert mulighet for å sende fersk fisk fra Europa til Asia og USA. Det er vanskelig å spå eksakt hvor mye fisk som vil gå til disse regionene, siden fisken må konkurrere om den begrensede kapasiteten med andre varer, som for eksempel maskindeler og medisinsk utstyr, forklarer Aandahl.

– Det går samtidig mot en gradvis normalisering av eksporten til Kina, sier Aandahl.

Sjømatrådets statusoppdatering per 12. mars 2020:

Etter at WHO onsdag erklærte Covid-19 som en pandemi, registrerer vi at flere land iverksetter ytterligere tiltak. Eksempelvis stanser USA all flytrafikk fra Europa til landet fra midnatt fredag i 30 dager fremover, men presiserer at det gjelder mennesker og ikke varer.

USA – stopp i passasjertrafikken vil påvirke sjømateksporten

– USA er avhengig av import av sjømat og 90 prosent av det som konsumeres er importert. Flytrafikkrestriksjonene som ble kommunisert natt til torsdag har skapt stor usikkerhet i det amerikanske markedet, da en stor andel av fersk sjømat transporteres med passasjerfly. I et marked der flyfraktkapasitet allerede er en begrensning vil dette medfører ytterligere utfordringer. Aktørene i markedet frykter at stopp i passasjertrafikken til USA vil føre til økt pris på resterende flyfraktkapasitet. Situasjonen er per nå uavklart og både norske eksportører, amerikanske importører og fraktselskapene jobber nå med å finne løsninger, sier Egil Ove Sundheim, Sjømatrådets fiskeriutsending til USA.

– Konsekvensen kan blir lavere volum av fersk fisk fra Europa til USA. For Norge vil dette trolig føre til en vriding fra ferske til fryste produkter og økt eksport til Europa, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Anslagsvis 64 prosent av laksen som USA importerer fra Europa har norsk opprinnelse. Dette utgjør 73 000 tonn. USA var Norges fjerde største sjømatmarked i 2019 og det nest største vekstmarkedet for sjømat totalt. I 2019 eksporterte Norge 80 000 tonn sjømat til USA for 6,7 milliarder kroner. Anslagsvis 43 000 tonn fersk norsk sjømat for 4,2 milliarder kroner ble fraktet med fly til USA. 97 prosent av dette var laks og ørret.

Uoversiktlig situasjon i Europa

– Covid-19 sprer seg med høy hastighet i Europa. Det er stor usikkerhet knyttet til hvilken effekt Covid-19 vil ha for den europeiske foredlingsindustrien. Situasjonen er foreløpig uoversiktlig og vi ser at ulike land iverksetter ulike tiltak, som igjen kan påvirke etterspørselen totalt sett, sier Aandahl.

Eksporten av fersk laks er særlig utsatt

Hittil i år har vi sett en nedgang i eksporten av fersk laks til enkeltmarkeder som Kina og Italia som er direkte relatert til Covid-19. Samtidig har sjømateksporten i årets to første måneder hatt en svak nedgang på 2 prosent målt i volum og en økning på 15 prosent målt i verdi sammenlignet med samme periode i fjor. For norsk laks har det i samme periode vært en økning på 1 prosent målt i volum og 18 prosent målt i verdi.

– Laks er et robust produkt som godt tåler variasjoner i enkeltmarkeder. Norsk laks er et etterspurt produkt som eksporteres til over 100 markeder verden over. Men slik som situasjonen nå har utviklet seg er det vanskelig å si hvordan dette vil påvirke lakseeksporten fremover, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

– I 2019 var Kina det største vekstmarkedet for norsk laks målt i verdi. Som følge av koronavirusutbruddet ser vi en sterk nedgang i eksporten av spesielt fersk laks til Kina. Hittil i år har eksporten av fersk laks til Kina gått ned med 47 prosent og hele 83 prosent for februar isolert sett. Vi ser imidlertid at laks som ellers ville ha gått til Kina har blitt eksportert til andre markeder. For eksempel har eksporten av fersk hel laks til USA økt med 22 prosent i februar, mens lakseeksporten til Taiwan har økt med 73 prosent, sier Aandahl.

– I 2019 var Italia det åttende største eksportmarkedet for norsk laks målt i verdi. Lakseeksporten til Italia i årets to første måneder viser en volumnedgang på 3 prosent og en verdiøkning på 15 prosent. Dersom vi kun ser på ukesstatistikken for uke 9 og 10 ser vi et markant fall i lakseeksporten på henholdsvis 34 og 24 prosent, sammenlignet med samme uker i fjor. Vi ser imidlertid at laks som ellers ville ha gått til Italia har blitt eksportert til andre markeder i Europa. For eksempel har eksporten av fersk hel laks til Storbritannia økt med hhv 35 og 55 prosent i uke 9 og 10, mens lakseeksporten til Spania har økt med hhv 11 og 18 prosent, sier Aandahl.

Nedgang i fersk laks til Kina

Etter kinesisk nyttår har innbyggerne i Kina blitt oppfordret til å holde seg hjemme. Dette innvirker naturlig nok både på kinesernes dagligliv og konsumvaner, så vel som bearbeidingsinstustrien i Kina. Mens Kina tradisjonelt har vært og fortsatt er et stort marked for bearbeiding av sjømat som blir solgt videre til andre markeder, har vi de siste årene sett et økende konsum av norsk sjømat i Kina. For eksempel går norsk eksport av fersk laks til Kina til konsum i Kina.

– Etter årets to første måneder ser vi en samlet verdinedgang i sjømateksporten til Kina på 21 prosent, og volumnedgang på 22 prosent. For fersk sjømat kan nedgangen direkte knyttes til tiltak som følge av situasjonen med koronaviruset. Nedgangen for fryste produkter kan i mindre grad relateres til koronavirustiltakene i markedene, men er knyttet til fangst og omsetning. De siste ukene har vi sett forsikte steg mot økt aktivitet igjen, sier Victoria Braathen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina.

– Fortsatt gjelder og innføres forsiktighetstiltak som vil legge rammer for handel og dagligliv ettersom markedet er på vei tilbake. For februar ser vi positive tall for fryst torsk så vel som uer og snøkrabbe. Som følge av situasjonen rapporteres det om en utvikling preget av mer hjemmekonsum av fryste sjømatprodukter som selges gjennom dagligvare og e-handels kanaler. De siste ukene viser også tegn til gradvis økt etterspørsel etter laks, sier Braathen.

Nedgang i restaurantsegmentet og økning via retail i Italia

Italia var det niende største eksportmarkedet for norsk sjømat totalt i 2019. Det er særlig norsk laks og konvensjonelle produkter som tørrfisk, klippfisk og saltfisk som er de viktigste sjømatproduktene til Italia.

Etter at Italia ble sterkt rammet av koronavirusutbruddet nest siste helgen i februar, isolerte landets myndigheter mindre områder med utbredt koronavirusutbrudd. Etter hvert ble flere områder og større regioner, f.eks Lombardia også omfattet av restriksjoner og tirsdag denne uken ble det innført restriksjoner for hele landet, i første omgang frem til 3. april.

– Dette innebærer blant annet at landets myndigheter har pålagt restaurantene serveringsrestriksjoner etter klokken 18. Som en følge av dette ser vi at særlig restaurantsegmentet er rammet, mens det rapporteres om økt salg gjennom retail og en økning i matleveringstjenester til hjemmet, sier Trym Eidem Gundersen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Italia.